– Mastergraden i folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo er et nytt masterprogram. Det ble opprettet fordi vi så at det var et kompetanse- og et samfunnsbehov, sier Randi Opheim.
Hun er programleder for masterprogrammet i Folkehelsevitenskap og epidemiologi, og førsteamanuensis ved Avdeling for folkehelsevitenskap.
– Pandemien viste oss at epidemiologisk kompetanse er etterspurt, og at det er mangel på epidemiologer i Norge. Med en mastergrad i folkehelsevitenskap og epidemiologi lærer du å vurdere hvilke folkehelsetiltak som er bærekraftige og fungerer, sier Opheim.
Kunnskap innen epidemiologi trengs i samfunnet
Epidemiologi er læren om befolkningens helse; sykdommers forløp, årsaker, konsekvenser, utbredelse og demografi. Epidemiologisk metode og tenkning er avgjørende når man skal planlegge, gjennomføre og vurdere effekten av folkehelsearbeidet, og iverksette tiltak for å bedre folkehelsen.
På masterprogrammet i Folkehelsevitenskap og epidemiologi tilbys en egen studieretning innen epidemiologi.
– Studieretningen innen epidemiologi passer for deg som liker å jobbe med tall og store data, som befolkningsundersøkelser, populasjonsbaserte kohortstudier, og registerdata, sier Opheim.
Mange som jobber med folkehelse i kommunene har nytte av kunnskap om epidemiologiske metoder og tenkning.
– Dette danner et kunnskapsgrunnlag, som kan brukes for å innføre universelle, helsefremmende tiltak, og målrettede tiltak for risikogrupper som har stor sjanse for negative helseutfall, mener Opheim.
Eksempler er tiltak for å bedre folks kunnskap om sunt kosthold for å unngå livsstilssykdommer, eller tilrettelagt informasjon om smittevernråd og risiko slik Covid-19 pandemien viste.
På studieretningen innen epidemiologi lærer du epidemiologiske metoder, som er svært aktuelle for deg som er interessert i klinisk rettet epidemiologi.
– Er du interessert i forskning, så er denne studieretningen også et godt valg, fordi du får solid metodekunnskap som kan danne grunnlag for videre studier, sier Opheim.
Fordypning i epidemiologiske metoder og tenkning
På masterprogrammet i Folkehelsevitenskap og epidemiologi kan du velge mellom to studieretninger: Epidemiologi og Folkehelsearbeid og bærekraftige helsetjenester. Allerede i første semester starter du å fordype deg i studieretningen du har valgt.
– Epidemiologi-studentene vil få en dypere innføring i epidemiologisk tenkning og helseøkonomisk tenkning i første semester. Videre vil studentene fordype seg i ulike epidemiologiske metoder, som for eksempel logistisk og cox regresjon og kausal inferens, sier Opheim.
– Studentene skriver en masteroppgave, som de begynner å planlegge tidlig i studieløpet. Her får du muligheten til å skrive om samfunnsrelevante oppgaver, og noen også på oppdrag fra arbeidsgivere, sier Opheim.
Mange ulike emner på masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi
Studieprogrammet er bygd opp med fellesemner, og utvalgte emner for de to studieretningene. Studentene starter første semester med et fellesemne på 10 studiepoeng som er en innføring i folkehelse, epidemiologi og bærekraft.
– Her vil du møte forskere som jobber med disse tematikkene. Du vil få belyst hvorfor bærekraft er relevant for folkehelse, for organisering, ansvar og roller i folkehelsearbeidet. Du lærer hva epidemiologi er, og får blant annet kunnskap om smittsomme og ikke- smittsomme sykdommer, pandemier, antibiotikaresistens og overbehandling, sier Opheim.
– Du vil lære å identifisere årsaker til sosial ulikhet, og kunnskap om hvorfor det å utvikle tiltak for å redusere forskjeller i sosiale og økonomiske levekår i samfunnet er bærekraftig, fortsetter hun.
– Vi trenger studenter som vil bidra til å finne nye, innovative løsninger på fremtidens folkehelseutfordringer! sier Opheim.
Kompetanse innen folkehelsevitenskap og epidemiologi trengs i samfunnet og i arbeidslivet.
– Vi gleder oss til å ta imot nye studenter til høsten, og ser frem til å møte deg! avslutter hun.
Søk master i folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo innen 15. april.
Gode grunner til å velge studieretningen innen epidemiologi:
- Behov for epidemiologisk kompetanse (metode og tenkning) i samfunnet.
- Etterspurt kompetanse i arbeidslivet.
- Danner grunnlaget for folkehelsepolitikken og folkehelsearbeidet.
- Du lærer å identifisere og beskrive årsaker til sykdom og uhelse.
- Du lærer å planlegge, gjennomføre og vurdere effekten av folkehelsearbeid.
- Du kan iverksette effektive tiltak for å bedre folkehelsen.
Les mer:
- Master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo
- Master i folkehelsevitenskap og epidemiologi gir jobb i ulike sektorer – lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- Masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi tilbyr eget emne i folkehelseetikk
- Kommunene satser på folkehelsearbeidet for å skape et bærekraftig samfunn
- Epidemiologi er viktig for folkehelsen
- En folkehelserådgiver jobber med å fremme god helse i befolkningen
- Kommuneoverlegen har ansvar for helseberedskap og smittevern i kommunen
- Få kompetansen samfunnet trenger med en master i folkehelsevitenskap og epidemiologi
- Alkohol- og rusmisbruk er et folkehelseproblem