International Community Health er et multikulturelt og multidisiplinært masterprogram

– Mastergraden i International Community Health er unik fordi den tilbyr flerkulturelle og tverrfaglige forelesninger og seminarer, med mulighet for utveksling av kunnskap og erfaringer mellom studenter, forskere og forelesere, sier Elia Mmbaga.

Han er førsteamanuensis ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo, og programleder for ICH-masterprogrammet. Han er også tidligere student og alumn ved programmet.

– ICH-masteren er et forskningsrettet program, som legger vekt på og prioriterer samfunnsmedisinske utfordringer av global betydning. I tillegg til å lære om sentrale aspekter ved disse utfordringene, gir programmet studentene kritiske og relevante forskningsferdigheter, som kreves for å forske på disse, sier Mmbaga.

På ICH-programmet er studentene et helt semester på feltarbeid i utlandet, og samhandler med lokalsamfunn og ulike samfunnsaktører her.

International Community Health-studenter jobber innen ulike felt internasjonalt

ICH-programmets mål er å produsere utmerkede forskere, undervisere og praktikere.

– Dette har vi virkelig klart. Nyutdannede fra masterprogrammet i International Community Health jobber i akademia og ved forskningsinstitusjoner som forskere, som klinikere, og i ulike samfunnsorganisasjoner, FN-organisasjoner og helsedepartementer som beslutningstakere, for eksempel ved Centers for Disease Control and Prevention i USA, Coalition for Epidemic Preparness Innovation (CEPI), Redd Barna, UNICEF og andre organisasjoner, sier Mmbaga.

– Dette viser at det er et stort potensial for å jobbe innen ulike fagfelt, i forskjellige stillinger, etter endt masterutdanning, fortsetter han.

Studentene lærer bestepraksis  fra internasjonale forskere og klinikere

Etter å ha fullført medisinutdanningen og jobbet som kliniker i Tanzania, så Mmbaga at det var mer effektivt å forebygge enn å behandle infeksjonssykdommer. Smittsomme sykdommer var en av de viktigste dødsårsakene her, selv om de fleste sykdommene kunne forebygges.

– Jeg ville ta et masterprogram som ga meg muligheten til å møte helsepersonell fra andre deler av verden, slik at jeg kunne lære mønsterpraksis av disse. Masterprogrammet i International Community Health var derfor et naturlig valg for meg, forteller Mmbaga.

Etter endt utdanning i Norge flyttet Mmbaga tilbake til Tanzania. Han har satset på en karriere innen akademia for å kunne lære bort ferdigheter han tilegnet seg under mastergraden til andre forskere, og for å forske på å forebygge sykdommer i Tanzania.

– I over 15 år har jeg utdannet forskere ved Muhimbili-universitetet i Tanzania. Jeg har forsket på HIV i Tanzania, forskning som har ført til opprettelse av retningslinjer for HIV-forebygging og bedre helsehjelp til HIV-risikobefolkningen her. Arbeidet mitt har ført tilopprettelsen av de første retningslinjene for kreftbehandling i Tanzania, sier Mmbaga.

– ICH-masterprogrammet ga meg et utmerket grunnlag for å gå videre med en doktorgrad i epidemiologi, noe som er et krav for å kunne jobbe innen akademia i Tanzania, forklarer han.

Ferdighetene han tilegnet seg som student var også sentrale for å kunne overføre denne kunnskapen til andre forskere, og for å skape evidensbasert forskning.

Mmbaga forsker på infeksjonssykdommer og kreft i Tanzania

Mmbaga er involvert i flere forskningsprosjekter innen HIV-forebygging, som forsøker å avdekke årsaker til kreft, spiserørs- og brystkreft, og reproduktiv helse i utviklingsland, hovedsakelig i Tanzania.

– Jeg jobber også for å utdanne flere doktorgradsstipendiater i Tanzania, og for å utvikle et kreftforskningsprogram her, sier Mmbaga.

– Gitt at smittsomme sykdommer i stor grad fortsetter å bidra til lidelse og død i utviklingsland, er det avgjørende å forske på infeksjonssykdommer som HIV-pandemien, for å forbedre befolkningens helse i regionen, fortsetter han.

Forskning indikerer at innen 2030 vil ikke-smittsomme sykdommer overgå smittsomme sykdommer som hovedårsaken til død og lidelse i utviklingsland.

– Det er derfor helt sentralt at forskning på ikke-smittsomme sykdommer som kreft prioriteres. Å identifisere årsaker til ulike krefttyper i regionen, som spiserørs- og brystkreft, har vært en viktig del av forskningsarbeidet mitt, forklarer Mmbaga.

– Forskning som kan skape lokale intervensjoner i ressursbegrensede land som Tanzania er av stor betydning. Arbeidet mitt med å bygge opp utdanningsprogrammer for forskere vil bidra til å utdanne flere kompetente forskere, noe som trengs i regionen, sier han.