Hvordan kan det ha seg at egg den ene dagen er en næringsbombe, mens det dagen etter er direkte helseskadelig? Hvorfor er kokosoljen hyllet den ene dagen, og slaktet den neste? Og hva med solsikkeolje, er det egentlig helseskadelig? For ikke å nevne de mye omtalte karbohydratene. Hva med dem?
I disse dager jobbes det med å oppdatere kostrådene. Hvorfor skal du stole på disse, når ernæringsfeltet ser ut til å være preget av forvirring og uenighet?
Tipsene vi får servert av media kan være forvirrende
I media virker det som det hersker total forvirring rundt hva vi egentlig burde ha på tallerkenen. «Ernæringsekspertene» står i kø for å fortelle oss hva vi burde putte i oss. Problemet er bare at disse «ekspertene» ofte er totalt uenige, med hverandre og med allment etablerte sannheter. Det virker som om hva som er sunt varierer på ukentlig, om ikke daglig basis. I det minste om vi skal tro medias fremstilling.
Ekspertene er mer enige enn man får inntrykk av
Hva om jeg fortalte deg at fagfolk over hele verden stort sett er enige om hva som er et sunt kosthold? Slik er det nemlig, i det minste blant de med høyere ernæringsfaglig utdanning. Eksempler på slike utdanninger er master i klinisk ernæringsfysiologi og master i samfunnsernæring.
Og ikke nok med at de norske ernæringsfysiologene er enige, det er faktisk slik at fagfolk over HELE VERDEN stort sett er enige. Dette kommer tydelig frem om man sammenligner de offisielle kostholdsrådene til ulike land.
Joda, det er små forskjeller her og der. Vi er kanskje uenige om vi burde anbefale minst 500 eller 600 gram frukt og grønt om dagen, men 99.9% er enige om at mye frukt og grønt er tipp, topp, tommel opp. Det som er av debatt og uenighet blant ernæringsfysiologer er på et langt mer detaljert nivå, og ikke av nevneverdig betydning for hva du burde putte på tallerkenen i dagliglivet.
Så hvor kommer all denne debatten og forvirringen fra?
Det er forskjell på enkeltstudier og kunnskapsoppsummeringer
Jeg husker da jeg var liten, og på besøk hos besteforeldrene mine. De hadde grus i oppkjørselen, noe jeg ikke var vant med hjemmefra. Jeg kunne plukke opp en og en stein og studere farge, form og størrelse. Alle var de litt forskjellige. Noen var lyse og ganske glatte, noen litt rødlige og noen glitret litt når solen traff.
Vi kan tenke oss at steinene på gårdsplassen er vitenskapelige studier. Ønsker du å overbevise noen som aldri har vært på en gårdsplass om at grus er rød og glitrende, kan du finne en rødlig og glitrende stein og vise dem bare den.
Du har dermed «bevist» at grus er rød og glitrende. Dette kalles gjerne «cherry picking».
Det er ofte dette som skjer når det slås opp saker om ernæring i media. En «ekspert» kommer med en kontroversiell uttalelse og viser til et enkeltstudie som støtter hens ståsted.
Det de faktiske ekspertene lener seg på, og som bidrar til så stor grad av enighet, er større kunnskapsoppsummeringer. Det vil si at de plukker opp og studerer hver enkelt stein på hele gårdsplassen, og konkluderer med at grus, det er grått, som jo de fleste vil mene er en mer passende beskrivelse.
Det er ikke like kontroversielt, spennende og sexy, men det er likevel en mer riktig fremstilling.
De nye kostrådene bygger på kvalifiserte, systematiske kunnskapsoppsummeringer
Også kunnskapsoppsummeringer kommer i ulike versjoner, og med ulik kvalitet.
De nye kostrådene bygger på det som kalles «kvalifiserte, systematiske kunnskapsoppsummeringer». Dette er spesielt omfattende og gode kunnskapsoppsummeringer, hvor det blant annet er krav til tverrfaglighet og hvor det brukes kontrollsystemer for sikre at resultatet i minst mulig grad preges av forfatternes ståsted.
Dette gjør at resultatet vi får er objektive og reproduserbare. Slike kunnskapsoppsummeringer er den sikreste og beste kilden til ernæringskunnskap vi har.
Hva bør vi spise?
Hva sier så disse kostholdsrådene?
De nye kostrådene er ikke kommet enda, men de vil trolig ikke avvike i stor grad fra de nåværende rådene.
I korte trekk ber de oss spise mer frukt og grønt, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og fisk, og mindre mettet fett, kjøtt, salt og sukker. Ja, bipollen og acaibær er kanskje mer sexy enn gulrot og torsk, men det gjør deg ikke nødvendigvis sunnere.
Og nei, kokosolje er ikke spesielt sunt, solsikkeolje er ikke farlig, egg er fint i normale mengder og karbohydrater er flott.
Og det, det er de fleste av de FAKTISKE ekspertene enige om.
Les mer
Nye kostråd er basert på forskning og bærekraft
