Verdensdagen for psykisk helse arrangeres for 28. gang den 10. oktober. Det er et flott initiativ, og gir oss mulighet til å sette psykisk helse og psykiske lidelser på dagsordenen.
Og det trengs. For det er fortsatt mange misforståelser i samfunnet om hva psykiske lidelser er og hvordan de best mulig behandles. Dessuten er det fremdeles knyttet mye stigma til det å bli rammet av en psykisk lidelse.
Psykiske lidelser er et alvorlig samfunnsproblem
Personer med psykiske lidelser rammes av plagsomme symptomer, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. Fortsatt er det dessverre slik at de dør 12-15 år før gjennomsnittet. Alvorlige psykiske lidelser har faktisk større dødelighet enn mange alvorlige kroppslige sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer.
Vi har heldigvis mange behandlingstilnærminger som er effektive. Spørsmålet er imidlertid om vi er villige til å ta de i bruk? Det koster nemlig penger.
Vi ønsker mer investering og bedre tilgang
Temaet for den internasjonale verdensdagen for psykisk helse i år er
Mental Health for All
Greater Investment – Greater Access
Everyone, everywhere
Dette er et viktig tema også i Norge.
Vi tør påstå at forskning på psykiske lidelser er kraftig underfinansiert. Summene til forskning på dette området reflekterer på ingen måte antallet pasienter som rammes. Psykiske lidelser er den sykdomsgruppen som koster samfunnet mest i form av tapt livskvalitet, tapte leveår, behandlingskostnader og produksjonstap.
Når det kommer til behandling evner dessverre ikke helseforetakene å etterleve den gylne regel som sier at psykisk helsevern skal prioriteres sterkere enn somatisk sektor. Vi har hatt en dramatisk nedbygging av sengeplasser. Fra 1998 til 2018 er antall sengeplasser halvert fra 6276 til 3359.
Det burde ikke overraske at mangelen på ressurser i psykisk helsevern fører til dårligere behandling. Nedbyggingen av sengeplasser medfører kortere liggetid og overfylte sengeposter. For lite tid til pasientene bidrar til økt bruk av tvang og mer medisinbruk på bekostning av psykososial behandling. Etter utskrivelse er det større risiko for tilbakefall.
Også polikliniske pasienter rammes av ressurssituasjonen. I en undersøkelse rapporterer psykologer at en av fire pasienter ikke får behandling ofte nok til at den er virksom, og at en av fem pasienter får avsluttet behandlingen før den en ferdig.
Det å komme tidlig til med optimal behandling for psykiske lidelser kan hindre selvmordsforsøk/selvmord og bedre prognosen. Likevel må personer med psykiske lidelser i mange tilfeller gå i månedsvis før de får hjelp. Dette hadde vi aldri akseptert ved kreft eller hjerte-karsykdommer.
Vi trenger kunnskapsbasert behandling
De fleste som får en psykisk lidelse får tilbud om samtaleterapi. Likevel er det tilnærmet helt tilfeldig hvilken type de får, antall timer og i hvilken grad den er kunnskapsbasert. Forskning indikerer at å tilby behandling to ganger i uka er bedre enn en gang i uka. I mange tilfeller har man kun ressurser til å tilby pasienter en konsultasjon hver andre uke.
Å inkludere pårørende når et familiemedlem er rammet av en psykisk lidelse (familiearbeid) vet vi reduserer tilbakefall og hindrer reinnleggelser. Videre forebygger det angst og depressive lidelser hos pårørende. Likevel er dette tilbudet nærmest fraværende i spesialisthelsetjenesten.
For alle, overalt
Skal vi skape pasientenes helsetjeneste må vi faktisk også øke ressursene til psykisk helsevern. I så måte er det internasjonale temaet svært relevant.
Mental helse for alle
Mer investering – bedre tilgang
For alle, overalt
Blogginnlegget er basert på en kronikk i Aftenposten
Verdensdagen for mental helse (WHO)