Medisinbloggen

Kan kunstig intelligens hjelpe ungdom med depresjon?

Depresjon er en av de vanligste psykiske utfordringer blant ungdom. Kan smart bruk av kunstig intelligens (KI) bidra til å forebygge psykisk uhelse og bedre psykisk helse hos ungdom?

Ung gutt som sitter på gutterommet og ser på mobilen sin

Er HealthBots et effektivt tilbud til deprimerte unge? Foto: Colourbox.

Mediene retter i stadig større grad oppmerksomhet mot de mange unge med depressive symptomer. Tretthet og tristhet, endrede spisevaner, lite energi, inaktivitet og lite håp for framtiden står sentralt. Jeg kjenner igjen symptomene både i rollen som fastlege og som forsker. Symptomer som utfordrer den unges mestringskapasitet i familien, sosialt og på skolen. Unge som går alene uten å snakke med andre om sine vansker og som ikke har tro på at det nytter å søke hjelp.

I stedet søker disse unge etter informasjon på internett. Kildene er mange og kvaliteten varierende. Ung.no, som er drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, er et av de seriøse stedene unge benytter.

Depresjon blant unge har mange konsekvenser

Belastende psykiske vansker i unge år er relatert til samsykelighet og vanskelig livsløp. Noen eksempler er økt frafall i skolen, stigning i antall unge uføre, unge som begår selvmord og tilbakefall av psykisk og fysisk sykdom i voksen alder.

Prisen for den enkelte og samfunnet er høy og utviklingen er lite bærekraftig. Vi har i liten grad klart å forstå og snu denne uheldige utviklingen. En årsak er mangel på kvalifiserte helsearbeidere, som kan gi disse unge effektiv hjelp. Vi ønsker å finne ut om KI kan bli et verktøy til hjelp for de unge og til å utnytte helsearbeidernes ressurser bedre.

Er HealthBots et effektivt tilbud til deprimerte unge?

I 2016 tok seniorforsker Petter Bae Brandtzæg ved Sintef initiativ til et tverrfaglig prosjekt om SocialHealthBots. Han inviterte da Avdeling for allmennmedisin ved Universitet i Oslo til å delta med en klinisk studie.

Samarbeidet i dette prosjektet har resultert i et doktorgradsarbeid som nå er i sluttfasen og som har tittelen: «Kliniske og teknologiske verktøy for tidlig intervensjon ved symptomer på depresjon hos ungdom: En netnografisk studie». PhD-kandidat er Kim Dysthe, som selv har lang fartstid som fastlege.

Forskningen bygger på kvalitative analyser av et utvalg fra 256 000 tekster fra unge i spørsmål-og-svar-tjenesten til Ung.no.

Vi ønsker å avdekke tankefeil

Vi vil øke kunnskapen om vanlige tankefeil (for eksempel «Jeg er ikke noe verdt») hos deprimerte unge. Og så vil vi se på hvilke alternative og mer realistiske tanker unge finner fram til på nettet, tanker som gir den deprimerte en riktigere og ønsket mental respons. Da kan vi lettere nå ut med god informasjon om hvordan slike tanker påvirker oss i internettbaserte informasjonsverktøy som nettsider og sosiale medier.

Dette vil også være kunnskap som allmennleger og andre helsearbeideres kan benytte i sitt arbeid med unge deprimerte.

Unge deprimerte og KI: Dette har forskningen vist oss

Vi har sett at de temaene de unge oftest tar opp er egenmestring, årsaker til sykdom, behandlingsformer og framtidsutsikter. Det viste seg også at de unge oppfattet at det var et motsetningsforhold mellom egenmestring og behandling.

Unge deprimerts tanker var preget av lite håp for fremtiden, tvil med hensyn til effekt av behandling og skepsis til behandleres konfidensialitet. Mange følte skam på grunn av nedsatt sosial funksjonsevne, og hemmet sosial aktivitet økte deres depressive symptomer.

Forskningen viste at fire typer forvrengninger av tankene (cognitive distortions) var vanlige:

resonering bygget på følelser
resonering bygget på tankelesning (for eksempel «Andre tenker at jeg ikke er noe verdt»),
katastrofetenkning
tanker knyttet til merkelapper satt på andre mennesker.

Felles er en opplevelse av at emosjonelle situasjoner er virkeligheten, at den emosjonelle virkelighet er noe også andre tenker og en generalisering av disse oppfatningene til enhver relasjon og til fremtiden.

Er kunstig intelligens en trussel mot helsetjenesten?

I mediedebatten er det reist en rekke generelle betenkeligheter med KI. Dette er blant annet bakgrunnen for at en gruppe ledere med Elon Musk i spissen, i april i år gikk inn for å ta en pause i den videre utviklingen av KI.

I helsetjenesten kan det reises en rekke spesifikke motforestillinger, for eksempel at menneskelig nærhet som en viktig helende kvalitet kan bli borte, og at fellesskapets solidariske og medmenneskelig ansvar blir redusert til fordel for tekniske løsninger. Denne typen problemstillinger kan du lese mer om i blogginnlegget «Hva er en helseapp?».

Eksempler på bruk av kunstig intelligens

Jeg vil gå tilbake til den opprinnelige protokollen for SocialHealtBots-prosjektet. Vi så for oss at HealthBots funksjoner kunne utvikles i tre trinn:

En første HealthBot-funksjon for unge med tidlige symptomer på depresjon som leder inn i en KI-styrt kunnskapsbasert dialog som øker deres mestring,
En andre HealthBot-funksjon som i tillegg leder unge med moderate symptomer til en støttende internettgruppe av unge med tilsvarende utfordringer, og
En tredje HealthBot-funksjon som identifiserer unge med tyngre depresjon og leder dem til behandling på riktig nivå i helsetjenesten.

Siden dette prosjektet ble startet, har utviklingen av KI tatt fart med ChatGPT og AiGPT-4 som ytterpunkter. Spørsmålet er om utviklingen har løpt fra de opprinnelige ideene? Et svar på dette går ut over rammene for denne bloggen.

Etter mange års klinisk arbeid som fastlege med erfaring med kognitiv terapi av unge deprimerte, mener jeg at KI og HealthBots byr på mange muligheter for å styrke unges egenmestring, bedre effekten av klinisk behandling og effektivisere helsearbeidernes ressursbruk. Et eksempel på nye muligheter har jeg selv positiv erfaring med som fastlege hvor jeg ga oppgaver i en kognitiv-terapi-App som erstatning for to-tre møter før jeg traff pasienten igjen.

Min konklusjon er at riktig bruk av KI styrte HealthBots kan åpne positive muligheter i arbeidet for å forebygge depresjon hos ungdom. Forutsetningen er at den tekniske utvikling blir fulgt opp av klinisk forskning og fagutvikling.

Kim Dysthe vil drøfte funnene og hvordan han tenker at de kan komme til nytte når han legger fram og forsvarer sitt doktorgradsarbeid en gang i nær framtid .

Kilder

Dysthe KK, Haavet OR, Rossberg J, Brandtzaeg PB, Folstad A, Klovning A. Finding Relevant Psychoeducation Content for Adolescents Experiencing Symptoms of Depression: Content Analysis of User-Generated Online Texts. Journal of medical Internet research. 2021;23(9):e28765–e28765
Dysthe KK, Røssberg JI, Brandtzaeg PB, Skjuve M, Haavet OR, Følstad A, Klovning A. Analyzing User-Generated Web-Based Posts of Adolescents' Emotional, Behavioral, and Symptom Responses to Beliefs About Depression: Qualitative Thematic Analysis. Journal of medical Internet research. 2023;25:e37289–e37289
Dysthe KK, Røssberg JI, Brandtzaeg PB, Skjuve M, Følstad A, Haavet OR, Klovning A. The Depressed Teenage brain: Chatbot Psychoeducation. Mayo Clinic Proceedings: Digital Health. 2023;1(3):334–42.