Hver gang du våkner opp om morgenen blir en hel verden til for deg. For de fleste av oss fremstår denne verdenen som et slags tredimensjonalt rom fylt med farger og lyder, tanker og følelser, objekter og andre mennesker. Denne verdenen, som vi opplever hver dag og som tilsynelatende forsvinner for oss når vi faller i dyp, drømmeløs søvn, er bevisstheten vår. Det har i lang tid vært kjent den på et eller annet vis er relatert til, og muligens også konstruert av, det som foregår inne i hjernene våre. Men akkurat hva bevisstheten har med hjernen å gjøre, det har vi bare så vidt begynt å avdekke.
Hva er bevissthet?
Hva bevissthet egentlig er - eller ikke er - har vært under debatt i lang tid, men så langt virker de fleste forslagene ganske vage, spekulative, og lite testbare. Filosofer er fremdeles uenige om hvorvidt bevissthet kan skilles fra den fysiske verden, mens forskere blant annet diskuterer om bevisstheten best beskrives matematisk, fysisk, biologisk, eller psykologisk. Siden begynnelsen av 1990-tallet har det dukket opp en del utkast til vitenskapelige bevissthetsteorier - komplekse rammeverk som skal forklare bevissthet slik som Einsteins relativitetsteori forklarer gravitasjon. Noen av disse kjemper nå en kamp om hvem som best kan forutse hvilke egenskaper i hjernen som er nødvendige for å generere spesifikke bevisste opplevelser. Håpet er at slike teorier vil hjelpe oss med å forstå sammenhengen mellom fysiske strukturer (som hjernen) og bevisstheten i mennesker og dyr, og kanskje også menneskeskapte systemer. Selv om vi fremdeles er langt unna å ha et endelig svar på hva bevissthet er, så jobber nå forskere og filosofer verden over sammen for å forsøke å finne ut av det.
Hvorfor studere bevissthet?
Det er svært mange grunner for å studere og forstå fenomenet bevissthet bedre. På det filosofiske planet er den tilsynelatende spenningen mellom det fysiske og mentale, det objektive og subjektive, spesielt forlokkende. Bevissthet står også sentralt i mange menneskers etiske rammeverk. Noen mener for eksempel at det kun er vesener med
bevissthet som har moralsk verdi, eller i det minste at vesener med evnen til å oppleve smerte må behandles med ekstra forsiktighet. Leveregler som ber oss handle slik at vi minimerer opplevd smerte, krever som et minimum at vi har en forståelse av hvilke vesener som har bevisste opplevelser i det hele tatt.
I hverdagen bedømmer vi andre menneskers bevissthetsnivå på bakgrunn av deres adferd. Vi antar for eksempel at personer som kan kommunisere, eller respondere på forventet vis til komplekse stimuli, er ved bevissthet. Dessverre viser det seg at vår intuisjon ikke alltid stemmer. Vi har derfor helt konkrete og praktiske grunner for å prøve å forstå hvordan vår bevissthet henger sammen med hjernen. Det finnes situasjoner der selv spesialutdannede leger og klinikere ikke er i stand til å bedømme hvorvidt en person er ved bevissthet eller ikke. Slike situasjoner blir mer og mer vanlige med utviklingen av moderne medisin. Når for eksempel pasienter som har vært utsatt for hjerneskader tilsynelatende våkner opp, men er ute av stand til å kommunisere, ville det være svært nyttig med et verktøy som kan hjelpe oss å forstå om pasienten fremdeles har opplevelser eller ikke. Denne utfordringen har vært sentral for å få støtte til omfattende internasjonale forskningsprosjekter som tar sikte på å løse bevissthetsgåten. Disse prosjektene har allerede ført til en raskere utvikling i teknologier som kan hjelpe leger å forutsi hvorvidt en pasient som tilsynelatende er bevisstløs, i realiteten kan ha bevisste opplevelser.
Grunnene til å studere bevissthet spenner altså bredt. Fra et filosofisk ønske om å forstå vår plass i universet, til et presserende praktisk behov for informerte kliniske avgjørelser.
Bevissthetsforskningen blomstrer i Oslo
Som en del av et voksende forskningsmiljø i Oslo, er mine kollegaer og jeg så heldige at vi får være med å bidra til å avdekke sammenhengen mellom hjernen og bevisstheten. Med professor Johan Frederik Storm i spissen forsøker vi å drive bevissthetsforskningen videre i samarbeid med kolleger fra flere fagfelt, både i og utenfor Norge. I tett samarbeid med Oslo Universitetssykehus utviklet vi en ny metode for å skille våkne pasienter fra pasienter i narkose, kun basert på kliniske målinger av hjernens aktivitet. Vår forskningsgruppe har også gjort vårt for at bevissthetsforskningen representeres i EUs flaggskipprosjekt - the Human Brain Project. Der har vi, i samarbeid med klinikere og hjerneforskere i Liege og Milano, jobbet med å teste dagens ledende vitenskapelige teorier for bevissthet. Nå er vi også i gang med et samarbeidsprosjekt med filosofer og psykologer, støttet av UiO:Livsvitenskap, med mål om å rydde opp i begrepsbruken i feltet.
Det blir spennende å følge utviklingen i bevissthetsforskningen i tiden som kommer. Ingen vet hva vi kommer til å finne ut, men sannsynligvis vil veien til svarene kreve nært samarbeid mellom fagfolk med forskjellig bakgrunn, kompetanse, og kunnskap. Om du ønsker å holde deg oppdatert på hva som foregår på feltet vil jeg anbefale vårt Forum for Bevissthetsforskning, der vi ved ujevne mellomrom inviterer til åpne møter med fremragende forskere, filosofer og leger.
Biografi: Bjørn Erik Juel er født og oppvokst like ved Universitetet i Oslo, der han studerte fysikk, filosofi og biologi, før han reiste til Trondheim for å ta en master i nevrovitenskap. I 2019 fullførte han en doktorgrad innen bevissthetsforskning ved Universitetet i Oslo, der han fremdeles jobber i professor Johan Storms forskningsgruppe.
