Brukermedvirkning skal være fordel for deg og meg som pasienter, men fungerer det slik i praksis?

Studenter fra hele Europa kommer til Universitetet i Oslo mandag 4. desember for å bruke en ny metodikk for å studere helsespråket.

dagtid, skoletid, studenter går

Foto: Jarli&Jordan/UiO

Helsespråk som politikk

Man kan spørre seg om bærekraft i helse er et politisk anliggende. Helt klart ja, svarer professor Eivind Engebretsen. Sammen med forskere i Senter for bærekraft i helseutdanningene har han utviklet en metodikk for å undersøke og forstå bruken av begrepene i helsespråket.

–  Språk betyr mye og innen helse er det lite analysert. På dette kurset vil studentene bruke en kritisk tilnærming for å se på enkeltbegreper innen helse som «bærekraft», «brukermedvirkning», «beredskap» bare for å nevne noen.

Ny metode for å forstå helsespråket

Metoden som studentene skal bruke i kurset er en kritisk tilnærming inspirert av lingvistikk. SHE Corpus er et korpus (betyr kropp på latin) med tekster. Gjennom en database av tekster fra offentlige dokumenter nasjonalt og internasjonalt, blogger og tidsskrifter, kan studentene se mønstre og få innsikt i diskusjoner om bærekraftig helse.

–  Ved å bruke SHE Corpus kan studentene se hvordan bærekraft brukes i ulike sammenhenger og hva begreper betyr for ulike mennesker i ulike sammenhenger. Vi kan f.eks. se på begrepet «brukermedvirkning» som har blitt en del av folkehelsen og som betyr at vi som pasienter skal aktivt delta i beslutninger om egen behandling. Men hva betyr det? For å forstå det må vi se på sammenhengen begrepet «brukermedvirkning» er brukt i. Vil «brukermedvirkning» forstås som et instrument eller rammeverk som er laget for noen som ikke er pasienten? Dette er i så fall langt fra forståelsen om å lytte til pasienten. Dette er et eksempel på hva vi kan undersøke i SHE Corpus og få studentene med på å diskutere konsekvensene språkbruk har innen helse generelt, forklarer Engebretsen.

Studenter kan avdekke maktspråket

Studentene får en tilnærming til å forstå og analysere maktstrukturer i folkehelse; hvem som bestemmer hvordan offentlige helsetjenester skal være og hvordan beslutningene tas. Studentene lærer om bærekraft som et politisk begrep og hvordan bærekrafts-begrepet kan tas til inntekt for ulike politiske formål. 4. desember starter emnet «Politics of Sustainable Health» ved Universitetet i Oslo. Emnet varer i ei uke og gir 5 studiepoeng.

Professor Eivind Engebretsen, som har laget emnet, gleder seg over at det kommer studenter og lærere fra hele Europa.

–  Dette er første gang vi tilbyr et emne i en masterutdanning så bredt, forteller Engebretsen som er dekan ved den virtuelle campusen i Circle U.

Mangfold skaper kreative diskusjoner

Studenter i alliansen Circle U. deltar sammen med studenter fra Universitetet i Oslo.

–  Det er veldig spennende å undervise studenter fra ulike land i Europa. Erfaringsmessig (fra sommerskolene i Circle U. – redaksjon) så er det å samle studenter fra ulike land veldig energigivende. De er svært aktive i timene. Så vi ser fram til gode diskusjoner og erfaringsutvekslinger med studenter fra ulike tradisjoner og kulturer, sier Engebretsen.

Les mer her

Emnet er en del av den nye masteren Folkehelse og epidemiologi. Masterprogrammet fokuserer på hvordan pandemier, klimaendringer og sosial ulikhet påvirker befolkningens helse. Her får studentene fordype seg i folkehelsearbeid, bærekraftige helsetjenester og epidemiologi. Her kan du lese om hele masteren Folkehelse og epidemiologi.

Les mer om SHE Corpus her.

Les mer om emner som Senter for bærekraft i helseutdanningene tilbyr.

Les mer om emner som Circle U. tilbyr.

 

Av Trine Kleven
Publisert 4. des. 2023 12:22 - Sist endret 23. apr. 2024 13:41