I april arrangerte Det medisinske fakultet ved UiO en lokal lansering av klima- og bærekraftsrapporten. Både viserektor og flere av fakultetets lærekrefter diskuterte hvordan forslagene i rapporten kan brukes i fakultetets utdannelser og hva som må på plass for at dette arbeidet skal komme godt i gang.
Forslagene til oppfølging av rapporten var mange og dekket et bredt spekter. Noen av dem er gjengitt nedenfor i noe forkortet versjon.
Forslag til praktisk oppfølging ved UiOs helseutdannelser
Forslag fra Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, klima og tverrfaglighet:
I den klima- og miljøstrategi som vårt styre vedtok i februar står det, for eksempel, at alle studenter ved UiO (dvs 27 000 studenter) skal ha mulighet for å få forskningsbasert undervisning om klima, miljø og/eller bærekraft om de ønsker det. Det omfatter også studentene på medisin og helsefag.
Det krever litt av en innsats fremover å få det til, og vi skal gå i to spor på samme tid: Vi skal styrke klima, miljø og bærekraft som integrert del av eksisterende fagdisipliner så langt det er mulig, og vi skal bygge flere nye tverrfaglige tilbud som alle studenter skal kunne ta i tillegg til sin egen disiplin.
Rapportens forslag passer veldig godt inn i disse målene. Forslaget om at studieprogramråd bør formulere læringsutbytte knyttet til klima- og naturødeleggelser, og at slike tema bør komme inn allerede tidlig i studieløpet, tror jeg, for eksempel, er både viktig og riktig.
Her må det nok brukes både pisk og gulrot, kurs for motiverte lærere er en god ide, sannsynligvis en nødvendighet.
Men når vi forventer mer klima, miljø og bærekraft inn i våre studier som skal være forskningsbaserte, er vi nok også nødt til å tenke mer på hvordan forskningen innen noen fagfelt i større grad bør dreies i den retningen. Er det tilstrekkelig med forskningsbasert kunnskap blant lærere på helsefagene til at disse tema umiddelbart kan bringes inn i undervisningen? Trenger vi insentiver for å få mer forskning om disse tema?
Forslag fra Anna Kristina Bjerre, Professor II - Pediatri
For pediatrien er det flere punkter som vil bli berørt:
- Økt kunnskap om infeksjonssykdommer da pga av økt temperatur vil nye mikrober dukke opp lengre nord
- Økt forekomst av dehydrering, som vil føre til flere barn med akutt nyresvikt og senere risiko for kronisk nyresvikt
- Økt dehydrering fører til mer forekomst av nyrestein hos barn
- Vannmangel vil øke risikoen for kontaminert vann med økt risiko for matforgiftninger
- Tørke fører til mangel på mat, feilernæring, dårlig tilvekst
- Luftforurensninger øker risikoen for kronisk lungesykdom
- Den mentale helsen vil og bli forverret, klimaangst og barn og ungdommers bekymring for fremtiden
I pediatrien bør de ulike faggruppene inkludere endret sykdomsbilde ved undervisningen innenfor de ulike fagområdene. Universitetet bør se over så det ikke blir for mye repetisjon. Det er allerede er mange læringsmål som skal tas hånd om.
Forslag fra Kåre Inge Birkeland, professor i indremedisin, leder Modulutvalget for modul 8 på medisinstudiet
I modul 8 er mer enn 140 lærere involvert, undervisningen foregår hovedsakelig ved Oslo universitetssykehus’ fire ulike lokasjoner og Ahus.
Modulen avsluttes av 3 krevende eksamener og det er ikke tvil om at de er styrende for mange av studentenes prioriteringer.
Formålet med det vi driver med er formulert i nasjonal forskrift om medisinerutdanningen. Der heter det: "Vi skal utdanne kandidater som kan praktisere kunnskapsbasert medisin i primær- og spesialisthelsetjenesten." Det betyr at en nyutdannet leges avgjørelser er basert på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientenes behov og ønsker.
I tillegg til de 78 læringsutbyttene beskrevet i den sentrale forskriften, har hvert enkelt av de mer enn 30 fagene i modulen sine lange lister med læringsutbytter undervisningen skal dekke. Vi gir 20 timer timeplanfestet undervisning per uke, timeplanen er full og på vårt nivå opplever vi små muligheter til endring. Om noe nytt skal inn må noe annet ut.
Det er ikke vanskelig å slutte seg til rapportens innledning som fastslår at "Menneskeskapte klima- og miljøendringer er en av de største samfunnsutfordringene i vår tid." Og det er uomtvistelig at de også kan innebære betydelige trusler mot folkehelsen og i mange tilfeller også enkeltmenneskets helse.
For undervisningen i modul 8 – og indremedisinen spesielt – vil jeg nevne to åpenbare og konkrete eksempler som må implementeres i undervisningen, hentet fra den siste Lancet-rapporten:
- Betydningen og utbredelsen av mange infeksjonssykdommer vil endres.
Antall måneder med optimale smittevilkår for malariaparasitten økte med 39% fra 50-årene til 2010-tallet i tett befolkede områder av lavinntektsland. Tilsvarende endringer ses for andre sykdommer som vi kaller importsykdommer slik som kolera, Dengue-feber og Zika-virus. - Betydningen av helseskader som følge av hetebølger øker.
Personer >65 år ble i 2020 eksponert for >3 milliarder flere persondager med hetebølger enn gjennomsnittet for årene 1986-2005.
I tillegg til slike implikasjoner for undervisningen i spesifikke fag, er det klart at klimaendringene også vil ha betydning for en rekke andre fagområdet, ikke minst det vi kaller ikke-smittsomme sykdommer, der levevaner knyttet til kosthold og fysisk aktivitet spiller en viktig rolle. Men her er effektene mer subtile og vanskelige å få øye på og de vil være ulike i ulike deler av verden
Hva kan Modulledelsen gjøre for å sette klima- og miljøutfordringene på studentenes dagsorden? Her er noen forslag
- I samarbeid med Undervisningslederne be de enkelte fagutvalgene gå igjennom egen undervisning og LUBer og implementere aktuelle emner
- Sette temaet opp på neste lærermøte i august – innledning og debatt blant underviserne
- Stimulere til at det lages kurs for lærere
- Stimulere til at det lages elektive emner
- Oppfordre til personlig engasjement og tydelighet som rollemodeller
- Etter hvert inkludere aktuelle spørsmål om temaet ved avsluttende skriftlig digital eksamen
Forslag fra Olav Røise, Professor II - Ortopedisk klinikk og leder for modul 3 på medisinstudiet.
I mitt perspektiv er dette en klar oppgave for oss undervisere/leger å engasjerer oss i og se nødvendigheten av å bidra med medisinsk kunnskap for å håndtere utfordringene klimaendringene medfører. Ikke bare i daglige legegjerninger med pasienter, men gjennom påvirkning ved å ta aktive roller i alle prosesser som kan bidra til å stoppe/redusere/forebygge klimaendringene inkludert de negative helseeffektene klimaendringene gir.
Kunnskapen finnes, og forslaget arbeidsgruppen har kommet med på å etablere databank inkludert nettsted med oppdatert informasjon om helseeffektene innen ulike fagområder av medisin er utmerkede tiltak.
Basert på egne erfaringer som modulleder for modul 3 vil jeg peke på noen utfordringer som representerer hindre for denne implementeringen og som jeg mener vi er nødt til å gjøre noe med.
- Vi har en svært stor undervisningsorganisasjon spredt over svært mange fag (ca 200 lærere uten godt nok definert faglig ledelse). Organisasjonen er i for liten grad bygget til å håndtere endringer/forbedringer av undervisningen. Kort kan det oppsummeres med at vi har for liten lederkraft i undervisningen
- Strukturen vi har med undervisningsledere i de store fagene indremedisin og kirurgi med fagplanutvalg og representanter fra hvert enkelt fag i disse, fungerer ikke i forhold til ansvaret som er lagt til undervisningsledere (ansvar for fagsammensetningen i både modul 3 og 8).
- Undervisningslederne i de to fagplanutvalgene er «for langt unna» fagene som undervises.
- Fagrepresentantene har på sin side ikke et tydelig nok mandat basert på undertegnedes erfaring fra modullederjobben.
- Vi har ikke god nok kultur på å drive med forbedringsarbeid i tillegg til den suboptimale ledelsesstrukturen. Organisasjonen evner i for liten grad å omstille seg raskt, med noen positive unntak (pandemihåndteringen).
- «Fortsetter med det vi alltid har gjort».
- Hver enkelt underviser styrer egen undervisning uten innblanding fra de med faglig undervisningsansvar. Tilpassing til helhet blir følgelig lett suboptimal.
Vi som undervisere er del av en «behandlingskultur» i spesialisttjenesten som kan bruke lite ressurser til forebygging. Dette til tross for massiv erfaring på at forebygging er langt mer effektivt for å gjøre noe med sykdomsbyrde og kostnader (for eksempel røykeloven vedrørende hjerte-karsykdommer). Undervisningen speiler dette der vi vektlegger behandlerrollen, og i for liten grad forebygging, hvilket også vil hemme oss i implementeringen av denne oppgaven.
I etterkant av lanseringen har vi hatt temaet oppe i vårt Modulutvalg, der prosjektet ønskes velkommen.
I framtiden vil det med sikkerhet komme nye krav til oss i takt med kunnskapsutviklingen. Følgelig blir det svært viktig å gjøre noe med de over skisserte utfordringene for å styre utviklingen av undervisningen slik at endringer/forbedringer effektivt kan gjennomføres. Det å styrke lederkraften i undervisningsorganisasjonen vil være en svært viktig oppgave for fakultetet for å lykkes – ikke bare for dette prosjektet, men for å gjøre all undervisning bedre.