Hva er forholdet mellom helse og demokrati?
Uten nærmere ettertanke er det kanskje ikke opplagt at helse og demokrati har noe å gjøre med hverandre, men dette er fenomener som er tett sammenknyttet. Under Forskningsdagene vil vi rette søkelyset på relasjonen mellom reproduktiv helse og demokratiske prosesser.
Utvalgte videregående skoleklasser inviteres til å delta aktivt i diskusjon om temaet. Dag og sted kommer.
Ungdom inn i den offentlige samtalen
– Reproduktiv helse er et område hvor fundamentale demokratiske spørsmål spiller en sentral rolle i å påvirke enkeltmenneskets liv, sier forsker og initiativtaker My Rafstedt. – For eksempel, spørsmål om hvilke rettigheter innbyggere i demokratier bør ha? Og hvem er det som skal regnes som en legitim innehaver av disse rettighetene? Disse spørsmålene handler om hvordan vi som samfunn skal ta felles avgjørelser på best mulig måte, hva statens rolle i reguleringen av menneskers liv bør være, og hvilket ansvar staten har for å tilrettelegge for befolkningens helse, sier hun.
– Formålet er å gi elever i videregående skole et innblikk i og deltagelse i den offentlige samtalen om vanskelige og viktige tematikker. Vi skal se på hvordan et fundamentalt område i menneskers liv blir påvirket av politiske og samfunnsmessige forhold, sier My Rafstedt.
Retten til selvbestemmelse
Et eksempel på et sentralt demokratisk spørsmål og dets nære relasjon til helse, er hvordan vi forstår retten til selvbestemmelse. Dette spørsmålet er sentralt i den norske debatten om bruken av abortnemnder. I Abortutvalgets NOU fra desember i fjor, anbefales det å utvide retten til selvbestemt abort til uke 18, og at ordningen med abortnemnder skal videreføres etter uke 18. Dette er en anbefaling som deler av den norske kvinnebevegelsen beskriver som en videreføring av et «patriarkalsk kvinnesyn» i en rapport publisert av Kvinnebevegelsens abortutvalg i år (2024: 6).
Arrangementet har som mål å gi et innblikk i hvordan reguleringen av abort har sett ut historisk i Norge, og hvilke prosesser som har ført oss dit vi er i dag, hvor Stortinget skal stemme over et forslag om å utvide retten til selvbestemt abort.
Pågående tverrfaglig forskning på feltet
Arrangementet vil formidle pågående forskning som gjennomføres av forskningsgruppen «Medisinsk kunnskap og demokratiske rettigheter i debatten om abort» (MEDRA) ved Universitetet i Oslo, og bruke denne forskningen til å kontekstualisere og fordype elevenes forståelse for den pågående politiske prosessen rundt utformingen av en ny abortlovgivning i Norge. MEDRA er en tverrfaglig gruppe som forsker på dynamikken mellom rettslig regulering, biomedisinsk utvikling, og samfunnsdebatten om abort, og hvordan dette reflekterer og reproduserer ulike forståelser av demokratiske ideer og prinsipper. MEDRA finansieres av UiO:Demokrati.
Arrangører
Arrangementet er i regi av forskningsgruppen MEDRA under Forskningsdagene 2024 med finansiering fra Norges Forskningsråd. MEDRA er et samarbeid mellom Institutt for kriminologi og rettssosiologi og SHE ved Universitetet i Oslo.