Allergi er en overømfintlighet for enkelte stoffer. Et velfungerende immunsystem skal normalt sett ikke reagere på ufarlige stoffer i omgivelsene våre, så vanligvis reagerer vi ikke på pollen, mat, midd og ulike pelsdyr. Men av og til trår immunsystemet feil.
Rundt 25-30 prosent av oss har minst én allergisk sykdom. Det kan være i form av «høysnueplager», astma, atopisk eksem eller matallergi. Mens eksem og matallergi er vanligst hos de minste barna, rammer allergiske luftveissykdommer (astma, allergisk rhinitt/høysnue) vanligvis større barn og voksne. De fleste har milde symptomer eller plager som er relativt enkle å behandle, mens andre kan ha mye plager, forverringer og stor sykdomsbyrde.
Matallergier er reaksjoner som oppstår relativt kort tid etter du har spist, og som kan gi alt fra lett kløe i munnen til allergi-sjokk. Personer med matallergi må vanligvis unngå matvaren for å hindre alvorlige reaksjon.
Matallergier er ekstra utfordrende å diagnostisere og forholde seg til. Kyndig utredning er helt avgjørende.
Du kan ha en "positiv" allergitest uten å være allergisk
En vanlig misforståelse er at en allergitest alene kan gi svar på om man er allergisk eller ikke. Så enkelt er det ikke.
Med allergitest snakker vi vanligvis om en blodprøve eller en «prikktest». Prikktesten måler om huden reagerer på stoffer som prikkes inn i den. Begge typene tester skal vise om du har det vi kaller allergiantistoffer (IgE) mot et eller flere stoffer. De ulike stoffene vi kan reagere allergisk på kalles allergener.
Har du en positiv allergitest er du det vi kaller allergisk sensibilisert. Men det betyr likevel ikke at du må reagere på allergenet og være allergisk. Du kan ha IgE antistoffer uten å være allergisk.
For eksempel: allerede ved tre måneders alder har ca 7 prosent av oss utviklet IgE mot allergener, i all hovedsak mot matvarer. Mange av disse tåler fint matvarene, til tross for IgE antistoffene.
Mens rundt 20 prosent eller mer av den voksne befolkningen har IgE antistoffer mot matvarer, og omtrent like mange oppgir å være allergiske til en eller flere matvarer, kan reaksjoner på mat dokumenteres hos kun 2-3 prosent.
Mange med en «positiv allergitest» tåler maten fint, og da det ikke verken nødvendig eller hensiktsmessig å unngå matvaren.
En «positiv allergitest» kan derfor ikke brukes alene til å diagnostisere allergi, kun til å bekrefte funn av IgE antistoffer mot allergener.
Høyere nivå av IgE mot et allergen øker sannsynligheten for at du har allergi mot det allergenet. Det er likevel en myte at høyt nivå av IgE tilsier alvorlig allergi. Allergitesten sier ingenting om alvorlighetsgrad.
Allergi er en reaksjon som gir symptomer
Allergiske reaksjoner er symptomer fra ulike organer. De reagerer på allergener som er koblet til IgE antistoffer og trigger immunsystemet.
Luftveissymptomer vil typisk være tett eller rennende nese, nysing, og kløende og røde øyne ved allergisk rhinitt/rhinokonjunktivitt (ofte kalt høysnueplager). Ved astma er det ofte hoste, tung pust og piping i brystet.
Matreaksjoner kan gi symptomer fra både hud og slimhinner, mage-tarm, luftveier, og i alvorlige tilfeller også blodtrykksfall og «allergisjokk».
Noen begreper:
- Allergisk sensibilisering: påvisning av spesifikke antistoffer (IgE) mot ett eller flere allergener.
- Allergitest: test som måler om pasienten er sensibilisert til ett eller flere allergener.
- Allergi: En klinisk reaksjon (symptomer) på et allergen hos en sensibilisert pasient
En god allergiutredning tar utgangspunkt i symptomer
God diagnostikk starter med en kartlegging av hva slags symptomer som gir mistanke om allergi. Legen må deretter undersøke hvilke mulige allergener det er snakk om. Så må han eller hun vurdere om det er en sannsynlig sammenheng mellom eksponering til allergenet og symptomene pasienten opplever.
Ettersom allergisk sensibilisering kan, men ikke behøver å føre til reaksjoner, er allergiutredning først og fremst for å avklare
- om det er mistanke om allergisk reaksjon?
- hvilket allergen eller allergener som kan være årsak til symptomene?
- om påvisning av IgE antistoffer i blodet/ved prikktest støtter den kliniske mistanken?
Ved mulig matallergi er det i tillegg viktig å avklare:
- om personen tåler noen mengder av allergen uten at det gir en allergisk reaksjon?
- om en person med tidligere matallergi nå har utviklet toleranse slik at maten kan (gjen)introduseres?
Ofte er symptomene og tidspunktet de oppstår så klassiske at det ikke trengs en allergitest. Det gjelder typisk for luftveissymptomer knyttet til pollen som oppstår på forskjellige tider på året. For mindre alvorligere tilfeller kan behandling starte direkte uten en allergitest.
For mulige allergier mot helårs-allergener som dyr og midd kan det være vanskeligere å sette sikker allergidiagnose. Hvilke tester som tas bør uansett være basert på klinisk mistanke etter hvilke reaksjoner, og når de oppstår. I slike tilfeller vil det vanligvis være nødvendig å avklare om mistanken støttes av at du har IgE mot det mistenkte allergenet.
Også ved alvorlig eller komplisert allergi vil utredningen ofte inkludere blod-prøve/prikktest til de mistenkte allergenene. I tillegg kan det være nødvendig med andre undersøkelser, som provokasjonsundersøkelser.
Ikke start med allergifri diett hvis det ikke er nødvendig
Ved matallergi er det svært viktig med kyndig og god diagnostikk. Konsekvensen av matallergi er at du må unngå matvaren, noe som kan være svært inngripende, spesielt for barn. Derfor er det ekstra viktig å ikke starte med allergenfri diett for barn uten at det er helt nødvendig.
Konsekvensene av å ikke skille mellom allergisk sensibilisering og allergi kan være svært store.
Annonser som «allergitest til hjemmebruk-best i test» tar ikke høyde for den viktige forskjellen mellom allergisk sensibilisering og klinisk allergi. En positiv test alene kan føre til unødvendig og potensielt uheldige tiltak for å unngå allergener som man ikke reagerer på.
Ta kloke valg i utredningen av allergi
Kloke valg er et prosjekt i regi av Den norske Legeforening. Det handler om å unngå undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av, og som i verste fall kan skade. En allergitest alene, uten at den er tatt på klinisk mistanke, kan føre til unødvendige negative konsekvenser for pasienten. Det er ingen god idé for pasienten og er kostbart for samfunnet.
Allergiutredning krever kunnskap om allergiske reaksjoner, om de viktigste immunologiske mekanismene som kan føre til allergireaksjoner, og om allergen-testene som brukes i klinisk praksis.
Å sjekke for «allergi» ved å se etter IgE mot ett eller flere allergener i en blodprøve alene er ikke god allergiutredning. Mange er har det uten å være allergiske. Allergisk sensibilisering uten allergi har ingen klinisk betydning, og ingen tiltak er nødvendig.
En allergitest alene er altså ikke tilstrekkelig for å diagnostisere eller behandle allergi.
