.webp)
En forutsetning for at immuncellene angriper kreft er at de gjenkjenner kreftcellene som farlige. Men kreftceller er eksperter på å sno seg unna. Da kommer immuncellene til kort, mens kreften fortsetter å vokse.
1. juli 2023 starter vi et forskningssamarbeid kalt Senter for presisjons-immunterapi (PRIMA). Vi skal utvikle nye «kart og kompass» som vi kan utstyre immunceller med. Da blir de forhåpentligvis bedre rustet til å finne og drepe kreftceller.
Vår immunterapi består av celler som dreper andre celler
2. Disse cellene får overført et gen som koder for den reseptoren vi ønsker. Når cellene produserer reseptoren er de klare til å gjenkjenne kreftceller.
3. Så dyrker vi frem mange celler med samme reseptor.
4. Disse cellene tilbakeføres til pasienten, der de kan oppsøke og drepe kreftcellene.
Immunceller har overflateproteiner kalt reseptorer som kan kjenne igjen bakterier, virus, kreftceller og andre uønskede elementer. Når de gjenkjenner noe mer reseptoren sin dreper de. Dette kan vi dra nytte av.
PRIMAs strategi er å lage kunstige reseptorer som kan kjenne igjen kreftceller og sette dem inn i pasientens egne immunceller. Dette skjer på laben og i et reagensrør. Da får vi dannet modifiserte immunceller som gjenkjenner det vi ønsker de skal gjenkjenne. Så tilbakefører vi disse cellene til pasienten. Der vil de helt presist gjenkjenne og angripe kreftcellene.
Denne formen for immunterapi har vært svært effektiv for behandling av blodkreft, hvor mange pasienter som ellers hadde hatt uhelbredelig kreft har blitt kurert.
Vi vil utvikle terapier mot flere kreftformer
Når det gjelder andre typer kreft, står vi overfor to hovedutfordringer.
1. For det første vet vi ikke nok om alle kreftceller til at vi kan sende immunceller etter dem. Vi har ikke identifisert gode "målmolekyler" som vi kan programmere immuncellene til å gjenkjenne. Uten et klart mål har ikke immuncellene noen måte å skille mellom kreftceller og friske celler.
2. For det andre finnes det immunhemmende mekanismer i svulstens mikromiljø. Det innebærer at lokalmiljøet rundt kreftcellene motarbeider immunsystemet. Da er det vanskelig for immuncellene å bekjempe kreften, selv om cellene er utstyrt med de riktige verktøyene til å gjøre det.
Disse utfordringene fører til at immunterapibehandling hos mange feiler. Forskere over hele verden arbeider utrettelig for å overvinne disse hindringene slik at suksessen vi har sett for behandling av blodkreft kan utvides til andre kreftformer. Selv om vi fortsatt har et stykke igjen, har veien fremover aldri sett lysere ut.
Vi samarbeider for å møte utfordringer
I PRIMA har vi samlet et ekspertteam bestående av syv forskningsgrupper fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Da kan vi utnytte den komplementære ekspertisen vi besitter til å angripe utfordringene fra flere vinkler, samtidig som vi også nyter godt av synergiene som oppstår når vi jobber sammen. Dette vil gi oss muligheten til å løse problemene på en mer koordinert og effektiv måte.
Fagområdene vi dekker omfatter bioinformatikk, proteomikk og proteinkjemi, nyere CRISPR-teknologier, molekylær immunologi og avansert bildeanalyse på enkeltcelle-nivå. Teamene som spesialiserer seg på bioinformatikk og proteomikk kan arbeide sammen for å identifisere nye målmolekyler, mens teamene med erfaring i proteiningeniørkunst og CRISPR-teknologier kan bruke denne informasjonen for å utvikle nye metoder for å bekjempe kreft.
PRIMAs strategi
Det er flere måter å utvikle ny immunterapi på. Her er mer om PRIMAs strategiske valg.
Reseptorsøk
Når vi i PRIMA skal finne reseptorer som gjenkjenner kreftceller benytter vi friske donorer. Det gjør at vi kan utvide immunterapien vår til et bredt spekter av kreftformer. Det åpner også døren for gjenkjennelse og bekjempelse av kreftceller som ignoreres av pasientens eget immunsystem.
Proteindesign
For flere kreftformer må vi først identifisere målmolekyler på kreftcellene som vi kan rette terapien mot. Vi vil identifisere målene ved hjelp av bioinformatikk i kombinasjon med massespektrometri.
Etter at målmolekylene er identifisert vil vi lage nye, spesialtilpassede reseptorer som gjenkjenner dem. Vi vil designe molekyler med spesielt gode bindingsegenskaper, og med transportegenskaper optimalisert for kreftbehandling.
Celledesign
De spesialtilpassede reseptorene settes inn i celler av typen cytotoksiske T-celler og/eller naturlige dreperceller (NK-celler). Da får vi T-celler og/eller NK-celler som er modifisert for å gjenkjenne nye mål på kreftcellen.
Uttesting
De nye immunterapicellene vil bli brukt i sykdomsrelevante modeller for å bestemme om de er effektive og trygge for pasientene. De vil også testes alene eller i kombinasjon med metoder som kan påvirke lokalmiljøet i svulsten.
Målet er å utvikle universelle, terapeutiske celler som bare binder seg til de cellene de skal, som har økt potens og som forblir i kroppen til pasienten over tid. De strategien som ser mest lovende vil bli oppskalert og fremstilt for testing i kliniske forsøk på mennesker.
Opprettelsen av PRIMA fremmer utviklingen av immunterapi.
Opprettelsen av PRIMA er et viktig skritt for utviklingen av presisjonsimmunterapi i Norge. Det plasserer oss verdensfronten av forskningen på celle- og immunterapi, et felt som utvikler seg ekstremt raskt.
Vi vil utvikle en unik portefølje av produkter basert på celleterapi. Det skal vi gjøre ved å kombinere spesifikke terapeutiske reseptorer (TCRs) ved hjelp av teknologi for trygg klinisk CRISPR-redigering.
Vi vil også etablere en plattform for å utvikle cytotoksiske immunceller fra pluripotente stamceller.
I tillegg vil vi med ekspertisen i PRIMA kunne utvikle behandlingsstrategier som motvirker det immunhemmende lokalmiljøet rundt kreftcellene. Slike medikamenter vil sørge for bedre effekt av immunterapien og være et viktig bidrag til neste generasjon kombinasjonsimmunterapier.
Kommersialisering og innovasjon
PRIMA ønsker å tiltrekke seg unge forskertalenter og samarbeidspartnere, og fremme entreprenørskap. Vi ser at vi har stor potensiale for dannelse av spin-off-selskaper og kommersialisering. Dette skrittet er spesielt relevant siden det nå er en ekstraordinær utvikling innen feltet, og det vil sørge for opplæring av neste generasjons forskere.
Ved å bygge bro mellom fremtidsrettet forskning, teknologiutvikling og innovasjon vil vi kunne akselerere fremskrittene innen presisjonsimmunterapi.
Samlet sett representerer opprettelsen av PRIMA en milepæl for kreftforskning i Norge, og et skritt på veien mot en mer håpefull fremtid for kreftpasienter.
Ta kontakt
Vi i PRIMA ønsker å dele vår forskning og nye innsikt med alle som er interessert, inkludert det vitenskapelige samfunnet, pasienter, allmennheten og beslutningstakere.
Vi inviterer deg til å bli en del av reisen vår. Du kan bidra ved å engasjere deg i vår forskning, ved å stille spørsmål og ved å følge oss på twitter. Så uansett om du er en forsker, en pasient, en pårørende, eller bare noen som er interessert i vitenskap, så er din stemme viktig for oss.
Andre blogginnlegg om lignende tema
- Omprogrammering av kreftceller
- Brystkreftbehandlingen blir stadig mer treffsikker
- En ny metode for å drepe kreftceller
- Vil hjelpe immunforsvaret med å oppdage kreftceller
- Bittesmå bobler i kampen mot kreft
- Egne celler i kampen mot kreft
- Funksjonell persontilpasset medisin
- Målrettet kreftbehandling
- Hva er vaccibodies?
