Søkertall for medisin og helseutdanning tilbake som før pandemien

Koronapandemien bidro sannsynligvis til en økning i søkertallene, viser årets søkertall. Nå er søkertallene til høyere utdanning omtrent tilbake der vi var før pandemien.

I år har Universitetet i Oslo 17.266 førstevalgsøkere, som er en nedgang på 11,4 % fra i fjor, da det var 19.483 førstevalgsøkere. Det er i år 2,7 førstevalgsøkere per studieplass. UiO følger dermed en nasjonal trend når det gjelder nedgang i søkertall, men nedgangen er noe mindre ved UiO.

Medisinutdanningen trenger fortsatt flere studieplasser

For hele fakultetet  er det totalt 1648 førstegangssøkere som tilsvarer en nedgang på rundt 11%. I gjennomsnitt er fakultetet tilbake der vi var før pandemien på antallet søkere. Medisin er fremdeles på topp også i 2022.

–  Med en liten nedgang i søkermassen fra i fjor, er det i år 4,5 førstevalgssøkere per studieplass på medisinstudiet, sier Elin Olaug Rosvold, prodekan for medisinstudiet.

Høstkullet er spesielt attraktivt med 19 søkere per plass.

– Dette viser at mange ønsker å studere medisin i Oslo, og vi håper at vi med tiden kan får flere studieplasser slik at flere av fremtidens leger kan utdannes ved UiO og i Norge, sier hun.

Fortsatt flest kvinner som søker høyere utdanning

For kjønnsfordelingen blant søkerne til UiO viser tallene fra Samordna opptak at to av tre søkere er kvinner, og bare en av tre er mann. Det betyr at det jevnt over er langt flere kvinner enn menn som søker høyere utdanning.

– I alle fag er det viktig med mest mulig lik andel kvinner og menn, og for medisinutdanningen er det viktig at guttene velger å søke, sier Elin Olaug Rosvold.

Fakultetet jobber med å nå flere gutter gjennom blant annet arrangementer som Gutter i Livsvitenskap

Bedre arbeidsmarked gir færre søkere på master

Til UiOs masterprogrammer med oppstart høst er det også en nedgang fra i fjor, totalt 8090 søkere i år mot 8969 i 2021.

– Årsakene til nedgangen er først og fremst et ekstremt gunstig arbeidsmarked, sier Terje P. Hagen, instituttleder ved institutt for helse og samfunn.

–  Jeg tror at både de som kommer fra videregående og de som skal ta steget over i masterutdanningene etter bachelorgraden, venter et år for å få yrkeserfaring og tjene litt penger. Dette reflekterer trender som vi har sett klart de siste 40 årene – godt arbeidsmarked gir færre søkere til høyere utdanning.

Stor forskjell på internasjonale masterprogram

Fakultetet har tross nedgangen god søknad til alle studiene. Både på bachelor- og masternivå.

– Det er flest søkere per plass til masterprogrammene i helseøkonomi, men de andre programmene ligger ikke langt bak, sier Terje P. Hagen.

Han tror ikke pandemien er så viktig for å forklare nedgangen, men at den kan ha hatt en viss effekt.

– Når det gjelder det internasjonale studenter, så tror jeg pandemien har spilt en viktigere rolle. Vi så det alt i høst, at antall søkere som kom fra området utenfor EU var lavere enn tidligere år. Dette har flere årsaker. Noen land har fortsatt høye smittetall. Det kan også ha vært vanskelig å få visum inn til Norge, legger instituttlederen til.

Les mer:

Søkertallene 2022: Universitetet i Oslo svært populært