Ressursene i helsesektoren består av menneskene som jobber der med deres kunnskap og erfaring, utstyret som brukes, bygningene, medisinene og annet som må til. Vi som driver med helseøkonomisk forskning, er opptatt av hvordan ressursene i helsesektoren kan brukes best mulig og av hvordan ulike organisasjons- og finansieringsmåter bidrar til å gjennomføre en slik bruk av ressurser. Dette kaller vi en helseøkonomisk tenkemåte
Hvordan prioritere helsetjenester?
Norge var tidlig ute med å lage systemer for å prioritere ressurser i helsesektoren. Stortinget har bestemt at det er tre kriterier som skal vektlegges. Det er behandlingens effekt, behandlingens kostnad og sykdommens alvorlighet (hvordan går det med pasienten hvis han ikke får den aktuelle behandlingen).
Rimelig behandling som har stor effekt på alvorlige sykdommer skal prioriteres høyt, mens dyre behandlinger for lite alvorlige sykdommer som i tillegg virker dårlig, skal ikke finansieres av det offentlige helsevesen.
Beslutningsforum bestemmer
Beslutningsforum bestemmer hvilke behandlinger og medisiner som skal finansieres over de offentlige budsjettene til spesialisthelsetjenesten. Beslutningsforum består av de administrerende direktørene for de fire regionale helseforetakene. For å sikre at beslutningene er i samsvar med prioriteringsreglene beskrevet over, trengs informasjon om alle disse tre størrelsene.
Modeller for godkjenning av ny behandling
For nye behandlinger har man ufullstendig kunnskap om både sykdommenes alvorlighet og behandlingens kostnad og effekt. For å kunne anslå hva som vil skje, må vi bruke modeller. Det trengs både anslag på langsiktige helse-effekter og kostnader. Sett at en ny medisin er dyr, men at den kan forhindre eller utsette dyre behandlinger i framtida. Fordi den er ny, er det ingen som vet i hvor stor grad framtidige kostnader faktisk blir unngått. Det må derfor gjøres anslag basert på modeller og for slik modellering spiller helseøkonomer en sentral rolle.
Hvordan sørge for god ressursbruk i helsetjenestene?
Når det er tatt beslutning for hvordan ressursene i helsesektoren skal prioriteres, må vi finne ut hvordan vi best kan sørge for at planene blir til handling. Beslutningsforum bidrar også her, men måten tjenestene blir finansiert på spiller også inn. Finansieringen påvirker både om ønskede prioriteringer blir iverksatt og om de tjenestene som blir levert, blir levert med minst mulig bruk av ressurser. Da trenger vi kunnskap om egenskapene ved ulike finansieringsmåter.
Hvordan fungerer finansieringen av helsetjenester?
Når vi har undersøkt hvordan egenbetaling påvirker bruken av helsetjenester, ser vi (ikke overraskende) at egenbetaling medfører mindre bruk av helsetjenester og størst reduksjon for dem med dårlig råd. Det kan komme i konflikt med prioriteringsreglene. Vi undersøker også om måten sykehusene blir finansiert på, bidrar til at ressursene brukes effektivt og til at de pasientene som skal prioriteres øverst, får behandling først. I Norge er sykehusene delvis finansiert ved et fast budsjett og delvis ved betaling per behandling. Størrelsen på betalingen som et sykehus mottar for en behandling, avhenger av hvor mye behandlingen i gjennomsnitt er beregnet å koste. Undersøkelser jeg har gjort sammen med andre forskere viser at betaling per behandling oppmuntrer til effektivitet, altså en god bruk av ressurser.
Andre undersøkelser har funnet at hvor mye sykehusene gjør av en behandling, avhenger av hvor mye de får betalt for den. Det kan være uheldig for prioriteringen hvis noen behandlinger er for godt betalt, mens andre er for dårlig betalt. En best mulig finansieringsmåte vil være en avveining mellom å oppmuntre til effektivitet og oppmuntre til riktige prioriteringer. Hvordan denne avveiningen faktisk skal være, blir nå vurdert av regjeringens Sykehusutvalg.
Vi forsker på helseøkonomi og fastlegeordningen
Ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) er vi engasjert i flere helseøkonomiske prosjekter som dreier seg om fastlegeordningen. Et av dem evaluerer forsøk med primærhelseteam, der team av sykepleiere og fastleger tar hånd om oppfølgingen av pasienter med kroniske sykdommer. Det er utarbeidet egne finansieringsmåter og organisasjonsmåter for legekontor med primærhelseteam. Om dette blir en viktig måte å organisere helsetjenestene på i Norge, vil blant annet avhenge av hva evalueringen viser.
Forskere fra hele verden kommer til Oslo
I juli vil 700 helseøkonomer fra hele verden samles i Oslo til European Health Economics Association Conference 2022 for å diskutere tema som finansiering av fastleger, effekter av egenbetaling på bruk av legemidler, hvordan digitale helsetjenester best kan finansieres og hvordan man best kan finansiere framtidens helse- og omsorgstjenester for de eldre. Den helseøkonomiske forskningen som presenteres på konferansen, bidrar til at vi får styringsordninger som gir mer helse for pengene til dem som skal prioriteres.
Andre blogginnlegg om lignende tema
