Endelig kan de kalle seg for leger

Søskenparet flyktet fra krig i Syria. Nå har de fullført med medisinstudiene ved Universitetet i Oslo.

Mann og dame som ser på hverandre og smiler.

Abdulrahman Harmoush og Bushra Abdulnaser Harmoush måtte begynne på nytt som medisinstudenter i Norge, to år etter at de hadde lært seg norsk. Nå er de leger og kollegaer. Foto: Åsne Rambøll Hillestad, UiO.

Da Abdulrahman Harmoush og Bushra Abdulnaser Harmoush kom til Norge med familien sin var interessen for medisin og legeyrket allerede tent.

– Broren vår studerte allerede medisin i Syria, og jeg hadde allerede begynt på medisinstudiet da vi måtte flykte, forteller Abdulrahman.

Begge var vant til å bla i pensumbøkene til den eldre broren og var nysgjerrige på å lære mer. De er fem søsken og hvor fire studerer medisin. Med en mor som lærer og en far som byggingeniør ønsket søsknene å følge drømmen om legeyrket. De gjorde godt på skolen i Syria og hadde gode karakterer i kjemi og matte. 

– Vi kom til Norge i 2015 og fikk plass på norskkurs først i 2016. Jeg fullførte to år og Abdulrahman fullførte tre år på medisin ved Aleppo universitet. Vi trengte nivå B2 på norsk og engelsk, så vi tok Cambridge test på engelsk og Bergenstest på norsk. Så begynte vi medisinstudiet helt på nytt av i 2018 ved Universitetet i Oslo (UiO), forteller Bushra.

Hardt arbeid og støtte av hverandre gjennom medisinstudiet

Begge ønsket seg til UiO og i 2018 begynte Abdulrahman og søsteren Bushra samtidig på medisinstudiet– fem år etter at de kom til Norge.

Spesielt på grunn av krigen ble medisin en kilde til håp og inspirasjon for begge.

– Som lege er det er viktig å være et medmenneske. Vi så hvordan helsepersonell viste heltemot spesielt i krig og ga lindring og hjelp til pasienter.

På medisinstudiet underviser Morten Rostrup. Han er spesialist i Akutt- og mottaksmedisin samt spesialist i indremedisin. I tillegg stiftet han den norske foreningen for Leger uten grenser.

– Han viste oss mer om situasjonen i Syria i 2013, og en del av undervisningen ved UiO tar for seg nettopp katastrofer og krig.

Tilstedeværende undervisere

– Medisin er 50 prosent kunnskap og 50 prosent menneskeferdigheter, sier Abdulrahman. Begge har et sterkt ønske om å hjelpe pasienten på best mulig måte. 
Det har vært viktig for søskenparet å støtte hverandre gjennom hele medisinutdanningen.

– Vi har hatt kollokviegrupper sammen og stilt opp for hverandre hvis en har vært syk, og hjulpet hverandre gjennom hele utdanningen, sier Bushra. Kun to år skiller søskenparet. Spesielt under pandemien var det godt å ha hverandre. 

Som fag har endokrinologi, allmennmedisin og kardiologi og vært spesielt interessant for Bushra og Abdulrahman. Vi valgte å skrive prosjektoppgaven sammen om endokrinologi. 

De roser fagmiljøet og undervisere for oppfølging som har blitt gitt.

– Undervisere har gitt oss god struktur, vært lett å komme i kontakt med svarer alltid hyggelig og stiller opp, sier Abdulrahman. 

Nå er begge klare for å fortsette – enten det vil bli på sykehus eller som fastlege en gang i fremtiden.

–   Jeg skal begynne på LIS i Haugesund, forteller Abdulrahman. 

–   Han er veldig interessert i kardiologi, sier søsteren. Bushra venter litt med LIS, men ser ikke bort fra at det er allmennlege hun vil bli. 

– Jeg synes det er spennende å følge de samme pasienter over tid, sier hun. 

Les mer

Er det mulig å drive medisinsk forskning i konfliktområder? Innlegg på Medisinbloggen av Morten Rostrup

Av Christina Heesch
Publisert 20. juni 2024 15:58 - Sist endret 21. juni 2024 09:52