– Sammen i praksis (Sampraks) ved Universitetet i Oslo startet sitt arbeid i 2016 for å virkeliggjøre tverrprofesjonell praksis innenfor seks helseprofesjonsutdanninger, sier Hilde Wøien.
Hilde Wøien er leder for Sampraks og for Enheten for helsevitenskaplig pedagogikk (HELP) ved Det medisinske fakultet.
Tverrprofesjonell utdanning kan beskrives som en tilnærming hvor studenter fra to eller flere helseprofesjoner samarbeider i løpet av sin profesjonsutdanning. Hensikten er å utdanne kandidater som kan samhandle i praksis, og slik forbedre kvaliteten på helsetjenestene.
– SamPraks er utviklet for at studenter skal lære av hverandre, med hverandre og om hverandre, slik at det blir lettere å samarbeide på tvers av profesjoner når studentene har fullført utdanningen og skal ut i arbeid, sier Hilde Wøien.
– Tverrprofesjonelt samarbeid må læres før studentene kommer ut i arbeidslivet. Læringsutbyttet studentene opparbeider seg i Sampraks svarer ut føringer i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS). Det gir et godt grunnlag for den generasjonen av studenter som skal ut i yrkeslivet i dag og møte brukere av helsetjenesten med svært sammensatte behov, sier hun.
Sampraks er et tverrfaglig praksistilbud til studenter som går i de siste årene på medisin, psykologi, klinisk ernæring, farmasi, odontologi, sykepleie, spesialpedagogikk og teologi.
– Gjennom SamPraks lærer studentene å teste samhandling og helsefaglig kompetanse på tvers av ulike utdanninger, noe som gir god arbeidslivsrelevans.
Studentene får tverrfaglig praksis på forskjellige arenaer som sykehjem, i simuleringslaboratiet der skuespillere er pasienter og gjennom e-lærings kasuistikker, sier Wøien.
Nå kan teologistudenter delta i Sampraks
– Vi har fulgt interessert med på SamPraks fra sidelinjen etter oppstarten av piloten i 2016, blant annet fordi vi tror undervisning og øvelser på tvers av profesjonsutdanninger vil legge til rette for et bedre og mer effektivt samarbeid i yrkeslivet, forteller Sjur Atle Furali.
Han er praksisleder ved det Teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo.
– Mye av det prester gjør, enten det er menigheter eller på livssynsåpne institusjoner, skjer i samspill med andre yrkesgrupper, sier han.
Sampraks gir studentene mulighet til å samarbeide og kommunisere med andre fra ulike profesjoner.
– Å møtes rundt felles oppgaver gir et godt innsyn i hvordan de andre profesjonene tenker og jobber, og hvordan de forstår sine respektive ansvarsområder. På den måten blir man bedre rustet til å spille på hverandres kunnskaper. Det vil spille positivt inn på både arbeidsmiljø og arbeidsflyt.
Hva lærer studentene gjennom Sampraks og hverandre?
– Studentene lærer om sin egen og andres rolle i møte med pasienter, og de får et bedre utgangspunkt for å kunne hjelpe pasientene, sier Furali.
- Studentene får utvidet sin faglige horisont, lære om andres profesjoner, samtidig som de bedre kan forstå sin egen rolle utenfra.
Furali forteller at studentene fra profesjonsstudiet i teologi er særlig dyktige på sorg og tapserfaringer, og til å svare på/diskutere åndelige og eksistensielle spørsmål.
– Disse spørsmålene angår ofte friske mennesker, og de hører gjerne til det friske. Samtidig fremprovoseres slike spørsmål av for eksempel et ufrivillig opphold på institusjon eller av en alvorlig diagnose. I møte med de andre studieretningene kan teologene få økt forståelse for hvordan menneskets livssituasjon påvirkes av sykdom, alderdom eller nedsatt funksjonsevne.
Tettere arbeidslivsrelevans for studenter innen spesialpedagogikk
– I denne perioden av pilotering er studenter fra audiopedagogikk og logopedi inkludert fordi de har allerede praksiserfaring fra helsesektoren og tilsvarende kasus som inngår i Sampraks per i dag, forteller Melanie Kirmess, studiedekan ved Utdanningsvitenskaplig fakultet ved Universitetet i Oslo.
Institutt for pedagogikk (IPED) har også vist et interesse for Sampraks, og da spesifikt masterfordypning Pedagogisk-Psykologisk rådgivning, som forbereder pedagogikkstudenter på jobb innenfor PP-tjenesten og tilsvarende, på tilsvarende måte som også alle masterstudenter i spesialpedagogikk gjør.
Kirmess forklarer at arbeidsoppgaver i PPT oftest innebærer samarbeid i tverrfaglige grupper. Dette fordi barn, unge og voksne med behov for utredning av PPT ofte har bekymringer eller utfordringer på grunn av medfødte eller ervervede årsaker som kan innebærer medisinske og psykologiske diagnoser, og involvering av flere faggrupper.
– Det å møte helsefaglige profesjoner allerede i studiet vil dermed bidra til enda tettere arbeidslivsrelevans, sier hun.
Barn og unge må også ivaretas gjennom Sampraks
Dagens Sampraks kasus er rettet mot eldre i helsevesen, men de fleste profesjoner møter personer med behov for tverrfaglig samarbeid i alle aldersgrupper.
– Det utdanningsvitenskaplige fakultet har et stort fokus på barn og unges oppvekst og utvikling som ikke er like godt ivaretatt i Sampraks i dag. Derfor er vi glade for at UV har innvilget interne utdanningskvalitetsmidler til utvikling av flere nye kasus som ivaretar flere brukergrupper i samarbeid med Sampraks arbeidsgruppen, sier Kirmess.
Et barn med cochlea implantat, store språkvansker eller epilepsi, en ungdom med Down syndrom eller en ung voksen med utviklingshemning er eksempler hvor det er naturlig at pedagogiske, spesialpedagogiske og helsefaglige profesjoner samarbeidet for individets beste.
Kirmess mener dagens lovverk lager en delvis kunstig skille mellom opplæring og helse med habilitering og rehabilitering med tanke på rettigheter, oppfølging og samarbeid.
– Det å møte studenter fra både helsefag, utdanningsvitenskapelige fag og teologi bidrar dermed til å kunne bli bevisst på andre profesjoner, å kunne etterlyse det også i et senere arbeidsliv når man ser at spesifikk fagkunnskap fra en eller annen profesjon mangler, sier hun.
Kirmess brenner for tverrfaglig samarbeid, fordi hun gjennom sitt tidligere arbeid som logoped på ulike sykehus har hatt gleden og nytten av å jobbe i tverrfaglige team rundt pasienter med ervervede språk- og kommunikasjonsvansker.
– Kommunikasjon skjer gjennom hele dagen og i ulike settinger, for eksempel i samarbeide med nevropsykologen om språklig kartlegging, å få innsikt i pasientens hjerne gjennom røntgenmøter ledet av lege, og delta i erfaringsforum med både sykepleier og prest for å snakke om livet med hjerneslag, sier hun.
– Blant annet på Sunnaas ble det i sin tid arrangert tverrfaglige praksisdager og mange ulike profesjoner fikk innføring og erfaringer fra andre fagområder på sykehuset. Dette var fortsatt i et mer særfaglig perspektiv for hver studentgruppes profesjon, mens Sampraks løfter dette enda videre med å samarbeide i tverrfaglige gruppe rundt samme pasient/kasus, sier Kirmess.
Tre ulike praksisarenaer for tverrfaglig læring
– Læringssituasjonen skal være mest mulig autentisk, og vi jobber for at alle skal kjenne seg igjen relevante oppgaver for sin profesjon i arbeidet med de forskjellige pasientene og casene kasuistikkene vi har, sier Liv Mathiesen, førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt, Det matematiske- naturvitenskapelige fakultet og 20 prosent i Sampraks ved HELP.
– Studentene kan velge mellom klinisk praksis i sykehjem, simulering i eColab og/eller gruppearbeid med e-læringskasuistikkcase. Felles for alle tre variantene er et digitalt introkurs (e-læringskurs), som studentene tar før de skal i praksis.
Hun forteller at studentene sammen skal utrede pasientene de møter. Når flere profesjoner jobber sammen lærer studentene av hverandre, og de får et nyansert bilde av pasienten og dennes behov. Studentene skriver en rapport sammen med forslag til en felles, prioritert tiltaksliste.
Tverrprofesjonelt samarbeid blir en obligatorisk del av helseprofesjonsstudiene
SamPraks har arbeidet med å utvikle pedagogikken over flere år, og den siste tiden har de også fått bistand fra et NFR-finansiert forskningsprosjekt, TeamLearn, som ledes fra Institutt for pedagogikk.
– Studentene skal lære å praktisere tverrprofesjonelt samarbeid i sine yrker, og det lærer man ikke i forelesningssal. Sampraks representerer derfor en egen pedagogisk tilnærming, sier Liv Mathiesen.
– Erfaringene fra sampraks for vår del var udelt positive. Opplegget er godt planlagt og tilrettelagt og dermed er læringsutbyttet stort. Denne erfaringen øker først og fremst nysgjerrigheten med tanke på å ville søke tverrprofesjonelt samarbeid ute i yrkeslivet, sier Elisabeth Nilsen Aas.
Elisabeth Nilsen Aas er teologistudent og student på Sampraks. Hun mener det er viktig at helsetjenesten blir bedre for pasienten.
- – Vi lærer de andres språk og får innsikt i vurderinger som ligger til grunn for avgjørelser og anbefalinger. Det åpner opp for muligheten til å stille spørsmål og å være litt undrende. Det er med på å sette pasienten eller beboeren i sentrum.
- Det tar litt tid å bli kjent med kollegaer og utvikle samarbeidspotensialet, men gjennom felles arbeid, får den enkelte raskere tak i helheten. Dette fører til at tiltakene vi innfører i helsetjenestene blir mer presise og at flere kan jobbe for samme mål, sammen med bruker og pårørende, sier Nilsen Aas.
Sampraks - sammen i praksis
- Sammen i praksis (SamPraks) har som formål å gi studenter fra ulike helseprofesjoner mulighet til å lære sammen i klinisk praksis.
- Sampraks representerer UiOs tilbud om tverrprofesjonell læring. Faglærerne i SamPraks opplever å ha utviklet ny pedagogisk kompetanse innenfor et område som er sentralt i WHOs bærekraftsmål.
- Fra våren 2023 inkluderer Sampraks også fagområdene spesialpedagogikk og teologi, i tillegg til medisin, psykologi, klinisk ernæring, farmasi, odontologi og sykepleie,.
- Tverrfaglig praksis gjennom Sampraks er relevant for studenter på helse- og sosialstudier og for hva som å kommer i arbeidslivet.