Medisinbloggen

Hvorfor har vi mer benskjørhet i Norge enn i andre land?

I Norge har ca. 300 000 personer benskjørhet. Det er en større andel av befolkningen enn vi finner i andre land.

Håndleddsbrudd er det vanligste bruddet blant benskjøre. Foto: Colourbox

Benskjørhet, eller osteoporose, er mulig å forebygge. Allikevel har benskjørhet ofte blitt sett på som en naturlig del av det å bli gammel.

Antall eldre mennesker i Norge og over hele verden øker, så det er kanskje ikke så rart at det er så mange som «brekker»?

Men hvorfor er vi så mange flere som brekker her i Norge sammenlignet med andre steder i verden?

Benskjørhet i Norge

I Norge, og spesielt på Østlandet og i Oslo, er det flere som brekker i forhold til folketallet enn ellers i verden. Slik har det vært lenge, den høyeste prosentandelen av håndleddsbrudd målt noen gang var hos kvinner i Oslo i 1998 (2).

Noe av årsaken kan være at Oslo er en storby; vi ser flere brudd hos de som bor i storbyer over hele verden sammenlignet med mer landlige strøk. Men også ellers i Norge topper vi verdensstatistikken.

Hvordan studerer vi benskjørhet?

Osteoporose er en sykdom hvor benmassen er for lav, og skjelettet blir derfor porøst og brekker lett. Sykdommen utvikler seg i stillhet; man vet ofte ikke at man er «sprø» før man en dag brekker noe. Det er antatt at ca. 300 000 personer lever med osteoporose i Norge i dag (1).

Fordi vi ikke vet med sikkerhet hvem som har osteoporose, følger vi utviklingen av sykdommen ved å studere antallet som får brudd hvert år. Det vanligste osteoporotiske bruddet er et håndleddsbrudd, mens det mest alvorlige (og dødelige!) er et hoftebrudd, også kjent som lårhalsbrudd.

Hvorfor får noen benskjørhet?

Man kan tenke seg at skjelettet er som en bank. Når man er ung bygges kontoen opp ved hjelp av høyt nok inntak av kalsium, magnesium, vitamin D og andre næringsstoffer, i tillegg til vektbærende trening. Når vi blir gamle bruker vi av beinet i banken. En teori går ut på at noen nordmenn får i seg for lite beinbyggende næringsstoffer i løpet av livet, og dermed har for lite å ta av når de blir eldre.

Selv har jeg allerede i ung voksen alder opplevd å få tre brudd på ulike tidspunkt, og hvor årsaken viste seg å være et for lavt inntak av meieriprodukter på grunn av intoleranse for melkesukker (laktose).

I enkelte familier går benskjørhet i arv, gjerne fra mor. Etniske nordmenn får også oftere osteoporose og brudd enn de med opprinnelse fra andre verdensdeler.

Allikevel har innvandrere som har bodd lenge i Norge flere brudd enn de som bor i hjemlandet. Det ser derfor ut som at det ikke bare gener, men også miljø og livsstil som spiller inn.

Kan vårt klima, kosthold eller livsstil forklare hyppigheten av benskjørhet i Norge?

Ser man på et kart over verden, øker bruddhyppigheten jo lenger nord man kommer.

Mange har knyttet dette opp mot et kjøligere klima med mindre eksponering for sollys, og dermed mindre produksjon av vitamin D i huden. Vitamin D er et av de næringsstoffene som er veldig viktig for skjelettet.

Innad i Norge ser vi derimot ikke en slik gradient, men en lavere hyppighet av hoftebrudd i de kystnære fylkene i nord og vest enn i innlandsfylkene i sørøst (3).

Noe av dette henger sammen med et tøffere vinterklima inne i landet, men det er heller ikke hele forklaringen, for selv om sommeren er det flere brudd i Norge enn det er i andre land.

Kan det hende at nordmenn har et spesielt kosthold, eller at livsstilen vår varierer mellom landsdelene?

En lavere bruddhyppighet blant folk som bor ved kysten taler for at de som tradisjonelt sett har hatt god tilgang til fisk, som jo har et høyt innhold av vitamin D, har lavere risiko for osteoporose.

Kan melk forebygge benskjørhet?

Andre matvarer som er rike på det kalsiumet vi trenger for å bygge bein er melk og melkeprodukter. Paradoksalt nok er forekomst av osteoporotiske brudd høy i Norge og de andre skandinaviske landene til tross for et høyt forbruk av melk, og noen mener at vi får «sprø bein» av å drikke mye melk.

I Sverige har man sett en økt risiko for brudd hos kvinner ved inntak av mye søt melk, men i den samme studien fant man også en lavere risiko for brudd ved høyere inntak av syrnet melk, f.eks. yoghurt og kulturmelk (4).

I amerikanske studier finner man derimot færre hoftebrudd ved inntak av alle typer melkeprodukter, inkludert søtmelk, hos både menn og kvinner (5).

Ofte har risikoen å gjøre med hva du ville ha drukket istedenfor melk (f.eks. hvis du bytter ut cola eller kaffe med melk). Det ser derfor ut som det er noe annet enn selve melkedrikkingen som skiller oss nordmenn fra folk i andre land.

Magnesium i drikkevann kan ha betydning for benhelse

Innholdet av mineraler i knoklene har betydning for styrken i skjelettet. I min doktorgrad undersøkte jeg inntaket av bein-gunstige mineraler som kalsium og magnesium fra drikkevannet vårt. Vann er noe vi får i oss hver dag gjennom hele livet.

Vi så at i de områdene i Norge hvor innhold av magnesium (men ikke kalsium) i drikkevannet er høyest, er det færre hoftebrudd hos både menn og kvinner (6).

I andre land, for eksempel i Nederland, hvor hoftebruddhyppigheten er omtrent halvparten så høy som vår, henter de stort sett drikkevannet sitt fra grunnvann som har et naturlig høyt innhold av magnesium, uten at vi kan si med sikkerhet at det er årsaken til forskjellene mellom Norge og Nederland.

Benskjørhet kan behandles med medisiner

I Norge har vi et lavt forbruk av medisiner mot osteoporose, selv hos de som har blitt diagnostisert med sykdommen. Ikke mange vet at vi kan effektivt behandle osteoporose med medisiner, og dermed forebygge brudd.

Det er fremdeles mye vi ikke vet om årsakene til benskjørhet

Vi kan dessverre ikke peke på én årsak til at vi i Norge har mer benskjørhet enn i andre land. Mest sannsynlig er det flere ting som spiller inn.

Jeg har nevnt forskjeller i klima, kosthold og inntak av mineraler gjennom drikkevann. Også andre ting, som bruk av osteoporosemedisin kan ha betydning.

Allikevel er det mange mulige årsaker som vi fortsatt ikke har studert godt nok, for eksempel betydningen av mage-tarm helse.

Det positive er at hyppigheten av hoftebrudd i Norge nå ser ut til å gå ned, i motsetning til i noen andre land som Kina, hvor den øker.

Skjeletthelse er viktig gjennom hele livet

Bitter av erfaring passer jeg nå på å få i meg nok beinbyggende næringsstoffer hver dag, og tar en enkel røntgenmåling hvert 5 år. Skjeletthelse ikke er noe man må begynne å tenke på når man blir gammel, men noe vi alle må ta på alvor gjennom hele livet, og det gjelder nok spesielt oss nordboere.

Kilder: