Det tar tid å utvikle alle funksjoner i hjernen. Ungdoms mentale modenhet blir ofte overvurdert fordi de bor i en kjønnsmoden kropp, men de trenger både grenser og støtte i en lang periode for å bli robuste og selvstendige voksne.
Vi må ikke sykeliggjøre de utfordringene ungdomstiden bringer med seg, det er veldig mye som er helt normalt. Men for noen kan livet i denne perioden bli så vanskelig at det går på helsen løs.
Pubertetens paradokser
Puberteten er en fantastisk fase i livet, men tidvis kan den oppleves som nokså slitsom. Utviklingen tar et kvantesprang både hormonelt og i hjernen. Den økte utskillingen av kjønnshormoner starter den fysiologiske forvandlingen fra å være et barn til å bli et seksuelt modent menneske, men dette er på ingen måte synonymt med å være «voksen». Det tar mye lenger tid, og det handler om hjernens utvikling.
Koblingene i hjernen starter bakfra
Koblingene i hjernen utvikles bakfra og fremover. Pannelappen som ligger lengst foran, kobles på sist. Pannelappens trege modning er spesielt viktig å ta hensyn til når en skal forstå ungdom. Pannelappen er hjerneområdet for blant annet dømmekraft, innsikt og impulskontroll, og denne delen er ikke fullt utviklet før langt opp i 20-årene. Dette er det viktig å være klar over i forhold til ungdommers tanker, følelser og atferd.
Hjernens utvikling i tenårene er dramatisk
Det er kun i de første leveårene hjernen utvikler seg like raskt. Når hjernen vokser blir den ikke bare større, men funksjoner endrer seg også. Det store utviklingsprosjektet i ungdomsfasen er å bli selvstendig og kunne ta vare på seg selv.
Vi går fra å være barnet som trenger beskyttelse av flokken vår til selv å skulle mestre eget liv. Dette stiller store krav til læring og fleksibilitet. For å klare dette, er ungdomshjernen spesielt tilpasningsdyktig eller plastisk. Dette gir enorme muligheter, men det medfører også en økt sårbarhet for å bli overveldet av egne følelser og livets belastninger.
Ungdomshjernen er lærevillig
Rett under hjernebarken og hjernebjelken ligger det limbiske systemet som er viktig for følelser og hukommelse. To områder her er spesielt aktive i ungdomshjernen. Det er hippocampus og amygdala.
Hippocampus kalles ofte for hukommelsens arbeidshest og er svært viktig for å kode inn og gjenopphente kunnskap. Hjernen er på sitt mest effektive når det gjelder læring i tenårene. Ny kunnskap huskes lettere nå enn senere i livet og nye talenter kan vokse frem.
Dette kan være en forklaring på hvorfor vi alle trekkes mot det ungdommelige. Vi ønsker å være like innovative og smarte som dem, like pene og like suverene i egne øyne. Vestlige kulturer dyrker ungdomsidealet mer enn noen gang, men vi har lett for å undervurdere hvor slitsom denne fasen av livet også kan være.
Amygdala styrer følelser og er alarmsentral
Tett ved siden av hippocampus ligger amygdala, hjernens alarmsentral og hovedsete for følelser. Amygdala er et eksplosivt område i ungdomshjernen, som blant annet er følsom for kjønnshormoner og adrenalin. Kombinasjonen av umodne pannelapper og en overivrig amygdala kan lett drive ungdom inn i overveldende følelsesstormer, fra voldsomme raseriutbrudd til intense forelskelser.
Umodne pannelapper og en overivrig amygdala kan til en viss grad forklare en del uheldig og farlig ungdomsatferd, uten at det unnskylder negativ atferd. Det kan likevel ofte være klokt å vente med alvorspraten til de verste stormene har gitt seg, det er først da tenåringen igjen får kontakt med sine noe skjøre forbindelser til pannelappen og «vettet».
Behov for belønning gjør ungdommer sårbare
Et tredje område som er spesielt aktivt i ungdomsårene, er nucleus accumbens, «belønningssystemet» i hjernen. Dette området ligger også dypt nede i de evolusjonsmessig eldste delene av storehjernen og ikke så langt fra amygdala. Belønning og glede er viktige motivasjonsfaktorer for oss alle, men aller viktigst i ungdomstiden.
Når signalstoffet dopamin binder seg til nucleus accumbens, utløses en behagelig følelse. Denne kan utløses når vi spiser, drikker, er sammen med venner, kjæreste eller har sex. Når følelsen avtar, ønsker vi oss mer.
Dessverre aktiveres denne lille kjernen også når vi inntar rusmidler, og behovet for mer kan fort skape en rusavhengighet. Når pannelappen som styrer dømmekraft, innsikt og impulskontroll i tillegg er umoden og svak, er det lett å forstå at ungdom er spesielt sårbare. Avhengighet av venneflokken kan også gjøre det vanskelig å stå imot fristelser.
Det er lett å overvurdere ungdom
Oppsummert betyr dette at selv om ungdommer bor i en voksen kropp, har de behov for støttende og tydelige voksne rundt seg. De trenger trygge voksne som en kompensasjon for pannelappens trege modning. Nettverket mellom pannelappen og de øvrige områdene i hjernen er under utvikling, men inntil denne tilkoplingen er fullført, trenger tenåringer ytre hjelp fra sine omsorgsgivere.
Det er lett å overvurdere ungdom. De fremstår ofte mer mestrende enn de har forutsetninger for å være. Det er store svingninger i følelseslivet og variasjoner i modenhet i forhold til å vurdere for eksempel farer og risiko.
Når de møter fristelser eller utfordringer, trenger de fremdeles hjelp til å sette grenser. Andre ganger har de behov for en trygg voksen som kan forklare hvorfor livet er så utfordrende akkurat nå, og at det er normalt at det tidvis er slitsomt og vanskelig. Det er ikke lett å stå i slike store omveltninger, hverken for den som opplever det på kroppen eller for de som står rundt.
Når følelsene tar overhånd
Vi må passe oss så vi ikke sykeliggjør utviklingen, men heller sørge for å utvide områdene for hva som er normalt. Samtidig er det ikke alt slit og strev som er normalt. Selv om ungdomshjernen er motstandsdyktig, er tenårene også en tid hvor en er spesielt sårbar for psykiske vansker og psykisk sykdom. Dette kan til en viss grad forklares av en umoden hjerne i møte med en krevende og overveldende verden.
Ny kunnskap og evner til å se nye sammenhenger gjør verden komplisert. Samtidig styres reaksjonene mer av følelser enn fornuft. Amygdala (følelses- og alarmsenteret) styrer reaksjoner som frykt, panikk, sinne, hat og sorg. Uten en overstyrende pannelapp som kan hjelpe å tolke og roe disse signalene, er det vanskelig å håndtere følelsene. Livet kan bli så overveldende at det gir seg utslag i psykiske vansker og psykisk sykdom.
Noen har så store plager at de trenger hjelp
Kanskje så mye som en av fire ungdommer har så store plager at de trenger hjelp. Hvilken sykdom som rammer den enkelte er avhengig av en rekke risikofaktorer, hvor både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer spiller inn. Vi er alle født med en mental sårbarhet for sykdom når livet «renner over». Noen blir sinte, andre blir redde eller lei seg. Angst og depresjon er de vanligste tilstandene. Er du ekstra uheldig, kan det utløse en psykose eller en spiseforstyrrelse.
Psykiske lidelser har ekstra store konsekvenser for ungdommens utviklingsprosjekt, nemlig det å bli selvstendig. I tillegg til symptomer på sykdom, gir psykiske lidelser det vi kaller et funksjonsfall som kan ramme mange områder. De nedsatte funksjonene kan komme ganske brått og reduksjonen kan være stor. Det er derfor vi bruker ordet «fall».
Vern om ungdomshjernen
Når amygdala herjer, fungerer hippocampus dårlig. Det vil si at både ny læring og fremhenting av kunnskap fra hukommelsen er vanskelig eller umulig. I tillegg reduseres aktiviteten i nucleus accumbens, den som skaper glede og motivasjon. Derfor svekkes «go’følelsen» når vi løser et vanskelig mattestykke, spiser eller er sammen med andre. Til sammen kan dette få store konsekvenser på sikt. Fravær fra skole og utdanning, kunnskapshull, «hull i cv’n», svekket sosial funksjon, redusert selvfølelse og selvtillit kan gi en knekk i selvstendighetsprosjektet.
Det er derfor spesielt viktig for både ungdommen og omsorgsgivere å verne om ungdomshjernen lenge nok til den er moden og robust. Når de unge får herredømme over sine egne tanker, følelser og handlinger og bare da, kan de være sjef i egen hjerne og ta full styring i eget liv.
Hjernen i sentrum: Ungdomshjernen
Mandag 20. mars kan du møte innleggsforfatteren og flere i arrangementet Ungdomshjernen på Universitetsplassen i Oslo sentrum. Du kan også følge arrangementet digitalt. Se mer på nettsiden Hjernen i sentrum: Ungdomshjernen.
Andre blogginnlegg om lignende tema
- Grunnlaget for vår bevissthet
- Magefølelsen kommer fra hjernen og hjernen lurer oss
- Er det mulig å lage en bevisst robot?
- Hva har bevissthet med hjernen å gjøre?
- Uten mat og drikke duger hjernen ikke
- Hvordan få mer ut av hjerneforskningen?
- Øker bruken av kokain i Norge?
- Vil finne kur for unge pasienter med hjernesvulst
- Hva skjer i overgangsalderen?
