Kjære medisinstudent,
Fakultetet får mange henvendelser fra studenter som lurer på hvordan de skal balansere jobb og studier i den situasjonen vi nå er inne i. Mange føler et krysspress mellom det å kunne hjelpe til der det trengs, og det at fakultetet sier at studiene fortsatt må prioriteres og dermed skal gå sin gang, om enn i nye former.
Situasjonen er preget av store og raske endringer. De utfordringene vi står ovenfor nå er helt andre enn de vi så for oss for kort tid siden. Vi ber dere derfor følge nøye med på nettsidene våre for oppdateringer.
De fire medisinske fakultetene står i nær kontakt med hverandre, slik at politikken og rådene skal være mest mulig samstemt. Denne teksten er den samme for UiO, UiB, NTNU og UiT. Vår holdning er felles: Vår oppgave er å utdanne gode leger, også nå. Situasjonen tilsier at det beste vi kan gjøre for helsetjenesten, er å sikre at vi får utdannet de legene vi har planlagt, både på kort og lang sikt. Det betyr på best mulig måte å sikre framdrift og studieprogresjon, sikre at studentene våre får midlertidig lisens når de skal, og at vi kan sikre avgangskullet eksamen, vitnemål og autorisasjon våren 2020. Dette har vi fått full støtte for i Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og helseforetakene.
Nedenfor kommer bakgrunnen for våre vurderinger, og også noen konkrete råd om hvordan dere kan oppnå en mulig balanse mellom å være heltids medisinstudent og samtidig være til nytte i helsetjenesten. Først litt om de ulike rollene en medisinstudent kan ha i forhold til jobb i helsetjenesten akkurat nå:
- Mange av dere har allerede faste arbeidsavtaler med helseforetak, kommuner eller andre institusjoner om å arbeide ved siden av studiene. Da har dere allerede gjort en avveining mellom det som studiene krever, og den kapasitet og ønske dere har om inntektsgivende arbeid. Slikt arbeid er da tilpasset praksisperioder, obligatorisk undervisning, leseperioder og eksamen. Dette gir et positivt bidrag til klinisk erfaring, og bidrar til at dere blir bedre og mer erfarent helsepersonell. Mange av dere opplever nå stor etterspørsel etter flere vakter basert på allerede inngåtte avtaler. Dere må fortsatt vurdere i hvilken grad dere nå har ekstra kapasitet til dette ved siden av studiet, med de krav som foreligger og de obligatoriseke krav og eksamener som ligger framfor dere.
- Det er under epidemien inngått ulike avtaler mellom helseforetakene, kommunene og fakultetene om å bidra til at helsefagstudenter kan melde seg frivillig til tjeneste i helsesektoren. Svært mange har meldt seg, og dette er fakultetene både positive til og stolte over. Det er imidlertid slik at også denne ordningen er frivillig, og tar utgangspunkt i en felles forståelse mellom helsetjenesten og fakultetene om at praksis, obligatorisk undervisning og progresjon i studiene har prioritet. Ordningen er derfor frivillig, og dere må som før vurdere kapasitet til å delta i forhold til det som kreves i studiet. Fakultetene har forståelse for at denne balansen kan forrykkes noe i denne situasjonen og at arbeid i noen grad kan gå ut over studiene, men dere må selv ta ansvaret for at dette ikke hindrer dere å oppfylle de kravene som gjelder til praksis og eksamen.
- Helsefagstudenter anses som helsepersonell etter helsepersonelloven. Studenter er følgelig en del av beredskapen, og det kan bli behov for at studenter innrulleres som reservepersonell i helsetjenestene. Kunnskapsdepartementet har bedt fakultetene om å sende kontaktopplysninger om alle studenter og ansatte som potensielt kan fungere som reservepersonell. Dette inkluderer sisteårsstudenter innen medisin, og sannsynligvis videre også de med studentlisens. Dette er ikke den fasen samfunnet er i nå, men vi skal altså planlegge for en mulig slik fase. Departementet skriver at det er en fordel om studenter som er i beredskap som reservepersonell, kan forberede seg på denne oppgaven gjennom fortsatt veiledning og opplæring i praksis. Dette bidrar også til kontinuitet og til å forebygge at studentene blir forsinket i studieløpet. Dersom en slik fase blir satt i verk, vil det bli vurdert om arbeidet i etterkant kan telle som praksis i utdanningen.
Som dere forstår, har universitetene fått klare meldinger fra Kunnskapsdepartementet og den nasjonale beredskapsledelsen om at det beste vi gjør for landet nå, er på best mulig måte å holde oppe studieprogresjonen og uteksaminering av ferdige kandidater. Her følger noen flere detaljer om hvilke vurderinger og tiltak som er gjort:
- Helsedirektoratet har vedtatt at all undervisning hvor studentene er fysisk til stede, stoppes, og at studentene ikke skal oppholde seg på campus. Overordnet mål er at risikoen for smitte skal reduseres. Kunnskapsdepartementet ønsker likevel at studenter, så langt det er mulig, ikke mister progresjon som følge av denne situasjonen. Derfor har universitetene fått økt fleksibilitet til å gjennomføre utdanningene. Vi skal, så langt det er mulig, opprettholde kapasiteten og produksjonen.
- Dere er som helsepersonell regnet med i definisjonen av samfunnskritiske funksjoner. Studenter i slike utdanninger må ikke tas ut av praksis uten grunn. Kunnskapsdepartementet ber oss gå i dialog med praksisstedene for å forsøke å finne løsninger som bidrar til at flest mulig kan gjennomføre praksis. Dette gjelder både i sykehus og i kommunehelsetjenesten.
- Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har samarbeidet om forenklete regler for søknader om autorisasjon som helsepersonell fra søkere med et noe avvikende studieløp, som følge av iverksatte tiltak. Det samme gjelder reglene for studentlisens. Departementene understreker likevel at fakultetene har ansvaret for at kandidaten har oppnådd det nødvendige læringsutbyttet som ligger til grunn for autorisering som helsepersonell.
Vi håper at dette brevet gir nyttig informasjon og bidrar til god forståelse for hvorfor vi har satt i gang de tiltakene vi har gjort. Avslutningsvis vil vi minne om at situasjonen også innebærer et stort potensial for læring, og at det å tilhøre «koronakullet» kan gi erfaringer av stor verdi for yrkeslivet senere.
Beste hilsen,
Elin O. Rosvold, Prodekan for medisinstudiet