Vi vil hjelpe immunforsvaret med å oppdage kreftceller

Det finnes faktisk et protein som hjelper kreftceller med å gjemme seg for immunceller. Det vil vi ha en slutt på.

Tegning av kreftceller til venstre og immunceller til høyre. Kreftcellene produserer AHR og er derfor dekket av en gul sky som gjør at immuncellene ikke ser dem. Immuncellene sier: Hvor er kreftcellene? Jeg vet ikke. Jeg gidder ikke lete etter dem lenger.

AHR er et protein kreftceller kan bruke til å gjøre seg usynlig for immunforsvaret. Illustrasjon: Jason B. Matthews/Biorender

Før en normal celle blir til en kreftcelle går den gjennom et komplekst sett av hendelser. Arvestoffet i cellen får mutasjoner, cellen endrer hvilke gener den faktisk tar i bruk og immunforsvarets evne til å bekjempe denne kommende kreftcellen forandrer seg. 

Kreftceller er flinke til å gjemme seg

Det er velkjent at immunforsvaret vårt kan beskytte oss mot kreft ved å gjenkjenne og ødelegge ondartede celler. Det forutsetter at immunforsvaret oppdager at det er noe galt med cellene, og at det evner å angripe. 

For at kreftceller skal få vokse må de snike seg under radaren til immunforsvaret, eller hemme det. «Vellykkede» kreftceller utvikler derfor en rekke måter å unngå immunforsvaret på. 

I denne duellen kan vi som skal behandle kreftsykdom blande oss inn.

Vi forsker på et protein som regulerer immunforsvaret

Arylhydrokarbonreseptoren (AHR) er et protein som påvirker hvor skadelige en del miljøgifter er.  Proteinet var derfor mest av interesse for dem som studerer miljøgifter, og potensialet innen medisinsk behandling ble i stor grad ignorert. 

Ny forskning har imidlertid avslørt at AHR er med på å endre immunforsvaret, spesielt i betennelsesreaksjoner. 

AHR demper betennelser

Generelt bidrar AHR til å dempe betennelse og forhindre at immunforsvaret blir overaktivert. Dette kan være både en fordel eller en ulempe.

I tarmen hjelper AHR til med å opprettholde et sunt tarmmiljø ved å redusere betennelser. Siden mange tarmsykdommer skyldes uønskede betennelsesreaksjoner har forskerne fattet interesse for AHR. 

Kanskje kan vi behandle inflammatorisk tarmsykdom ved å øke AHR-aktiviteten?

I kreftbehandling er ikke denne immundempende evnen nødvendigvis positivt. Vi ønsker heller at immunforsvaret skal være mer aktivt, og drepe potensielle kreftceller. Vi kan si at AHR hjelper kreftceller med å "gjemme seg" fra immunforsvaret og gir dem dermed muligheten til å vokse og spre seg. 

Hva da om vi bevisst går inn og demper aktiviteten til AHR? 

Kan redusert AHR-aktivitet hjelpe immunforsvaret å finne kreftceller?

Vi ønsker å redusere aktiviteten til AHR slik at immunforsvaret blir bedre til å gjenkjenne og drepe kreftceller. 

Tegning av kreftceller til venstre og immunceller til høyre. Kreftcellene produserer ikke AHR og den gule skyen er borte. Immuncellene oppdater kreftcellene. De sier: Se, kreftceller. Fy! Angrip!
Kretfceller som ikke produserer AHR blir lettere oppdaget av immunforsvaret. Illustrasjon: Jason B. Matthews/Biorender

I et prosjekt som nylig fikk finansiering av Norsk forskningsråd skal mitt forskerteam fastslå om hemming av AHR, alene eller i kombinasjon med dagens behandlingsmetoder, reduserer vekst og progresjon av brystkreft. Disse studiene kan føre til nye behandlingsalternativer for brystkreftpasienter og andre kreftsyke.

Fra toksikologi til kreftterapi

Den terapeutiske bruken av AHR, et protein knyttet til miljøgifter, var nesten ukjent for 25 år siden. Nå har proteinet blitt viktig i forskning på behandling av både kroniske inflammatoriske sykdommer og kreft. Dermed kan et protein som historisk sett har vært studert i forbindelse med miljøgifter bli et viktig våpen i kampen mot kreft.

Andre blogginnlegg om lignende tema

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: kreft, immunforsvaret, celler Av Jason Bruce Matthews
Publisert 12. jan. 2022 10:15 - Sist endret 11. aug. 2023 14:20
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Er du forsker hos oss og ønsker å skrive for Medisinbloggen?
Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her