Køen av folk som trenger helsehjelp er lang. De aller fleste av oss har stått i en helsekø selv eller kjenner noen som har det.
Digitale helsetjenester som gjøres tilgjengelig over internett kan avlaste køene og gi god helsehjelp. Du kan selv oppsøke tjenestene når du trenger det, der du er. Du bruker det teknologiske hjelpemiddelet du ønsker, det være seg mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin.
Helseapper kan inneholde alt fra skriftlig informasjon til videoer og lydfiler og de er tilpasset ulike brukere. De kan brukes av deg som for eksempel trenger en psykolog, sykepleier eller lege. De digitale tjenestene kan benyttes alene som en form for avansert selvhjelp eller kombineres med tradisjonell kontakt med helsepersonell.
Helseapper kan supplere menneskelig kontakt, men de kan også gi noe mer og annet. De kan være spesielt gunstige hvis du opplever problemet ditt som skambelagt, eller hvis du synes det er vanskelig å forholde deg til nye mennesker og stole på dem. Et digitalt verktøy kan gjøre det lettere å få hjelp og få sin stemme hørt, men uten de kompliserende faktorene som en menneskelig relasjon kan gi.
Er informasjonen i helseappene kvalitetssikret?
I en tid der nesten alle har tilgang til internett er medisinsk informasjon lett tilgjengelig. Det vrimler av helseapper på Google Play og i App Store og det kan synes som om det å tale helseappenes sak er å slå inn åpne dører.
Men hvordan vet du om det du finner er god informasjon og hjelp? Det er ingen kvalitetssikring av appene du laster ned på telefonen din. Samtidig er det heller ikke nødvendigvis slik at den informasjonen eller rådene du får der harmonerer med den behandlingen eller hjelpen du får av helsetjenestene forøvrig.
Samtidig som ikke-kvalitetssikrede helseapper florerer jobber forskere verden over med å utvikle helseapper av bra kvalitet, tilpasset den enkelte og basert på oppdatert kunnskap innen forskjellige medisinske spesialiteter. Hvorfor ser vi ikke flere helseapper som en mer integrert del av helsetjenestene?
Helseapper kan gi god informasjon, og de kan også gi deg råd, veilede deg og gi deg en form for digital samtaleterapi. Gode e-helsetjenester vil kunne avlaste legekontorene og behandlingskøene til psykologer, og være tilgjengelige når menneskelige fagpersoner ikke er det.
Alle med internettforbindelse får tilgang til den samme behandlingen, når som helst og hvor som helst. Det er nyttig i et langstrakt land som Norge med en uttalt distriktspolitikk.
Ny teknologi møter ofte motstand
Noen er fortsatt skeptiske til å bruke digitale intervensjoner for helseformål. Hvilke innvendinger er vanlige?
- Ett argument er at mennesker trenger mennesker, ikke ny og kanskje skremmende teknologi. Men ser vi tilbake på historien finner vi at vi mennesker etter hvert venner oss til teknologi, selv om den i begynnelsen virket overveldende. Skrivemaskiner, kalkulatorer, telefoner og datamaskiner var alle teknologiske nyvinninger da de kom. De er for lengst integrert i våre personlige og profesjonelle liv. Helseapper er bare neste steg. Med tiden kan de tenkes å avlaste og forbedre livene våre på samme måte som andre teknologiske fremsteg har gjort.
- Et annet argument mot e-helsetjenester er at mennesker fortsatt er best på behandling og veiledning. Men det er ikke alltid sant. Allerede i 2008 ble det publisert en artikkel som viste at digitale intervensjoner i gjennomsnitt kan være like effektive som ansikt-til-ansikt terapi (Barak et al., 2008). I min egen forskning har jeg også sett tilfeller hvor personer har fått bedre hjelp av en helseapp enn av et menneske, fordi det ikke finnes noen på den andre siden som kan dømme deg eller bli skuffet – prosessen er dermed helt og holdent din (Holter et al., 2019).
- Selv etter å ha tatt hensyn til punktene over kan noen argumentere for at visse behov allikevel er best møtt av mennesker. Det verken vil eller kan jeg argumentere imot, for det er helt sant. Og da er de tradisjonelle helsetjenestene der. Men dersom digitale helsetjenester tas i bruk på de områdene der de gir like god eller bedre hjelp, vil vi frigjøre de menneskelige ressursene så de kan brukes der de trengs mest.
- En fjerde innvending mot e-helsetjenester er at de vil egne seg best for personer med mildere symptomer og ikke så alvorlige plager. Det er imidlertid ikke gitt, med tanke på at for noen kan slike programmer gi bedre hjelp enn et menneske. Denne innvendingen må derfor undersøkes vitenskapelig, og her er kunnskapen foreløpig usikker. Én systematisk gjennomgang av studier med barn og unge fant at når det gjaldt angst virket helseapper bedre for de med milde symptomer enn for de mer alvorlige symptomer, men de fant ingen slik forskjell når det gjaldt depresjon. Det trengs dermed mer forskning for å fastslå om alvorlighetsgrad har noe å si. Men uansett om det skulle vise seg at e-helse-programmer er bedre egnet for noen grupper enn andre, er det store grupper som ville kunne dra nytte av denne formen for helsehjelp.
E-helsetjenester vil kanskje ikke være nyttige for alle, men det forventer vi ikke av andre helsetjenester heller. E-helsetjenestenes fordel er at de kan være svært kostnadseffektive og allment tilgjengelige i de situasjonene der de kan bidra. Det trenger man ikke være en ung teknologioptimist for å erkjenne. De er verktøy, som andre verktøy, og kan fylle en viktig rolle i dagens helse- og velferdssystem.
Helsevesenet må tilrettelegge for e-helsetjenester
Det er en slags ironi i at det er et stadig økende behovet for forebygging, behandling og rehabilitering, samtidig som et stadig voksende forskningsfelt utvikler e-helsetjenester for forebygging, behandling og rehabilitering – og likevel finner ikke disse programmene veien ut til pasientene.
Det trenger ikke å være sånn. Men jeg ser tre viktige utfordringer som må håndteres for at e-helsetjenestene kan bli allment tilgjengelige.
Vi trenger mer forskning
For det første: Vi trenger mer forskning på hvordan e-helsetjenester virker og under hvilke omstendigheter. Det utvikles stadig nye programmer for stadig nye forskningsprosjekter, og mens noen virker svært godt, har andre mindre effekt. Det forskes dessverre for lite på hva som virker, på hva som er de virksomme elementene i de gode e-helse-programmene. Her trenger vi mer kunnskap så vi vet hvor vi skal starte når vi skal utvikle nye tjenester med høy kvalitet.
Appene må brukes også etter at forskningsprosjektene er avsluttet
For det andre: Programmer utviklet gjennom forskning må brukes i klinisk praksis også etter at forskningsprosjektene er avsluttet. Forskningsprosjekter har en sluttdato og forskeren må kanskje videre til et annet prosjekt. Som regel blir programmet lagt dødt idet forskningsfinansieringen tar slutt. Det er per i dag ingen gode systemer for å videreføre slike tjenester, selv om det ville kostet minimalt å gjøre det når tjenesten alt er utviklet. Her er med andre ord «infrastrukturen» mellom forskning og pasientbehandling for svak. Det bør etableres et system for å vurdere e-helsetjenester utviklet gjennom forskning som kan føre disse videre og inn på sykehusene eller fastlegekontorene også etter at forskningsprosjektet er avsluttet, slik at flere pasienter kan få glede av dem.
Hvilke oppgaver skal helseappene hjelpe oss med
Til slutt: Vi må øke kunnskapen og bevisstheten om hvordan e-helsetjenester kan passe inn i hverdagen, for både helsepersonell og pasienter. Hvilken del av «jobben» skal digitale verktøy ta, og hva skal overlates til menneskelige profesjonelle? Når vil programmet gi best hjelp, og når trengs det et menneske? I hvilke sammenhenger vil digitale intervensjoner fungere bedre som del av hjelpen man får fra for eksempel lege eller psykolog, og når vil den beste hjelpen være gjennom programmet alene? Kan det være hjelpen man får fra lege eller psykolog vil bli bedre dersom behandlingen inkluderer digitale verktøy? Å finne svarene til slike spørsmål vil hjelpe oss med å forstå hvordan helseapper best kan styrke det totale helse- og velferdstilbudet som gis.
Mer forskning er med andre ord nødvendig for å optimalisere bruken av e-helsetjenester i helse- og omsorgssektoren, men også en samordning av det arbeidet som allerede gjøres, og politisk vilje og ressurser til å forenkle veien fra forskerens kontorpult og ut til deg og meg.
E-helse er fremtiden
Helsekøene er lange og det krever mye ressurser å møte det store behovet for forebygging, behandling og rehabilitering. Leger, forskere, politikere og andre interessenter bør gå sammen for å løse de utfordringene som forsinker bruken av e-helsetjenester.
Digitale tjenester kan, og bør, spille en viktig rolle i helsearbeid og velferd.
Les mer
Helseapper på smarttelefon og nettbrett vil revolusjonere helsetjenestene.
