Tiden i kritiske situasjoner
Jeg ser på legen jeg skal følge for dagen, og uten å si noe løper vi begge ut av arbeidsrommet og inn i venterommet. Triage-sykepleieren holder et livløst spedbarn i armene og roper at vi må larme. Jeg følger legen til akuttrommet og samtidig kommer ansvarlig overlege løpende. I det sykepleieren går inn i rommet begynner den lille gutten å lage gryntelyder. Og da han blir lagt på bordet for at legen skal undersøke ham, begynner han å gråte høylytt. Pustestansen er avverget, og hele rommet puster samtidig lettet ut.
Det er helt sant at tiden går saktere i kritiske situasjoner. Det tok mindre enn ett minutt fra babyen kom inn døren, til at han lå på undersøkelsesbordet på akuttrommet. Disse sekundene føltes selvsagt mye lenger ut og alle sanser skjerpes. Jeg husker alle tanker jeg hadde, og kan se for meg rommet som et fotografi. Bildet av moren som faller sammen på gulvet i det hun får beskjed om at babyen kommer til å overleve er selvsagt uforglemmelig.
Utvekslingsstudent
Da jeg bestemte meg for å dra på utveksling til Gøteborg kunne jeg umulig ha sett for meg hvilke erfaringer og refleksjoner jeg kom til å sitte igjen med. Men disse er jeg svært takknemlig for. I det semesteret jeg valgte å dra på utveksling var gynekologi og pediatri på timeplanen. Dette er fagområder jeg synes er interessante, og ønsket mer praksis enn hva Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo tilbød. Og klinisk erfaring fikk jeg absolutt. I oktober var det tid for pediatri, men oktober var også preget av dystopiske nyhetsbilder fra Palestina og Israel. Som resten av verden fulgte jeg med på de surrealistiske nyhetene som viste bilder av døde og skadde mennesker.
Krig er ikke bærekraftig bruk av ressurser
Høsten 2021 holdt legen Mads Gilbert et foredrag i Oslo. Han har lenge vært engasjert i Palestina, og har jobbet for bedre levevilkår for befolkningen. Bildene han viste fra sykehuset, og historiene han delte, dokumenterte uforståelige og systematiske angrep på mennesker gjort av andre mennesker.
Bildene vi ser i dag er minst like groteske. Og mens støvfylte gater og blodige lakener fyller sosiale medier i nåtid er det umulig å ikke bli provosert. På Gazastripen er nå over 25 000 blitt drept. (1*) Og antallet kommer dessverre ikke til å stoppe der.
Selv sykehus blir angrepet. Dette gjør til at livsnødvendig behandling ikke kan gjennomføres. Stabilisering av kritisk skadde er ressurskrevende, og uten et fungerende sykehus blir det i praksis umulig. FNs bærekraftsmål har et delmål om at alle skal ha tilgang til helsetjenester. I 2024 burde det være en selvfølge, men i Gaza vil det nå ta flere år å bygge opp et helsevesen som har samme kapasitet som tidligere.
Karpe, mor og barn
Jeg kan ikke la være å tenke på sangen «Støv» av Karpe. Jeg var rundt 12 år første gang jeg hørte den. Og selv om den allerede da gjorde inntrykk, tok det likevel noen år før jeg virkelig forsto teksten:
«Om Gud noen gang var hard å godta
Så var dette en god grunn til at barnetroen slos av».
Teksten handler om syke barn og hvor brutalt urettferdig verden kan være. Jeg regner ikke meg selv som religiøs, så det er ikke troen på Gud som er gått tapt. Men troen på det internasjonale samfunnet og lovverket som skal virke beskyttende har blitt betydelig svekket. Likevel vil jeg ikke godta total nihilisme enda. Kanskje er det naivitet, men det å se hvor mange som fordømmer disse handlingene, og som engasjerer seg, gir meg håp for fremtiden.
Palestinske liv fortjener mer enn å være brikker i et politisk spill. For mens jeg kan tillate meg å håpe på en bedre fremtid, har mange palestinere mistet håpet. Bisan Owda, en 25 år gammel kvinne fra Gaza som dokumenterer livet sitt på sosiale medier, har uttalt at hun ikke lenger har noen forventning om å overleve.(*2) Da tenker jeg at det er vårt samfunnsmessige ansvar å kjempe for, og med dem. Fordi et skrik fra en mor som har mistet sitt barn høres likt ut, uansett om man befinner seg i Norge, Sverige eller Palestina. Det trenger ingen oversettelse.
1: The Guardian. (2024, 21. januar). Death toll in Gaza reaches 25,105, says health ministry.
2: Serhan, Y. (2023, 7. Desember). Palestinian Journalists Offer a Rare Glimpse Into Life in Gaza. But for How Long?
Skrevet av Julie Ytre-Eide, medisinerstudent som også jobber i SHE. Hun var på utveksling ved Gøteborg Universitet høsten 2023.