Antibiotika dreper bare bakterier. Virusinfeksjoner, derimot, og dem er det mange av, kan ikke kan behandles med antibiotika. Og om vi skulle få antibiotika likevel vil det ikke hjelpe oss. Noen ganger må vi akseptere at det er «bare et virus», og at vi må vente mens kroppen fjerner viruset selv.
De fleste luftveisinfeksjoner skyldes virus
Infeksjoner i luftveier kan skyldes bakterier, sopp eller virus. De aller fleste infeksjonene i de øvre luftveiene skyldes virus, og vi vet nå at dette gjelder de fleste infeksjonene i de nedre luftveiene også. Likevel er luftveisinfeksjonene verstingen i klassen hva angår antibiotikabruk.
Mange av symptomene vi får ved en luftveisinfeksjon er ganske like, enten det er virus eller bakterier som står bak. Det er derfor vanskelig å vurdere om det man står overfor er en bakterieinfeksjon, som vil bedres av antibiotika, eller ikke.
Når infeksjonen faktisk skyldes bakterier, vil antibiotika kunne være både viktig og riktig. Men i de tilfellene hvor det skyldes virusinfeksjon vil antibiotika være unødig. Antibiotika kan til og med være skadelig.
Unødvendig bruk av antibiotika bidrar til økt antibiotikaresistens
I likhet med de fleste legemidler, har antibiotika både virkning og bivirkning. Men legemiddelgruppen antibiotika kommer med enda en utfordring: antibiotikaresistens. Unødig bruk er en av hovedårsakene til antibiotikaresistens, som Verdens helseorganisasjon definerer som en av verdens ti største folkehelsetrusler.
Gir legene antibiotika ved virusinfeksjoner?
For å undersøke og belyse feil bruk av antibiotika studerte vi antibiotikabruken ved Sykehuset Østfold i tidsperioden 2015-2018. Pasientgruppen vi så på var voksne pasienter som ble innlagt med luftveisinfeksjon og som hadde funn av virus i luftveisprøvene. Pasienter hvor det i tillegg ble gjort funn av mulig bakteriell infeksjon ble ekskludert fra studien.
Vi delte pasientene med virusinfeksjoner inn i to grupper, avhengig av om de ble behandlet med antibiotika eller ikke. 76 prosent av pasientene mottok behandling som gis ved bakteriell infeksjon.
Pasientene som fikk antibiotika skilte seg fra dem som ikke fikk det på flere områder:
- De hadde høyere grad av det vi kaller samsykelighet/komorbiditet. Det vil si at de i større grad led av andre kroniske lidelser forut for innleggelsen enn gruppen hvor det ikke ble gitt antibiotika.
- De hadde høyere grad av betennelser i kroppen, målt som stigning i C-reaktivt protein (CRP) og hvite blodlegemer.
- De hadde hyppigere behov for mer omsorg som opphold på overvåknings- og intensivavdeling
Det var ingen forskjell i dødelighet mellom de to gruppene.
For mange pasienter får bredspektret antibiotika
Ved gjennomgang av de antibiotiske midlene som ble gitt fant vi at det i de fleste tilfellene var gitt smalspektret antibiotika i form av penicillin.
Det som var bekymringsverdig, var at det i 40 prosent av tilfellene var gitt et antibiotisk middel som er på Verdens helseorganisasjons liste over antibiotika som er ekstra skumle med tanke på resistens.
Vi fant altså at det er rom for forbedring i valg av antibiotisk behandling til denne pasientgruppen. Dette gjelder for hvor mange av pasientene som skal ha antibiotika, men også hvilken type antibiotika som benyttes.
Bruk av bredspektrede antibiotiske midler er uheldig for utvikling av resistens, men også for den enkelte pasient med tanke på bivirkninger som følge av unødig omfattende behandling.
Forhøyet CRP og endringer på lungerøntgen er ikke bevis på bakteriell infeksjon
I vår undersøkelse så vi etter faktorer som kanskje har betydning når legene avgjør å startet opp behandling med antibiotika.
Vi fant at funn av forandringer på røntgen av lungene, samt økt nivå av C-reaktivt protein (CRP >100 mg/L) var de faktorene som i størst grad hang sammen med oppstart av behandling med antibiotika.
Det er uheldig fordi virus-lungebetennelse også vil kunne gi endringer på røntgenbilde av lungene, og virusinfeksjon kan føre til forhøyet CRP-nivå. Disse funnene kan ikke alene brukes som bevis for bakteriell infeksjon.
Antibiotika ble gitt også etter funn av virus
Pasientene som mottok antibiotika fikk kurer med gjennomsnittlig varighet på syv dager.
I kun 16 prosent av tilfellene ble behandlingen stoppet kort tid etter at det forelå svar om virusinfeksjon. De fleste mottok behandling fem dager eller mer etter at dette svaret forelå.
Dette tyder på at prøvesvaret om virusinfeksjon fikk liten betydning for legenes vurdering av behandlingen.
Pasientene som fikk antibiotika lå lenger på sykehus
Pasientene i vår undersøkelse lå i gjennomsnitt på sykehus i 4 dager. Vi observerte at pasientene som mottok antibiotisk behandling lå på sykehuset i gjennomsnitt 2,24 dager lengre enn pasienter som ikke mottok slik behandling. Denne forskjellen så vi selv om vi tok høyde for alder, kjønn og kroniske lidelser i de to gruppene.
Tilfeller hvor antibiotisk behandling gis unødig, og forlenger sykehusoppholdet ytterligere, er uheldig både fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, og for den enkelte pasient.
Antibiotikabruken bør reduseres
Undersøkelsen viser et overforbruk av antibiotika hos pasienter innlagt med luftveisinfeksjon forårsaket av virus. Vi så at antibiotikabehandlingen medførte lengre sykehusopphold, og at behandlingen sjeldent ble stoppet til tross for svar på virusprøven.
Vi mener derfor det er rom for forbedring av behandlingen. Redusert antibiotikabruk vil ikke bare føre til bedre tilpasset behandling og kortere sykehusopphold, men også til å bremse den galopperende resistensutviklingen.
Her kan du lese mer om antibiotika og riktig bruk.
Referanse
Antibiotic Consumption in a Cohort of Hospitalized Adults with Viral Respiratory Tract Infection
