– Det medisinske fakultet er stolte over å kunne tilby et så attraktivt program, og er glade for at mange har søkt seg til programmet, sier Eli Feiring.
Hun er visedekan for bachelor- og masterstudier ved Det medisinske fakultet, og professor ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.
– På masterprogrammet vil studentene få fremragende undervisning og spennende utfordringer, som de sammen med studenter med ulik erfaringsbakgrunn vil lære å finne bærekraftige løsninger på, sier Feiring.
– Det er fint at så mange studenter synes at folkehelse er interessant, og at de ønsker å lære mer om dette, fortsetter hun.
En utdanning som gir kunnskapsgrunnlaget for å løse fremtidens folkehelseutfordringer
Folkehelsemeldingen som ble lagt frem av regjeringen i mars 2023 peker ut en nasjonal strategi for å jevne ut sosiale forskjeller innen helse, og for å styrke det systematiske folkehelsearbeidet.
– Vi er glade for å kunne tilby en ny masterutdanning ved Det medisinske fakultet, som vil bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å få til dette, sier Feiring.
God folkehelse er viktig for samfunnet, og er en forutsetning for å kunne skape et bærekraftig velferdssamfunn.
– Programmet finner sin naturlige plass innenfor UiO sin bærekraftstrategi. Det er fint at studiet bidrar til å fornye våre helseutdanninger, i lys av FNs bærekraftsmål, sier Feiring.
– Det er bra at mange studenter opplever vårt studietilbud som relevant, slik at de nå søker seg til et helt nytt studieprogram. Vi gleder oss til programmet starter opp til høsten, og til å se erfaringer fra programmet, fortsetter hun.
Første masterprogram i Norge med egen studieretning innen epidemiologi
– Jeg er svært fornøyd med de gode søkertallene til mastergraden i folkehelsevitenskap og epidemiologi. De viser at instituttet svarer på et behov i samfunnet med denne utdanningen, sier Elin Olaug Rosvold, instituttleder ved Institutt for helse og samfunn, og professor ved Avdeling for allmennmedisin ved UiO.
– Det er fint at programmet ser ut til å ha truffet studentenes interesser og ønsker om studieplasser. Det er alltid spennende med søkertallene til et masterprogram, som forutsetter at man har studert før, sier hun.
– Jeg er spesielt stolt av at vi har et masterprogram med to ulike studieretninger: Folkehelsearbeid og bærekraftige helsetjenester, og epidemiologi, sier Rosvold.
Masterprogrammet er det første i Norge med en egen studieretning innen epidemiologi.
– Det er et viktig bidrag å kunne tilby denne typen fordypning på et masterstudium, sier Rosvold.
Rosvold vil berømme de ansatte ved instituttet som har lagt ned stort arbeid med å etablere studiet.
– Det har vært en spennende prosess, med mye nytenkning. Studiet har en tydelig bærekraftsprofil, noe som er viktig å ta med inn i folkehelsearbeidet, sier Rosvold.
– Vi gleder oss til å ta imot nye studenter, og håper at alle som får tilbud om studieplass vil begynne hos oss til høsten, fortsetter hun.
Flere søkere til bachelorgraden i helseledelse og helseøkonomi
I år har enda flere søkere funnet veien til bachelorgraden i helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, med 5,9 førstevalgssøkere per studieplass.
– Det er veldig hyggelig at så mange ønsker å ta bachelorgraden sin hos oss. Denne graden gir også et utmerket utgangspunkt for å fortsette med en av mastergradene våre, sier Feiring.
UiO har i år 18.495 førstevalgssøkere, som er en oppgang på 7,1 prosent fra i fjor, da det var 17.266 førstevalgsøkere. Det er i år tre førstevalgssøkere per studieplass.
UiO følger en nasjonal trend når det gjelder utviklingen i søkertall, men oppgangen er noe større ved UiO.
– Vi er også glade for å se de gode søkertallene til våre internasjonale masterprogram: Health Economics, Policy and Management, European Master in Health Economics and Management, og International Community Health, sier Feiring.
– Vi er stolte over at mange søker seg til våre masterutdanninger, og at de oppleves som relevante, spennende og utfordrende, fortsetter hun.
Medisinutdanningen trenger fortsatt flere studieplasser
Medisin og klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo er fortsatt populært blant søkerne.
For hele fakultetet er det totalt en økning med totalt 2016 førstevalgsssøkere i år. Medisin er fortsatt på topp, med 8,0 førstevalgssøkere per studieplass.
Behovet for studieplasser er fortsatt stort og det satses på desentralisert medisinundervisning. Til høsten drar de første studentene til Agder for å ta to år ved UiOs første eksterne campus, UiO Campus sør.
Fortsatt flest kvinner som søker høyere utdanning
For kjønnsfordelingen blant søkerne til UiO viser tallene fra Samordna opptak at to av tre søkere er kvinner, og bare en av tre er menn.
Det betyr at det jevnt over er langt flere kvinner enn menn som søker høyere utdanning.
Fakultetet jobber med å nå flere gutter, gjennom blant annet arrangementer som Gutter i Livsvitenskap.
Førstevalgsøkere per studieplass på bachelor, master og profesjonsstudiet:
- Medisin: 8,0 søkere
- Klinisk ernæring: 3,9 søkere
- Bachelor i helseledelse og helseøkonomi: 5,9 søkere
- Health Economics, Policy and Management: 7,2 søkere
- European Master in Health Economics and Management: 6,4 søkere
- International Community Health: 6,3 søkere
- Folkehelsevitenskap og epidemiologi: 5,3 søkere
- Tverrfaglig helseforskning: 1,8 søkere