Medisinstudiet med start i høst har fortsatt landets høyeste poenggrense for søkere til medisin i ordinær kvote. Grensen er på 70.2, det vil si opp seks tideler fra i fjor. Dette er en større økning enn fra 2021 til 2022, da poenggrensen gikk ett tidel opp. I perioden 2017-2019 lå poenggrensen stabilt på 68.5.
Medisinstudiet med start i høst er studieprogrammet som det er vanskeligst å komme inn på for søkere i ordinær kvote ved Universitetet i Oslo.
Lettere å komme inn rett fra videregående
For førstegangsvitnemål går alle poenggrenser ved fakultetets studieprogram ned fra i fjor. Den kraftigste nedgangen ser vi på klinisk ernæring, med en nedgang på 2.6 poeng. Medisin start høst har den nest kraftigste nedgangen med 1.2 poeng.
Fakultetet tilbyr flere helsefaglige masterprogram og to grunnstudier i tillegg til medisinstudiet. I år har det blitt lettere å komme inn på masterstudiet i klinisk ernæring, der det nå kreves 51.4 poeng for søkere med førstegangsvitnemål.
Det er også litt lettere å komme inn på bachelor i helseledelse og helseøkonomi i år enn det var i fjor. For søkere med førstegangsvitnemål kreves det 45.5 poeng, ned 0.5 poeng ned sammenlignet med 2022. I ordinær kvote går poenggrensen ned fire tideler fra i fjor.
- Karakterkravene for å komme unn på de ulike utdanningene økte i forbindelse med koronapandemien. I fjor sank søkertallene og poenggrensene. Poenggrensene for å komme inn på masterstudiet i klinisk ernæring og bachelorstudiet i helseledelse og helseøkonomi fortsetter å synke noe, men er fremdeles høyere eller omtrent de samme som før pandemien. Vi er glade for at våre studier er attraktive og vi ønsker alle våre nye studenter velkomne til spennende og aktuelle studier, sier Eli Feiring, visedekan for studier.
Dette er inntakskravene for grunnstudier ved Medisinsk fakultet i 2023
Bachelor i helseledelse og helseøkonomi
- Førstegangsvitnemål: 45.5, ned 0.5 poeng fra i fjor. Dette er fortsatt vesentlig høyere enn i 2020, da poenggrensen landet på 44.8.
- Ordinær kvote: 58.3, opp 1.3 poeng fra 2022.
Integrert master i klinisk ernæring
- Førstegangsvitnemål: Poenggrensen går ned til 51.4 (54.0 i 2022 og 50.8 i 2020).
- Ordinær kvote: Poenggrensen går ned til 59.6 (60.0 i 2022, 61.1 i 2021).
Medisin (profesjon) høst
- Førstegangsvitnemål: Poenggrensen går ned til 61.2, ned fra 62.4 i 2022.
- Ordinær kvote: Poenggrensen går opp til 70.2, mot 69.6 i 2022. I 2020 var poenggrensen 69.0.
Medisin (profesjon) vår
- Førstegangsvitnemål: 60.1 er poenggrensen i 2023, mens den var 61.0 i 2022.
- Ordinær kvote: Poenggrensen steg med fire tideler til 69.2. I fjor var stigningen på to tideler. I 2020 var poenggrensen 68.1.
Medisinutdanningen trenger fortsatt flere studieplasser
I 2023 hadde 2016 søkere satt opp grunnstudier ved Medisinsk fakultet som sitt førstevalg. Profesjonsstudiet i medisin er fortsatt på topp, med 8,0 førstevalgssøkere per studieplass.
Behovet for studieplasser er fortsatt stort og i høst reiser de første studentene til Agder for å ta to år av utdanningen ved UiOs første eksterne campus, UiO Campus sør.
Bedre kjønnsbalanse på medisinstudiet i år
For kjønnsfordelingen blant søkerne til UiO viser tallene fra Samordna opptak at to av tre søkere er kvinner, og bare én av tre er menn.
Det betyr at det jevnt over er langt flere kvinner enn menn som søker høyere utdanning.
I år er det bedre balanse mellom mannlige og kvinnelige søkere til profesjonsstudiet i medisin enn tidligere. I hovedopptaket (de som først får tilbud om studieplass) var det 45.56 prosent menn og 54.44 prosent kvinner. Den endelige fordelingen ble 58,78 prosent kvinner og 41.22 prosent menn av de 131 nye medisinstudentene som starter studiene sine høsten 2023.
Medisinsk fakultet har arbeidet med å øke kunnskapen om våre studietilbud hos mannlige søkere i flere år, blant annet gjennom arrangementer som Gutter i Livsvitenskap.
Fakultetets ulike studieprogrammer
Det medisinske fakultet har ti ulike studieprogrammer for norske og internasjonale studenter som omfatter folkehelsevitenskap og epidemiologi, internasjonal helse, helseledelse og helseøkonomi, klinisk ernæring og forskerlinjer. Tre av disse er grunnstudier, de øvrige er program på master- og doktorgradsnivå.