Studiebarometeret for 2021 viser at studentene på de ulike studieprogrammene på Det medisinske fakultet samlet sett skårer overordnet tilfredshet litt opp fra året før, med 3,9 poeng av 5. Det er tett opptil landsgjennomsnittet.
Dette blir studentene spurt om i Studie-barometeret:
- Undervisning
- Tilbakemelding og veiledning
- Faglig og sosialt miljø
- Organisering
- Vurderingsformer
- Studieprogrammets evne til å inspirere
- Eget engasjement
- Forventninger
- Bruk av digitale verktøy
- Tilknytning til arbeidslivet
- Fysisk læringsmiljø og infrastruktur
- Overordnet tilfredshet
Her ser du resultatene:
https://www.studiebarometeret.no/
Resultatene fra Studiebarometeret ble offentliggjort 8. februar 2022. Studiebarometeret er en årlig spørreundersøkelse som omfatter 2. og 5. års-studenter fra alle norske universiteter og høyskoler.
Rett under dette ligger studieprogrammets evne til å inspirere, samt eget engasjement. Her ligger fakultetet litt høyere enn landsgjennomsnittet. Det samme gjelder tilknytning til arbeidslivet.
Mange har vært spent på om resultatene ville bli preget av koronaslitasje. Sammenligner du fakultetets resultater med året før, ligger halvparten av de 12 temaene studentene spørres om, på stedet hvil. To temaer går litt opp. På alle underspørsmålene under «læringsutbytte» er resultatet opp fra 2020.
– Dette er gledelig å se, og gledelig at fagmiljøene har fulgt opp så godt i en så vanskelig tid. Etter forholdene ser det ut til å ha gått relativt bra med studentene, med selvfølgelig det i mente at undersøkelsen ikke måler psykisk helse. Vi ser ut til å ha klart å få med oss studentene gjennom pandemien, og de har fått læringsutbyttet de trenger for å komme seg videre i studiet, sier Eivind Engebretsen.
Han er visedekan for bachelor-, master- og postdoktorprogrammer ved Det medisinske fakultet.
Ernæringsstudentene er fornøyd
Visedekanen biter seg ekstra merke i at studentene på klinisk ernæring gir litt høyere skår på de fleste temaer enn året før. På et flertall av temaene ligger studieprogrammet over skåren for Norge.
Prodekanen for medisinstudiet Elin Olaug Rosvold sier seg fornøyd med at medisinstudiet faktisk har gått litt opp på overordnet tilfredshet, og ligger nær landsgjennomsnittet.
– Det er bra at medisinstudiet ligger over snittet i Norge på punktet om studieprogrammets evne til å inspirere. Det er ikke overraskende at vi får god skår på tilknytning til arbeidslivet. Jeg ser også at alle piler peker opp på spørsmålene som gjelder læringsutbytte, sier hun.
Har hatt fysisk undervisning i kliniske moduler
Rosvold understreker at de har klart å gjennomføre mye fysisk undervisning i kliniske moduler der det har vært nødvendig. Tre av fire studenter oppgir at de ikke har fått noe praksis avlyst.
– Vi ser at studentene anmerker at tilbakemelding og veiledning kunne vært bedre, og det jobber vi med. Vi ønsker å forbedre oss på disse punktene, og jobber med flere prosjekter, sier hun.
På punktet vurderingsformer er det lavere skår enn tidligere. Rosvold tror det skyldes at fakultetet måtte endre på eksamenene for å sikre at de fikk avviklet disse. Det har nok skapt en viss uro og utrygghet, tenker hun.
Prodekanen understreker at de klarte å avholde en eksamen i hvert fag, og dermed klarte å sikre studieprogresjonen.
Ønsker mer medvirkning
På studentmedvirkning ligger Det medisinske fakultet under det nasjonale gjennomsnittet. Her forteller Engebretsen at ledelsen under koronapandemien trappet opp møter mellom dem og studentrepresentantene fra to ganger i semesteret, til annen hver uke. Dette vil de fortsette med også etter pandemien. Alle fagutvalgene er nå representert i disse møtene, og fakultetet avlønner også lederne for utvalgene til de andre helseutdanningene i tillegg til medisin.
– Fakultetet betaler også for tillitsvalgtkurs som studentrepresentanter arrangerer, og bidrar med innlegg på disse. Vi har det siste året hatt et prosjekt med tillitsvalgte, hvor vi skulle se på medvirkning. Her skal arbeidet videre med dette temaet nå organiseres på en annen måte, i samråd med tillitsvalgte. Jeg kan forsikre at vi tar disse tilbakemeldingene på alvor, og at studentmedvirkning vil være en prioritert sak for fakultetet fremover, sier visedekanen.
Best skår på European Master in Health Economics and Management
European Master in Health Economics and Management er det studieprogrammet som skårer aller best blant studentene på fakultetet. Her har de i noen grad klart å holde på fysiske møteplasser.
– Ved starten av høstsemesteret 2021 ble for eksempel studentene fra alle de fire universitetene som bidrar i programmet, samlet til felles oppstartsseminar i Bologna i Italia. På denne måten møttes studentene, og ble kjent med hverandre før en periode med digital undervisning på nytt satte inn. Når de kjenner hverandre, er digital samhandling mye lettere, sier Terje P. Hagen, som leder Institutt for helse og samfunn ved fakultetet. Instituttet har ansvaret for denne masteren.
Masterprogrammet International Community Health har på mange måter vært det andre ytterpunktet, og har dermed slitt med skåren.
– På dette studiet går det en rekke studenter fra lavinntektsland. Mange har ikke kommet seg til Norge. De som har klart det, har i perioder sittet for seg selv på sine hybler. Vi har satt inn flere tiltak for å avbøte problemene, men det virker ikke som om det har vært tilstrekkelig, sier Hagen.
Lav deltakelse
Bare 30 prosent av studentene ved fakultetet som ble spurt om å delta, svarte på Studiebarometeret. Engebretsen håper på enda bedre oppslutning neste gang, men understreker at de forholder seg til svarene som er gitt.