Er det mulig å lage en bevisst robot?

Deep Blue vs. Garry Kasparov

I mai 1997 satt den berømte russiske stormesteren i sjakk Garry Kasparov bøyd over brettet i dyp konsentrasjon. På den andre siden stod datamaskinen Deep Blue. Hvis roboten vant, så var mennesker ikke lenger nummer én i det vi er best på: å tenke. Hvis mennesket vant, så ville det kanskje kjøpe oss et par år til på tronen. Etter seks partier var stillingen 3½–2½, i robotens favør. Dette var første gang en datamaskin slo et menneske i det vi betegner som “the thinking person's’ game”.

Sjakk har ~10^50 lovlige stillinger, altså oppsett av brikker som i prinsippet kan eksistere gjennom spillet. Det er like mange som det er antall atomer i jordkloden. Selv om dette er lang utenfor evnen til en maskin å “løse”, kan X antall trekk fremover i tid regnes ut i sin helhet og vurderes. Dette var hva Deep Blue gjorde mot Garry Kasparov. Terskelen for kunstig intelligens ble dermed løftet.

AlphaGo vs. Lee Sedol

Brettspillet Go, som dukket opp nesten 3000 år før sjakk ble oppfunnet, har hele ~10^170 lovlige stillinger. Det er like mange som antallet atomer i universet, ganget med seg selv (~2^85^2). Denne enorme størrelsesforskjellen tenkte man det var tilnærmet umulig å ‘brute-force’, altså regne på alle variasjoner av, slik som Deep Blue gjorde. Derfor måtte datamaskinen ha intuisjon og kreativitet for å kunne spille.

Det ble sagt at det ville ta minst 100 år, hvis noen gang, før datamaskinen slo de beste i Go, og lenge så det ut som om denne prediksjonen stemte. Så kom det en ny type kunstig intelligens. Denne kunstige intelligensen regnet ikke på løsningen slik de eldre maskinene gjorde. Den så mønstre, litt som mennesker gjør det. Deres arkitektur var bygd på ‘deep learning’ altså kunstige nevrale nettverk som lærer seg å se hva vi ser og abstraherer ut regler og mønstre som så kan brukes for å klassifisere og forutsi det som vil skje.

I 2016 var det igjen duket for et spill for menneske mot maskin. Vår beste Go-spiller, Lee Sedol, skulle spille mot en datamaskin med navnet AlphaGo. Dette var siste skanse. Det var ingen andre spill igjen å ta av. Resultatet av kampen var mindre jevnt enn da Deep Blue slo Garry Kasparov. Lee Sedol måtte gi tapt for AlphaGo, resultatet ble 4-1. Ikke lenge etter knuste maskinen mennesket i det siste dataspillet vi mente fortsatt kunne vise menneskets overlegenhet; Starcraft. Men utviklingen har ikke stoppet der.

Rise Of The Machines

Denne enorme fremgangen i kunstig intelligens har ikke gått upåaktet hen. Filosofer som Nick Bostrom spekulerer i super-intelligensens tidsalder. Ray Kurzweil predikerer året 2045 som tiden da en kunstig intelligens lærer seg å forbedre seg selv og dermed går forbi oss slik som da vi gikk forbi apene, før vi har skjønt hva som har skjedd. Imens satser Elon Musk på å koble oss sammen med datamaskinene før det er for sent.

Filmer som Blade Runner og Terminator har dermed blitt mer og mer aktuelle. Når vil maskinene ta over? Hva slags motiver vil de ha? Kan de faktisk tenke, eller vil de være automater som på tilsynelatende intelligent vis vil gjøre om jorden til binders i jakten på å maksimere en nyttefunksjon?

Drømmer robotstøvsugere om elektriske hybelkaniner?

Til nå har kunstig intelligens vært bedre enn oss mennesker til å løse spesifikke oppgaver. Men selv om en generell og mer menneskelig kunstig intelligens kanskje er vanskeligere å få til enn de siste 30 årenes utvikling kan tyde på, så lurer vi naturligvis på om en slik robot ville vært bevisst. Er intelligens nok?

Mange ledende forskere og filosofer mener at bevissthet er noe helt annet enn intelligens. Men, hva er i så fall den andre ‘magiske’ ingrediensen som må til før en robot er bevisst?  Og vil i så fall dens bevissthet ligne den som mennesker har? Hva vil den føle og tenke? Videre, som sci-fi forfatteren Isaac Asimov undret på, burde robotene i så fall få rettigheter som tenkende og bevisste personer?

Inntil videre ser det ut til at slike spørsmål er høyst teoretiske, da vi ennå ikke har kommet til bunns i det mysteriet bevisstheten er. Men, det jobbes intenst på flere universiteter med å utvikle teorier om hvilke fysiske egenskaper et system må ha for å potensielt være bevisst og tilhørende verktøy som kan “måle” bevissthet. En dag vil vi kanskje få svaret på om det er noen hjemme i robotstøvsugeren vår og hva den eventuelt drømmer om.

Uansett; det er ingen tvil om at maskiner er flinkere enn oss på en rekke områder og allerede har praktiske innvirkninger på oss og samfunnet. Da er det kanskje ikke så viktig om en fremtidig eller nåværende kunstig intelligens er bevisst eller ei, om vi i så fall vil kunne bevise det, og om intelligensen er «menneskelig»? Som Garry Kasparov sa om tapet sitt: - Deep Blue was only intelligent the way your programmable alarm clock is intelligent. Not that losing to a $10 million alarm clock made me feel any better.

Arrangementer:

Spørsmålet om kunstig intelligens og bevissthet ble diskutert i forbindelse med forskningsfestivalen Oslo Life Science Conference 2021. Her legges det særlig vekt på praktisk naturvitenskapelig bevissthetsforskning, basert på eksperimenter og med nyttige resultater for medisin og etikk.

Se opptak av foredragene om bevissthet her: 
Can we make a conscious robot? If so, should we?
Progress in empirical consciousness research - Johan Storm
Disorders of consciousness - Olivia Gossieres
Measuring depth of anesthesia - Dr. Katie Warnaby

Arrangementene var i regi av UiO: Life Science og Conscious Brain Concepts.
For lignende arrangementer, se Forum for Bevissthetsforskning.

Abonner på varsling av nye blogginnlegg