Vi lever nå i en unik tid i historien. Vi bruker i gjennomsnitt fem–seks timer foran skjermen per dag, og vi sjekker mobilen 150 ganger per døgn. Vår livsstil som stillesittende skjermtittere står i sterk kontrast til våre forfedres tilværelse. Dersom vi zoomer ut på menneskehetens historie, har vi brukt aller mest tid på å være jegere og samlere, en livsstil preget av høy fysisk aktivitet og mye speiding.
Dette vil vi neppe tilbake til, men det gir et perspektiv på hvordan både kropp og sinn stilles overfor et gedigent tilpasningsarbeid til det moderne samfunnet. En av tilpasningene er nettopp øyets respons på mye skjermbruk.
Det har utvilsomt sine fordeler med fleksibel møtevirksomhet, men alle kan nok kjenne seg igjen i det å bli sliten i øynene etter åtte timer foran skjermen. På slutten av dagen begynner øynene å varsle med en irriterende svie, og ditt svar blir konstant blunking og gnikking i øynene.
Hvorfor får vi tørrere øyne av å se på skjermen?
Heldigvis har vi en tårefilm som beskytter og smører øynene våre. Mange tenker kanskje at den består av en enkel skvett med vann, men nei, tårefilmen er organisert i lag. Den ligger som en sandwich med følgende lag fra innerst til ytterst: slim, vann og fett (noen ganger omtalt som to lag: slimvann og fett). Dersom noen av disse lagene feiler, får vi en ustabil tårefilm. En ustabil tårefilm fører til en kronisk betennelsesreaksjon. Vi opplever det hele som tørre, røde øyne.
Den aller vanligste årsaken til tørre øyne er at det ytre fettlaget ikke holder mål, og dermed vil tårefilmen lettere sprekke og fordampe. For å hindre dette, er det viktig at vi blunker regelmessig, slik at tårefilmen kan fornyes med et jevnt fettlag.
Når vi ser på skjermen blunker vi sjeldnere enn normalt, og vi får sprekker i tårefilmen og følgelig tørre øyne. Selv om løsningen er enkel – å blunke oftere – er det lett å glemme. Derfor trenger vi en huskeregel for å gi øynene våre en pause: 20-20-20-regelen. Hvert 20. minutt bør du se vekk fra skjermen i 20 sekunder, helst på et punkt 20 meter unna.
Er blått lys fra skjerm farlig for øynene?
Et rykte som florerer på nettet, er at blått lys fra skjermen er farlig for øynene. Parallelt med den voksende frykten, vokser et marked for kostbare antiblålys-briller. Det store spørsmålet blir: Er blått lys farlig?
Aller først bør det presiseres at solen er den største kilden til blått
lys. Dersom vi virkelig var redde for blått lys, måtte vi gått rundt med gule briller hele tiden. Det gjør vi ikke.
Faktisk har blått lys en positiv effekt: Det hemmer søvnhormonet melatonin. Når vi går til jobben i morgensolen blir vi altså mer våkne.
Fordelen med solens utstråling av blått lys er at den varierer gjennom døgnet, og spiller på lag med døgnrytmen. Når det er mørkt, kan melatoninet få svirre fritt. Ulempen med mobilskjermens utstråling av blått lys er altså at det ofte skjer i utakt med solen.
En sjekk på mobilen før vi legger oss kan rett og slett gjøre oss lys våkne. Så, vi bør alle tenke på skjermhygiene.
Vi kan også benytte fordelene av blått lys ved en daglig dusj av morgensol. Samtidig må vi huske på at lyset fra solen også har et visst skadepotensial på øynene: UV-lyset øker risikoen for både grå stær og aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Det kan også gi en knute av arrvev på øyets overflate, såkalt pterygium.
Igjen er løsningen ganske enkel: Bruk et par gode solbriller når du er ute i solen. Og skal du på solbrilleshopping – husk å sørge for at de har god UV-beskyttelse. Hvis solbrillen er merket med CE., betyr det at den innfrir de helsemessige kravene som stilles for et effektivt UV-filter.
Dagens store solbrillemarked minner om at noe ved øynenes livsvilkår faktisk har blitt bedre med årene. Det sies at de aller første solbrillene ble laget i Kina på 1200-tallet, og man kan lure på hvordan de beskyttet øynene sine før det.
Kanskje samvittighetsfull bruk av freshe solbriller kan være det moderne menneskets avlat til slitne øyne.
