Medisinstudentene på modul 6 deler hvert semester ut undervisningsprisen til en underviser som har utmerket seg. I vår gikk prisen til professor i pediatri Henrik Holmstrøm fra studentene som han underviste høsten 2022.
– Det er veldig ærefullt og veldig hyggelig å motta undervisningsprisen. Jeg jobber masse med undervisningsopplegget mitt, som de fleste undervisere gjør. Det er klart at det føles godt å få en liten bekreftelse på at opplegget mitt fungerer, sier prisvinneren.
De siste 15 årene har han undervist studentene i hjertesykdommer hos barn ved siden av forskning og klinisk arbeid innen samme felt. Studentene begrunner prisen med Holmstrøms gode og oversiktlige forelesninger som han kombinerer med interaktive øvelser. En av studentene formulerte det slik:
«Skikkelig god undervisning i kardiologi , han gjorde det interessant og hyggelig med quizene, og likevel veldig godt organisert og tydelig!»
Hjertefeil hos barn er et ungt fagfelt
Holmstrøm forteller at han synes det er et positivt utgangspunkt at barnesykdommer handler om utvikling og ikke om degenerasjon, til forskjell fra andre medisinske spesialiteter. Han snakker varmt om fagfeltet hjertefeil hos barn.
– Det er et fascinerende og ganske ungt fagfelt som er drevet av en pionérånd. Verden rundt er det fylt av entusiaster. Og så jobber vi med alt fra det mest teknisk avanserte du kan tenke deg, som hjertepumper og den type ting, til helhetsomsorg og ivaretakelse. Så det er et veldig stort og fint fagfelt, sier han.
Fagmiljøet ved Barne- og ungdomsklinikken ved UiO og OUS har en ledende nasjonal rolle.
– Hjertefeil er faktisk den vanligste medfødte misdannelsen. Hvert år blir 500 til 600 barn født med hjertefeil i Norge, forteller Holmstrøm.
Lærerikt å komme i dialog med medisinstudentene
Prisvinneren forteller at han synes det er givende å formidle faget sitt til studentene.
– Det er morsomt å undervise. Det er lærerikt å komme i dialog med studentene. Og når jeg føler at jeg når frem til studentene i undervisningen, så gir det en veldig god følelse, sier han.
Professoren er opptatt av å tilpasse undervisningen til studentenes behov.
– Vi har også evalueringer hvor jeg stadig får innspill til forbedringer. De er veldig nyttige, sier han.
– Tradisjonelle forelesninger har kommet litt av moten
Holmstrøm har prøvd forskjellige undervisningsformer gjennom årene. Han opplever at mye har endret seg i måten studentene lærer på.
– Det har jo vært en utvikling. Det skjedde mye under pandemien med tanke på måten vi underviser på, og hva studentene ønsker. De tradisjonelle forelesningene med formidling av pensum har kommet litt av moten, sier professoren.
En periode forlot han det systematiske forelesningskonseptet helt. Studentene fikk da ulike spørsmål som de skulle løse hver for seg og i grupper. De hadde også konkurranser.
– Studentene likte dette formatet veldig godt. Men min opplevelse var at jeg bare fikk formidlet en begrenset del av pensum. Da forutsetter vi egentlig at studentene har fått inn det grunnleggende så jeg synes ikke det fungerte som eneste undervisningsmetode, sier han.
Kombinerer tradisjonell formidling med interaktive øvelser
Under pandemien ble Holmstrøm som de fleste andre vant til å bruke interaktive verktøy. Det drar han fortsatt nytte av i undervisningen. Undervisningsopplegget hans består nå av mer tradisjonell formidling i forelesninger i mindre bolker og med interaktive øvelser underveis.
– De nye verktøyene åpnet for en kombinasjonsmulighet som jeg synes fungerer godt, forteller han.
Han bruker ofte programvaren Menti til digital besvarelse. Da logger studentene seg på via mobiltelefonen eller PC-en. Dette bruker han som et middel for å engasjere alle studentene, ikke bare de som er komfortable med å svare muntlig i plenum.
– Du får en mye større svarprosent og jeg tror at flere tenker mer aktivt over problemstillingen, sier han.
Skal diskutere seg frem til en løsning i grupper
Holmstrøm lager også lengre caser basert på historier til pasienter som han møter når han jobber klinisk. Målet er da at studentene skal diskutere seg frem til mulige løsninger.
– Da presenterer jeg studentene for et scenario trinnvis. De får ulike spørsmål som de skal diskutere og finne en løsning på. Og så diskuterer vi i fellesskap etterpå, forklarer han.
Fascinert over innspill som ingen har tenkt på tidligere
Professoren er glad i diskusjonene som gjerne oppstår i undervisningen. Han mener at både han og studentene lærer mye av dette.
– Det er jo fascinerende at det nesten hver gang jeg legger frem et spørsmål kan komme et nytt innspill som ingen har tenkt på tidligere. Selv om jeg har brukt samme spørsmålet i undervisningen flere ganger før, sier han, og fortsetter:
– Det viser jo hvor forskjellig vi tenker og hvor mye man kan lære av å kommunisere.
Bistår studentene til å finne gode ressurser
En annen endring er at dagens studenter bruker lærebøker i mindre grad enn tidligere. Professoren er bekymret for at dette fører til at studentene ikke får med seg kjernepensum.
– Jeg er ikke sikker på hvor studentene får kjernepensum fra når de ikke lenger bruker lærebøker i like stor grad som tidligere. Tilfeldige nettsider og podkaster er ikke nødvendigvis kvalitetssikret på samme måte som en lærebok, sier han.
Holmstrøm bistår derfor studentene med å finne gode ressurser som til sammen dekker pensum.
– Jeg har gitt dem forslag til ressurser og har også fått en del forslag fra studentene. Da må jeg gå inn i materialet for å vurdere kvaliteten på innholdet, sier han.
Han forteller om en student som anbefalte en forelesning som lå ute på nett.
– Det som var litt spesielt med det var at han som foreleste ikke er fagperson. Han har tydeligvis en sinnssyk evne til å sette seg inn i ting. Jeg synes det var i et sånt tempo at jeg ble helt svimmel av å høre på det, men innholdet var jo forbausende godt. Det er jo interessant, sier han.