Medisinbloggen

Rett behandling forebygger selvmord

Skal vi forbedre det psykiske helsevernet handler det ikke bare om penger, men vel så mye om å velge den behandlingen som virker best.

Svart-hvitt foto av deler av et ansikt. Fokus på et trist øye.

Hva må til for å få et liv som er verdt å leve? Illustrasjon: colourbox

Som leder av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging er det en av mine oppgaver å utvikle nye og mer effektive metoder til bruk i forebygging og behandling av suicidal atferd.

En ny sjanse til et liv som er verdt å leve

Selvmord er et stort samfunnsproblem i Norge. Det er ikke et problem vi kan løse bare ved hjelp av nye og effektive behandlingsmetoder – også andre tiltak må til. Men de fleste som dør ved selvmord har hatt en psykisk lidelse på tidspunktet for sin død (1). Og om lag halvparten var, eller hadde nylig vært, i kontakt med psykisk helsevern da de tok sitt eget liv (2).

Vi vet ikke sikkert hvor mange av disse tilfellene som skyldtes svikt i behandlingen og helsehjelpen. Men vi vet at i hvert av disse dødsfallene gikk det tapt en mulighet til å gi et menneske en ny sjanse til å få et liv som er verdt å leve.

Dialektisk atferdsterapi

Psykiske lidelser starter gjerne tidlig i livet. Mange barn og ungdommer rapporterer om angst og depresjon, og forekomsten av selvmordsforsøk og selvskading er alarmerende høy blant de unge. I aldersgruppen under 25 år står selvmord for om lag 25% av alle dødsfall – dette gjør selvmord til den hyppigste enkeltstående dødsårsaken blant ungdommer. Heldigvis har vi lært mye om forebygging og behandling de siste tiårene.

Vår forskergruppe har derfor satset mye på å utvikle nye behandlingsmetoder for suicidale ungdommer.

For noen år siden publiserte vi de første funnene fra en studie som viser at såkalt Dialektisk Atferdsterapi (DBT) gir betydelig raskere og sterkere reduksjon i suicidal og selvskadende atferd enn vanlig god behandling i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) (3).

Et av de nyskapende elementene i DBT er at ungdommer som får denne behandlingen lærer å bruke ferdigheter i å regulere følelser og mestre stress og utfordringer i hverdagen uten å måtte ty til selvskading eller rusmidler.

De gode resultatene av DBT holder seg også flere år etterpå, har senere oppfølgings-undersøkelser vist (4). Dette har naturligvis store konsekvenser for de ungdommene som mottar hjelpen, men også for deres familier.

Er vi for lite opptatt av økonomi?

Psykiske lidelser rammer stadig flere av oss, og er den sykdomsgruppen som gir høyest totale samfunnskostnader (5).

Det viser seg at DBT sparer samfunnet for store summer siden behovet for akuttbehandling og kostbar hospitalisering reduseres. (6).

Jeg synes det er interessant at de publikasjonene som demonstrerer bedring i behandlingsresultater har vakt mye interesse i fagmiljø og massemedia, mens resultatene fra den økonomiske evalueringen blitt forbigått i stillhet. Sjelden har jeg publisert et så lite påaktet vitenskapelig arbeid.

Dette har jeg reflektert en del over. Skyldes det ganske enkelt bare det at jeg som forsker ikke har vært god nok til å formidle betydningen av funnene? Nemlig at menneskelige og økonomiske ressurser alltid er et knapphetsgode, selv i det rike Norge. Og at vi derfor bør være opptatt av å få mest mulig effekt per krone, slik at flere kan få hjelp? Eller kan det skyldes at vi, i det minste innenfor det psykiske helsevernet, ikke tar forholdet mellom kostnad og nytteverdi alvorlig nok?

Sikkert er det i alle fall at ikke alle typer behandling er effektive eller kostnadseffektive nok til å forsvare sin plass i et moderne psykisk helsevern. Men det krever årvåkenhet og vilje i fagmiljøene, blant beslutningstakere og politikere til å kunne ta de nødvendige prioriteringsvalgene. Det kan virke som vi lenge har hatt litt for god råd til å være villige til å ta de valgene. Lange ventelister hos psykologer og psykiatere tyder på at psykisk helsevern trenger utvidete ressurser. Men det handler ikke bare om penger, men også om å gi den behandlingen som virker, og virker best.

Det er krevende tider for mange nå om dagen. Pandemien og dens dramatiske konsekvenser rammer oss alle på en eller annen måte, i en eller annen grad, på både kort og lang sikt. Vi vet enda ikke hvordan og når denne situasjonen kommer til å ta slutt. Vi vet heller ikke hvilke konsekvenser dette vil ha i sin fulle bredde. Personlig er jeg likevel rimelig sikker på én ting; vi kommer til å lære mye av dette.

Koronapandemien viser oss blant annet hvilke enorme samfunnskostnader sykdommer kan påføre oss. Den kan minne oss om tilsvarende enorme kostnader andre folkesykdommer medfører. Kanskje den også kan hjelpe oss til å være villige til å ta kostnadene med i betraktning når vi skal løse problemene som disse sykdommene skaper? Ett er i alle fall sikkert; folk fortjener å få valuta for sine helseskattekroner – det er deres helse det handler om!

Høstskog i tåke. — Illustrasjon: Colourbox

Referanser

Cavanagh, J. T. O., Carson, A. J., Sharpe, M., & Lawrie, S. M. (2003). Psychological autopsy studies of suicide: a systematic review. Psychological Medicine, 33(03), 395–405.
Walby, F. A., Myhre, M. Ø. & Kildahl, A.T. (2018): 1910 døde pasienter: Selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2008 til 2015 – en nasjonal registerstudie. Oslo: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo,
Mehlum L, Tørmoen AJ, Ramberg M, Haga E, Diep LM, Laberg S, Larsson BS, Stanley BH, Miller AL, Sund AM & Grøholt B. Dialectical behavior therapy for adolescents with repeated suicidal and self-harming behavior – a randomized trial. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry 2014 Oct;53(10):1082-91.
Mehlum L, Ramleth R-K, Tørmoen AJ, Haga E, Diep LM, Stanley BH, Miller AL, Larsson B, Sund AM, Grøholt B. Long term effectiveness of dialectical behavior therapy versus enhanced usual care for adolescents with self-harming and suicidal behavior. Journal of Child Psychology and Psychiatry 2019, Volum 60, s. 1112-1122.
Helsedirektoratet (2015). Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015. Oslo: Helsedirektoratet.
Haga E, Aas E, Grøholt B, Tørmoen AJ, Mehlum L. Cost-effectiveness of dialectical behaviour therapy vs. enhanced usual care in the treatment of adolescents with self-harm. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 2018 12:22.