I Norge er det rundt 11-12 000 som har Parkinsons sykdom.
Sykdommen skyldes at hjerneceller i bestemte deler av hjernen dør langsomt. Mange av de hjernecellene som blir borte har til oppgave å kontrollere bevegelsene våre.
Hjernecellene bruker et signalstoff som heter dopamin når de snakker med hverandre. Etter hvert som de forsvinner, blir det dopaminmangel i hjernen. Det fører til karakteristiske bevegelsesvansker med blant annet langsomme bevegelser, skjelving og/eller muskelstivhet.
Ikke alle medisiner slipper inn i hjernen
Mellom blodårene og hjernen er det et filter som bare slipper enkelte stoffer inn i hjernen – vi kaller det blod-hjernebarrieren. Dopamin er ett av de stoffene som ikke slipper gjennom. Derfor kan vi ikke bruke dopamin som parkinsonmedisin.
I stedet kan vi bruke en aminosyre som heter levodopa. Den slipper over blod-hjernebarrieren, og vel inne i hjernen blir den omdannet til dopamin. Levodopa kan dermed kompensere for dopaminmangelen ved Parkinsons sykdom.
Dette er et meget effektivt medikament, men hos de som har hatt sykdommen lenge, kan varigheten av hver tablett etter hvert bli ganske kort fordi hjernen ikke klarer å lagre dopamin. Skal vi forlenge virkningen, må vi da legge til andre medisiner.
Et alternativ er syntetiske medisiner som ligner på dopamin. De kalles dopaminagonister. De er ikke fullt så effektive som levodopa, men de har lengre virketid. Derfor får mange med Parkinsons sykdom kombinasjonsbehandling med både levodopa og dopaminagonist for å oppnå best mulig effekt og samtidig lengre varighet av medisinene.
Parkinsonpasienter kan få problemer med impulskontrollen
I løpet av det siste tiåret er vi blitt oppmerksomme på at mange av de som behandles for Parkinsons sykdom, har utviklet impulskontrollforstyrrelser. Disse kan arte seg på mange måter.
- Handlemani fører til at man kjøper mye mer enn det man egentlig har bruk for eller har råd til.
- Spillegalskap kan føre til at man bruker store summer på pengespill og gambling på internett, på lotto eller tipping, eller på dristig aksjespekulering.
- Spiseforstyrrelser slår ofte ut som overspising.
- Hyperseksualitet kan vise seg som adferdsendring med økt interesse for og trang til sex, eller stort pengeforbruk på sextelefoner og kjøp av porno på internett.
Kliniske observasjoner og forskning har vist at problemer med redusert impulskontroll særlig sees hos de som behandles med dopaminagonister, og særlig hos de som bruker medikamentene pramipeksol og ropinirol.
Grunnen er at kjemiske egenskaper ved akkurat disse to dopaminagonistene fører til sterk påvirkning på hjerneceller som regulerer lyst og motivasjon. Disse funksjonene er også avhengige av signalstoffet dopamin i hjernen.
Kanskje så mange som halvparten av de som bruker dopaminagonist, kan oppleve redusert impulskontroll. De fleste opplever ikke dette som noe stort problem, men hos rundt 20 prosent kan det føre til store økonomiske og/eller sosiale vansker. I de verste tilfellene har vi sett oppløsning av familier, tap av eiendeler og bolig, konkurser, og sågar lovbrudd.
Er noen medisiner farligere enn andre?
Det har lenge vært antatt at forstyrret impulskontroll først og fremst forekommer hos de som bruker høye doser av dopaminagonist. For å se om dette er riktig, har vi startet en ny undersøkelse som inkluderer fem sykehus og rehabiliteringssentre i Norge og Sverige.
I alt 100 personer med Parkinsons sykdom som blir behandlet med disse medisinene, har blitt testet for impulskontrollforstyrrelser. Vi har kartlagt medikamentbruken, og tatt blodprøver tre ganger om dagen for å undersøke mengden av medisin i blodet. Tilsvarende undersøkelser har aldri blitt gjennomført tidligere.
Første del av undersøkelsen har akkurat blitt publisert. Vi ser at 20 av våre studiedeltagere har minst én form for alvorlig impulskontrollforstyrrelse som påvirker dagliglivet. Vi sammenligner dem med de som ikke har noen form for impulskontrollproblemer.
Resultatene viser at mange har fått impulskontrollforstyrrelse selv om de bare bruker lave doser av dopaminagonist. Spesielt for pramipeksol ser vi ingen sammenheng mellom dose, behandlingsvarighet, mengde medisin i blodet og risiko for impulskontrollforstyrrelse. Det betyr at denne dopaminagonisten kan føre til utvikling av impulskontrollforstyrrelser allerede rett etter behandlingsstart.
Våre resultater vil påvirke behandlingen av Parkinsons sykdom
Resultatene fra denne første delen av impulskontrollundersøkelsen har allerede fått betydning for hva som er anbefalt parkinsonbehandling.
Tidligere ble dopaminagonister og levodopa regnet som likeverdige alternativer ved starten på behandling av personer med nydiagnostisert Parkinsons sykdom. På grunn av risikoen for redusert impulskontroll ved bruk av dopaminagonister er nå levodopa alene blitt definert som et klart førstevalg i den nye behandlingsanbefalingen som er skrevet av fem norske parkinsoneksperter.
Studien er et samarbeid mellom universitetene i Oslo og Tromsø
Studien utgår fra forskningsmiljøene i Oslo og Tromsø. Initiativtakere og ledere av forskningsprosjektet er
- Erik Sveberg Dietrichs, professor i farmakologi ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo, og overlege ved Senter for psykofarmakologi på Diakonhjemmet,
- Meg selv, professor i nevrologi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
Dessuten er Sara Staubo sentral i studien. Hun er doktorgradsstipendiat ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus-Rikshospitalet og er knyttet spesielt til dette prosjektet.
Les mer
Undervisningspris til professor Espen Dietrichs
