Forskerne Carolina Rau Steuernagel og Ida Lillehagen og Jens Seeberg tar til orde for å se på mikroorganismene på en ny måte.
– Vi kan ikke se på mikroorganismene bare som fiender som gjør oss syke eller som utvikler resistens mot legemidler. Det er nødvendig å se mikroorganismene i en større og bredere kontekst, forklarer Carolina Rau Steuernagel.
Forskerne har nylig publisert en artikkel om dette i Taylor & Francis Online. Men først; hva er og hva gjør mikroorganismer?
Usynlig liv som trenger seg på
Vi ser dem kun i mikroskop. De er bittesmå encellede dyr som fins overalt, i lufta, på jorda, på vann, i tarmen, på huden og i slimhinner. Dette er gode mikroorganismer. Men det fins også de slemme; mikroorganismer som fremkaller sykdommer. Disse utgjør under én prosent av alle bakterier. Vanligvis er kroppen i stand til motangrep mot slemme invaderende mikroorganismer gjennom immunsystemet. En infeksjon opptrer når motangrepet mislykkes, og kroppen ikke får kontroll over de inntrengende organismene.
Bakterier som blir motstandsdyktige
Antibiotikaresistens innebærer at bakterier kan leve videre og formere seg selv om de utsettes for antibiotika. At bakterier blir resistente eller motstandsdyktige betyr at de har endret seg slik at de kan overleve antibiotikabehandling. Bakterier som utvikler motstand mot to eller flere antibiotika kalles multiresistente. Infeksjoner med slike bakterier kan bli svært farlige.
En trussel for mennesker og naturen
Pasienter med svekket immunforsvar er mest truet av antibiotikaresistente bakterier, for eksempel pasienter som får cellegiftbehandling. Men antibiotika kan også være livsviktig for andre pasienter som behandles med kirurgi, immunterapi eller ved transplantasjoner.
Kombinasjonen av økende forekomst av antibiotikaresistente bakterier og mangel på antibiotika, kan bli en av verdens største trusler. I 2050 kan tallet på dødsfall relatert til antibiotikaresistens stige til 10 millioner. Ett menneske vil dø hvert tredje sekund, ifølge Kreftforeningen.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har listet antimikrobiell resistens som en av de ti største truslene mot global helse. Antimikrobiell resistens truer menneskers og dyrs helse og velferd, miljøet, mat- og ernæringssikkerhet, økonomisk utvikling og rettferdighet i samfunnet.
Den stille pandemien
– Antimikrobiell resistens (AMR) blir ofte fremstilt som en "stille pandemi", en usynlig krise som utspiller seg utenfor offentlighetens søkelys. Denne usynlige krisebeskrivelsen gir næring til politiske tiltak som tar sikte på å gjenvinne menneskelig kontroll over bruken og nytten av antimikrobielle midler, sier Carolina.
I publikasjonen kritiserer forskerne en ensidig forståelse av antimikrobiell resistens. De mener forståelsen overser en rekke nødvendige faktorer.
Mennesker og mikroorganismer må likestilles
– Vi kan ikke bare se på mikroorganismer som et produkt av mangeårig sykdomskontroll og utryddelse. Miljøfaktorer er viktige. I tillegg foreslår vi å løfte samarbeidet mellom menneskelige og ikke-menneskelige aktører. Vi må endre forholdet mellom mennesker og mikrober. Begge må innlemmes i helsestrategier fremover. Vi trenger et paradigmeskifte i retning av en helhetlig forståelse. Bare slik vil hensynet til den evolusjonære tilpasningsevnen og overlevelsesstrategiene til selve det mikrobielle livet ivaretas. Dette krever en grunnleggende revurdering av den storstilte bruken og produksjonen av antibiotika.
Referanse
Her kan du lese publikasjonen: The invisible pandemic of antimicrobial resistance and its possible endings (tandfonline.com)