– Tittelen som merittert utdanner på Universitetet i Oslo er jo en ære å få tildelt, og oppleves som en sterk motivasjon for videre undervisnings- og utviklingsarbeid, sier Aronsen, han er førsteamanuensis og modulleder for modul 2 i medisinstudiet.
– Dette er virkelig fortjent. Han har et genuint ønske om å legge best mulig til rette for læring for studentene, og studentene er veldig glad i undervisningen og de ulike tilbudene han gir. Fra fakultetet ønsker vi å ta i bruk metodene og verktøyene til Aronsen i den videre utviklingen av studiet, sier studiedekan Magnus Løberg og gratulerer.
Jan Magnus Aronsen har lært av erfaringer både som student og underviser og han har endret sin undervisningspraksis og bidratt til bedre utdanningskvalitet over tid.
Meritteringsordningen har som mål å fremme utdanningskvaliteten ved UiO. De meritterte utdannere har vist et systematisk og målrettet arbeid med utdanningskvalitet og de er blitt vurdert opp mot fire kriterieområder utledet fra Scholarship of Teaching and Learning (SoTL-kriteriene):
- ha fokus på studentenes læring
- vise en klar utvikling over tid
- ha en forskende tilnærming
- en kollegial holdning og praksis.
Undervisning med fokus på studentens læring
– Utviklingsprosjektene våre tar sikte på å øke treningen i sentrale ferdigheter på helseprofesjonsstudiene ved fakultetet, som diagnostikk og behandlingsvalg. Det gjør vi ved å kombinerer ulike aktive læringsmetoder, og håper å sikre hver student nok mengdetrening til å oppnå ferdigheter på det nivået som klinisk arbeid i helsevesenet krever, forteller Aronsen.
Jan Magnus Aronsen har to utviklingsprosjekt på gang ved Det medisinske fakultet:
- FBL: Ferdighetsbasert læring for helseprofesjons-utdanninger
- Simuleringbasert læring for helseprofesjons-utdanninger
Aronsen mener en utfordring er å kunne gi hver student tilbakemelding gitt forholdet mellom antall studenter og undervisere på studiet.
– På mange måter er "mester-svenn"-læring med personlig veiledning ofte nødvendig for å oppnå nødvendige ferdigheter. Dette er ikke alltid mulig å oppnå gitt studentvolumet som er nå. Vi bruker derfor aktivt ulike former for e-læring i kombinasjon med andre læringsformer for å sikre mengdetrening og tid til diskusjon av mer kompliserte oppgaver, forklarer han.
Undervisningen tilpasser seg studentens læringsnivå
God undervisning formidler kunnskap på en enkel måte. Det gjør at man forstår og husker hovedprinsippene når man trenger det mest, som er i møte med pasienter, sier Janeni Jeevanathan. Hun er forskerlinjestudent ved Universitetet i Oslo og har tidligere hatt undervisning med Aronsen.
Jeevanathan har vært studentassistent i fysiologiundervisningen hans (FBL), der hun og andre studentassistenter har vært med å holde FBL som et ekstra tilbud for studentene i fysiologi med oppgaver til teorien og kasuistikker som er utarbeidet av Aronsen.
– Oppgavene diskuteres først i grupper blant studentene, før de gjennomgås i plenum av studentassistentene. Gjennom disse sesjonene er det rom for diskusjoner og spørsmål fra studentene, og vi har opplevd at studentene synes terskelen for å spørre er mye lavere, sier Jeevanathan.
Hun forteller at undervisningen til Magnus Aronsen i fysiologi baserer seg på «Ferdighetsbasert læring», som består av korte videosnutter som forklarer teori etterfulgt av oppgaveløsning tilhørende teorien og kasuistikker, med gradvis økende vanskelighetsnivå.
– Ved å integrere ferskt tilegnet basalmedisinsk teori i kliniske problemstillinger, har Aronsen sin undervisning bidratt til å sette fysiologi i et klinisk perspektiv allerede fra første møte med faget på 2. året på medisinstudiet, sier hun.
Jeevanathan mener det viktigste Aronsen tilfører undervisningen er at læring handler om mer enn å tilegne seg kunnskap, det handler også om å anvende kunnskapen i praksis.
– Når man tidlig ser nytteverdien av det man lærer i et teoritungt fag, stimuleres lysten til videre læring og interesse for faget. Overgangen fra basalmedisin til klinisk medisin fra 3. året føles tryggere når man har trent på å løse liknende problemstillinger gjennom denne type undervisning.
– Jeg tror dermed at medisinstudenter er bedre rustet i møte med klinisk praksis gjennom medisinundervisningen hans, sier Jeevanathan.
Studenter er aktivt involvert i alle ledd prosjektene
– Vi opplever at aktiv involvering av studentene er nødvendig for å sikre god utvikling, blant annet ved å kunne kalibrere nivået på undervisningen mot opplevde behov, sier Aronsen.
Tilbakemeldingene fra studentene har vært gjennomgående veldig hyggelige, og en sterk drivkraft til å fortsette å videreutvikle prosjektene FBL: Ferdighetsbasert læring for helseprofesjons-utdanninger og Simuleringbasert læring for helseprofesjons-utdanninger.
– Vi er veldig takknemlige for alle tilbakemeldinger for hvordan oppleggene kan videreutvikles, og er jo overveldet over engasjementet rundt prosjektene og alle bidrag rundt undervisningsoppleggene, sier Aronsen.
Han håper å kunne dele av erfaringene fra prosjektene til andre fagmiljøer som er interesserte, og samtidig jobbe systematisk videre gjennom arbeidet i Enhet for Helsevitenskapelig Pedagogikk (HELP).
– Slik at vi kan sikre ferdighetstrening på helseprofesjonsstudiene i lys av fakultetets, studenters og fremtidige pasienters behov, avslutter Aronsen.
Les mer
Ni nye meritterte utdannere ved UiO
FBL: Ferdighetsbasert læring for helseprofesjons-utdanninger