La engelsktalende PhD-kandidater og andre engelsktalende forskere få undervise laveregrads studenter.
Jeg er klar over grunnlaget for regelen som gjør det obligatorisk å undervise medisinstudenter i norsk (pasientens språk), men vi skal ikke glemme at engelsk er det vanlige vitenskapsspråket, og ingen leger kan følge med medisinens fremskritt uten å kjenne til de medisinske termene på engelsk.
Å ikke la internasjonale PhD-kandidater praktisere undervisning er dessuten mot ideen om PhD-tittelen. Ved å oppnå PhD-tittelen blir man sertifisert til å undervise på akademisk nivå. Hvordan kan man få en slik sertifisering uten egentlig å undervise noen i løpet av sitt doktorgrads studium? Derfor bør det være av felles interesse å la engelsktalende midlertidig ansatte undervise laveregrads studenter i deler av studiet.
Støtte og stimulere midlertidig ansatte til å søke forskningsstipend
Et av de største problemene med norsk forskning er mangelen på små bevilgninger med høy suksessrate, som kan dekke lønn til midlertidig ansatte. Alle er tvunget til å konkurrere om stipender som, selv om de gir deg enorme mengder forskningspenger, har en suksessrate på rundt 10 %.
Det betyr at kun 1 av 10 av de midlertidig ansatte, som søkte om tilskudd, vil beholde stillingen. Jeg er klar over at Medisinsk fakultet ikke kan støtte lønn til disse 9 av 10 midlertidig ansatte som ikke har mottatt tilskuddene, men det kan støtte dem på andre måter.
Jeg foreslår at fakultetet skal finansiere én månedslønn (fortrinnsvis) eller tilby noe driftsmidler til midlertidig ansatte som ønsker å skrive og sende inn NFR- eller ERC-stipendsøknader i et gitt år.
Et slikt bidrag vil fjerne noe av interessekonflikten mellom deres nåværende prosjektleder, og behovet for å generere foreløpige data og skrive prosjektforslag for seg selv. I tillegg bør det oppmuntre flere forskere i midlertidige stillinger til å søke om egne stipender, noe som vil gi mer eksterne penger til instituttene. Selv om kostnadene i utgangspunktet kan virke store, vil dette definitivt øke suksessraten for tilskuddssøknader til fakultetet.
Anonym evaluering av PhD-kandidatenes veiledere
Det er foreløpig ikke noe system for evaluering for PhD-veilederne. Klager fremsettes kun i ekstreme situasjoner, men det gis ingen tilbakemelding til fakultetet dersom veileders prestasjoner mangler. PhD-kandidatene unngår vanligvis å rapportere om sviktende veiledning eller dårlig behandling av frykt for konsekvenser eller problemer med å få positive referanser til fremtidige jobber. Det minste som kan gjøres er å etablere et evalueringssystem for veiledernes prestasjoner, for å forhindre fremtidige feil eller for å hjelpe veiledernes utvikling i rollen. Dermed kan vurdering av veilederne forhindre tilfeller av alvorlig veiledningssvikt i tide.
Et enkelt evalueringsskjema med tilbakemelding på veileders prestasjoner kan hjelpe fakultetet med å identifisere potensielle problemer.
Realistiske forventninger til PhD-avhandlingen
Gjeldende forventninger til PhD-avhandlingen er tre manuskripter, hvorav ett skal være publisert, og ett skal ha kandidaten som førsteforfatter. Selv om det er noen vitenskapsfelt, hvor man er i stand til å generere nok data til tre manuskripter på tre år, er det andre områder der det i utgangspunktet er umulig. I de biologiske og medisinske våtlaboratoriene forventes ikke den mengden arbeid selv fra 3-årige postdoktorstipend. På toppen av dette må PhD-studenter ofte, for å opptjene ECTS-poeng, melde seg på kurs som ikke er nyttige for PhD-prosjektene deres. Dette kan også ta en betydelig del av tiden deres.
I stedet for å presse studentene til å produsere så mange artikler som mulig, foreslår jeg at kravene reduseres til to manuskripter. Av disse to burde den med kandidatens første-forfatterskap vært sendt inn for publisering minst én gang. Et slikt krav kan faktisk øke antallet PhD-kandidater som fullfører studiene i tide med en førsteforfattet publikasjon. Denne endringen kan redusere det høye antallet doktorgradsstudenter som bruker noen måneder eller mer uten lønn for å fullføre avhandlingen.
Programmering og datavitenskap for medisinske forskere
Jeg vil prøve å etablere workshops rettet mot å trene ferdigheter i dataprogrammering utviklet spesielt for medisinske forskere i samarbeid med for eksempel IBV eller vår egen biostatistikkavdeling.
Støtter Open Science og Plan X
Nåværende krav til åpen vitenskap tar opp en enorm mengde midler som ellers kunne brukt på mer forskning. Open Access-avtalene har omfordelt kostnadene, men har ikke redusert dem. Jeg har nylig foreslått en gjennomførbar og praktisk reform av dagens vitenskapelige publiseringssystem. Forslaget ble fulgt med en veiledning om hvordan man kan bidra til å oppnå den systemiske endringen med sine daglige handlinger. Jeg planlegger å legge frem min plan for fakultetsstyret, for å få den støtten som er nødvendig for å fremme saken for universitetsstyret.
Sosiale aktiviteter
Siden 2019 har jeg deltatt aktivt i det sosiale forumet (Social at MolMed) lokalisert på Domus Medica, og organisert arrangementer for de ansatte. I tillegg er jeg aktiv i det tverrfaglige sosiale forumet (X-DEP), som lager arrangementer for PhD og PostDocs fra både Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Slike arrangementer er ikke bare nødvendige for de ansattes trivsel, men de oppmuntrer eller styrker også samspillet mellom forskere fra ulike avdelinger. De ser etter potensielle samarbeid og forskningsutvekslinger.
Jeg vil fortsette å bidra til at arbeidsplassen vår blir enda mer inkluderende for alle, og dere er alle velkommen til å bli med meg i dette arbeidet!