Dra på feltarbeid under mastergraden din i International Community Health

Masterprogrammet i International Community Health er et forskningsorientert program. Som student på programmet er du et helt semester på feltarbeid, enten i Norge eller i utlandet. Her får du studere ulike temaer innen samfunnshelse, med utgangspunkt i dine egne interesser.

– Dette er mer og mer sjeldent på masterstudier, spesielt innen global helse, og gjør studiet spesielt attraktivt, synes jeg, sier Heidi Fjeld.

Hun er professor i medisinsk antropologi ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo. Fjeld er for tiden i Asia, hvor hun gjør feltarbeid, og jobber med to forskningsprosjekter.

Prosjektet Eatwell følger mat fra produksjon til konsum

– Akkurat nå holder jeg på med feltarbeid i et avsidesliggende distrikt i Bhutan, i forbindelse med et prosjekt om matsystemer og helse, sier Fjeld.

Prosjektet Eatwell (uia.no) er et tverrfaglig prosjekt, som involverer antropologer, ernæringsfysiologer og mikrobiologer som forsker på matsystemer i ulike deler av Bhutan. Fjeld jobber med den antropologiske delen av prosjektet. Det langsiktige målet med Eatwell er å lære mer om hvordan mat påvirker helsen til befolkningen her.

– Vanligvis forsker vi bare på utvalgte matvarer og næringsstoffene de inneholder. Dette prosjektet har en mye bredere tilnærming. Prosjektet ser også på hva som skjer med maten før den spises og etter den er spist, forklarer Fjeld.

– Antropologer følger maten fra produksjon til konsum. Vi ser på hvordan den produseres, lagres, deles eller selges, tilberedes og spises i ulike lokalsamfunn, som har blitt valgt ut med hensikten å vise mangfold. Ernæringsfysiologer vil deretter måle næringsverdien til maten som konsumeres. I sluttfasen av prosjektet følger vi maten fra den kommer inn i kroppen. Her skal mikrobiologer kartlegge det biologiske mangfoldet i magen, ved å se på tusen prøver fra miljøene som er inkludert i studien, fortsetter Fjeld.

Fjeld studerer mat og helsesystemer i Bhutan

– Jeg bor for tiden hos en familie med selvbergede bønder, i en avsidesliggende landsby i Vest-Bhutan. Her lærer jeg om bøndenes jordbruks- og matkultur, hvordan mat skaper og opprettholder sosiale og rituelle relasjoner, og hvordan landbruks- og matpraksiser endrer seg med tilgang til ulike markeder, forklarer Fjeld.

Landsbyen fikk elektrisitet i 2013 og veiforbindelse i 2016, noe som førte til mange raske endringer i lokalsamfunnet, som økt samhandling med omverdenen, økt migrasjon på grunn av utdannings- og arbeidsmuligheter, og lettere tilgang til indiske matprodukter. Dette førte igjen til endrede spisevaner, som for eksempel å raskt erstatte bokhvete med hvit ris.

– Gårdene her er helt økologiske. De bruker kun sin egen gjødsel laget av kumøkk, høy og skogplanter. Basert på buddhistiske prinsipper, så holder de kun dyr for tilgang til det de produserer. De melker kyrne og får egg fra hønene, men slakter ikke dyrene for kjøtt, sier Fjeld.

I Bhutan er det en pågående vegetarianerbevegelse, initiert av kongen av Bhutan. Denne inkluderer et nylig forbud mot å servere kjøtt til gjester under festivaler og ritualer, noe som bøndene her også overholder.

– Likevel er ikke sunt kosthold noe folk er spesielt opptatt av her. Her er skillet mellom det tradisjonelle og det moderne uklart, og kanskje også irrelevant, fortsetter hun.

Fjeld skal studere antimikrobiell resistens og antibiotikabruk i Nepal

Etter to og en halv måned i Bhutan, skal Fjeld reise til Nepal for å gjøre feltarbeid i tre måneder. Her skal hun forske på effekten av antimikrobiell resistens og antibiotikabruk på menneskers og dyrs helse.

– Jeg skal studere sirkulasjonen av, og tilgangen til, antibiotika i samfunn nær de tibetanske og kinesiske landegrensene, sier Fjeld.

– Områdene har en lang historie med handel på tvers av Himalaya, også med farmasøytiske produkter og medisiner. De ligger i dag mellom to av verdens ledende produsenter av farmasøytiske produkter; Kina og India. Nepal er et interessant land å forske på, når man skal se på den formelle og uformelle sirkulasjonen av asiatisk antibiotika, fortsetter hun.

Feltarbeidet er en del av UiO-prosjektet Frå Asia til Afrika: Antibiotikaens vegar over det indiske hav (uio.no), som følger antibiotika fra det blir produsert i Kina og India, til sirkulasjon, regulering og forbruk av antibiotika i Tanzania.

– Begge de pågående prosjektene har til felles at det forskes på noe mer enn bare menneskers helse. Vi ser på én helse eller One Health, hvor menneskers helse sees i tett sammenheng med dyrs og miljøets helse, forklarer Fjeld.

– Grunnleggende miljøspørsmål i Eatwell-prosjektet er bruken av plantevernmidler, giftstoffer og gjødsel i matproduksjon, og hvordan dette påvirker kostholdet til menneskene vi studerer. I FAR-prosjektet er spredning av resistente bakterier i miljøet, gjennom jorda, vannet og luften, avgjørende for å skape antimikrobiell resistens. Dette viser hvorfor det er viktig å forstå sirkulasjon og forbruk av antibiotika, fortsetter hun.

ICH-programmet setter lokalsamfunnene i fokus

Masterprogrammet i International Community Health gir en bred innføring i temaer innen global helse, samtidig som lokalsamfunnene er i fokus.

– Det lokale fokuset på global helse gir studentene interessant og relevant kunnskap. Det globale helsefeltet kan være preget av omfattende begreper og sjargong, og er ofte veldig langt unna livene mennesker faktisk lever, noe jeg som antropolog synes er mindre spennende, sier Fjeld.

ICH-programmet har studenter fra mange ulike land, med bakgrunn fra forskjellige disipliner.

– Studentgruppen er veldig mangfoldig. Dette skaper en fantastisk læringsarena. Deltakelse i undervisning gir også studentene ferdigheter innen tverrfaglig arbeid. Dette tror jeg vil være sentralt for å kunne håndtere mange av de større globale utfordringene i årene som kommer, forklarer Fjeld.

Tidligere ICH-studenter jobber i mange ulike felt og stillinger

Masterprogrammet i International Community Health forbereder studentene på mange forskjellige typer jobber, innen forskning, helseledelse, humanitært og medisinsk arbeid, samfunnsarbeid, med mer.

– Mange av mine tidligere studenter har gått videre med en doktorgrad i Norge eller i utlandet. Andre jobber i internasjonale organisasjoner, som Røde Kors eller World Food Programme. Eller med nasjonale tjenesteleverandører og veldedige organisasjoner, som Kirkens Bymisjon eller ved Gatehospitalet til Frelsesarmeen i Oslo, sier Fjeld.

– Andre jobber i helsedepartementet i hjemlandet sitt. Det er mange muligheter, avhengig av studentenes valg av tema og tilnærming i masteroppgaven, fortsetter hun.

Fjeld oppfordrer studenter til å gjøre feltarbeid i og utenfor Norge

Fjeld har gjort feltarbeid i Asia siden hun begynte på mastergraden sin på midten av 90-tallet.

– Feltarbeidene var sentrale opplevelser for meg i min ungdom, som jeg fortsatt setter stor pris på. Å lære nye språk og engasjere seg i menneskers liv, mennesker som lever helt annerledes enn i Norge, er både interessant og givende, sier hun.

– På feltarbeid oppholder vi oss i samfunnene i lengre perioder, og drar kanskje også tilbake etter noen år. Vi bor hos familier og blir kjent med mennesker gjennom å dele hverdagen med dem.

Å være der og observere hendelser når de utspiller seg, produserer annerledes og viktig innsikt om menneskers liv og samfunn. Dette er kunnskap og utfordringer som er utilgjengelige via andre metoder. Feltarbeid muliggjør også bedre forskningssamarbeid, mener Fjeld.

– Min erfaring er at hvis det gjøres på de riktige måtene, så er feltarbeid også givende for de vi bor sammen med og studerer. Det er også gode grunner til å gjøre feltarbeid i eget lokalsamfunn. Det oppfordrer vi til på ICH-programmet, sier Fjeld.

Feltarbeid handler om å forstå sammenhenger, menneskers perspektiver og praksiser

Å gjøre feltarbeid krever både faglige og sosiale ferdigheter, og gir en bratt læringskurve for studentene.

– På feltarbeid lærer studentene å samarbeide, men være uavhengige; å være systematiske, men fleksible; å være tålmodige, men bestemte; å være observante og se detaljer, men også analytiske og se de større mønstrene. På feltarbeid får studentene se alle sidene av livet. Ikke bare sosiale utfordringer eller helseutfordringer, men også konteksten disse utfordringene utspiller seg i, sier Fjeld.

– Feltarbeid handler om å komme i kontakt med mennesker, enten de er bønder i Bhutan eller politiske beslutningstakere i Genève. Det handler om å forstå deres perspektiver, motivasjon og praksiser, og tenke analytisk rundt hvordan de er en del av større sosiale, biologiske, politiske, kulturelle og materielle prosesser, fortsetter hun.

Erfaring fra feltarbeid er nyttig i de fleste karrierer, mener Fjeld. Spesielt i stillinger som involverer analyse av komplekse sosiale og kulturelle prosesser, samt yrker som krever at man engasjerer seg i menneskelige fellesskap.