Hva sier Legen?

Leger og fagpersoner i helsetjenesten har gjerne stor autoritet. Er de bevisste den makten dette gir dem? Hvem definerer hva som er verdt å vite om helsen vår, og hvordan brukes makt for å bestemme hva som er best for andre?

Bildet av studenter på kurset makt og helse

Studentene på vei til ny forelesning. Fra venstre: Cecilie Håberget, Jorunn Fraser-Green, Christina Pettersen, Christian Højberg Grusd, Stine Lund og Simon Ekeland Bastrup. Foto: Hanne Bjerknes/UiO

Dette er blant temaene medisin- og helsefagstudenter får bryne seg på i emnet «Makt og kunnskap i helsetjenesten». Senter for bærekraft i helseutdanningene (SHE) er ansvarlig for emnet som tilbys studenter i det tredje året på medisinstudiet og til de som tar mastergrad i tverrfaglig helseforskning.

- Mye av det vi lærer her handler om å bevisstgjøre seg ulike former for makt, reflektere rundt dette og ikke minst forstå hvor viktig det er med definisjoner og språket vi bruker, sier Stine Lund. Når hun ikke studerer jobber hun som ergoterapeut på Gaustad sykehus, som i dag er en del av Oslo Universitetssykehus.

Studentene på kurset har en variert bakgrunn, men de aller fleste har jobbet i ulike deler av helsevesenet. De forteller at de får mange aha-opplevelser underveis i kurset som gir et nytt perspektiv på hendelser de har erfart i arbeidet tidligere.

Direkte og indirekte makt

- Selv om ordet er negativt ladet trenger ikke makt å være negativt, understreker studentene. Der det er mennesker er det makt. Og da er det er klokt å kunne identifisere det, å ha et språk for det. Vi blir uansett eksponert for makt i ulike former og nå blir vi bedre rustet til å håndtere situasjoner som oppstår. Kunnskapen gir oss en ny linse å se disse situasjonene igjennom.

Vi har både direkte makt og indirekte makt. En hyggelig klapp på skulderen med «dette klarer du, jeg gleder meg til å se resultatet av arbeidet» - er det bruk av makt, på en indirekte måte? En slags positiv variant av en pekefinger som sier «hvis du ikke gjør dette bra, blir det problemer»?  

De ser på hersketeknikker, ulike forhold for skjevhet i makt, ubevisst versus bevisst maktbruk, og ser på hvem som har makt, formell og uformell.

Den subtile hverdagsmakten

Maktforhold er underkommunisert i andre helsefag, men er sentralt ettersom man er i nær kontakt med sårbare mennesker i ulike situasjoner.

Tvang i psykiatrien er jo synlig i den offentlige samtalen, men hva med hverdagsmakten? Den er subtil, vises ikke i en journal, men finnes i alle uformelle situasjoner.

Temaet er overraskende lite til stede i profesjonsutdanningen mener studentene. Christian Højberg Grusd er utdannet paramedisiner og ser absolutt behovet for en bevisstgjøring om temaet. - I utdannelsen var vi flere ganger innom etikk, men ikke makt, sier han. De andre nikker gjenkjennende.

Mange av medisinstudentene vet at de får mye makt, at de blir tildelt en rolle. Ikke alle er komfortable med denne siden av jobben, de vil hjelpe, men ikke bli sett på som overmennesker.

Kunnskap gir makt

Hvem definerer hva som er kunnskap? Hvilken kunnskap er den som gjelder, hvem innehar den? Er det leger, forskere, «medisinske eksperter», pasienter eller folk flest? Hvem vinner kampen om sannheten? Ingen bør ha enerett i å vurdere hvilke metoder som brukes, og her er det ofte et litt skjult hierarki.

På kurset ser de på hvordan «sannheter» blir til med kritisk refleksjon. Hvis kunnskapen bare kommer fra ett hold blir man veldig sårbare, så det er en fordel å være bevisst dette så man inkluderer ulike kilder. Dette er det eneste emnet studentene har sett der dette perspektivet er rendyrket, i andre fag er tematikken muligens med, men da som del av andre temaer.

Helse er ofte problemorientert, der tilnærmingen starter med uhelse. Samfunnsfagene oppfattes som mer «undersøkende», så dette faget beveger seg fra helse over mot sosial- og samfunnsfag.

Da er dette viktig bevisstgjøring og refleksjoner som gir flere perspektiver på hvordan vi kan forstå og forske på helse.

Vil forske på makt og helse

Så hvordan vil studentene bruke det de lærer på kurset? De mener det blir nyttig både i privatlivet, i forskning og i arbeid. En har blitt interessert i å forske på maktforhold i forbindelse med samhandling og samhandlingsreformen, forholdet mellom ulike instanser i stat og kommune.

 - Maktforhold opplever vi innen alle mulige deler av livet, mellom grupper, fag og mellom stat og kommune. Det er egentlig helt nivåuavhengig. Faget skaper interesse for ulike perspektiv og analyser av hvordan vi forholder oss til informasjon om sykdom i ulike deler av samfunnet. Det er jo alltid aktuelt og kan absolutt anbefales, avslutter en av studentene.

Her kan du se alle emnene fra SHE som gir studiepoeng

Av Hanne Bjerknes
Publisert 8. feb. 2023 11:48 - Sist endret 22. sep. 2023 09:32