Hvert minutt av OSKE er nøye planlagt

Avgangsstudentene på medisinstudiet skal alle gjennomføre såkalt objektiv strukturert klinisk eksamen, bedre kjent som OSKE.  

OSKE krever en helt spesiell form for forberedelser. Både for studentene som skal ha eksamen og for de ansatte og innleide personene som er involvert i gjennomføringen.

Det er nemlig et stort apparat som settes i sving hver gang det er OSKE.

For å få kabalen til å gå opp, må hvert eneste minutt av OSKE være nøye planlagt. 

– Selv om OSKE er en eksamen, så ser jeg på det som om det var et stort arrangement, sier eksamenskoordinator Vibeke Døvle.  

Hun har de siste to årene hatt ansvar for koordineringen og planleggingen av OSKE på profesjonsstudiet i medisin.  

Full konsentrasjon når startskuddet går 

OSKE krever full konsentrasjon fra alle involverte. Under eksamenen skal kandidatene gjennom mange forskjellige stasjoner med oppgaver.

På disse får de for eksempel i oppgave å undersøke og utrede en pasient.

– Hver kandidat skal innom ti slike stasjoner. De skal være på hver stasjon i nøyaktig syv minutter. Mellom hver stasjon har de ett minutts pause, forteller Døvle.

Kandidatene starter på en stasjon hver og skal innom alle i løpet av eksamenstiden. De skal da gå inn og ut av stasjonene på nøyaktig samme tidspunkt. 

Når startskuddet går, må alle være klare på sin angitte plass.

– Vi setter da på et spesiallaget lydspor som gir et signal hver gang det har gått syv minutter og et signal når det har gått ett minutt.

– Vi legger også inn noen hvilestasjoner, gjerne to eller tre alt ettersom hvor mange vi trenger for å få kabalen til å gå opp, legger hun til. 

Høsten 2023 gikk det akkurat 

Med økte kullstørrelser, blir det også flere kandidater på eksamen. 

I fjor høst var hele 153 kandidater påmeldt OSKE, og de aller fleste gjennomførte. 

 – Det var rekordmange kandidater. Vi klarte akkurat å få alle gjennom på én dag, påpeker Døvle. 

OSKE foregikk fra tidlig morgen til godt ut på kvelden. 

– Hvor mange kandidater kunne ha eksamen samtidig? Hvor mange ganger måtte vi gjennomføre den for at alle skulle kunne ha eksamen? Det var spørsmål som vi måtte finne ut av i planleggingen og som påvirket hvor lenge det hele varte, forteller hun.

En simulering av jobben som lege

OSKE-eksamen på modul 8 kan sees på som en slags simulering av jobben som lege.

Forskjellen er at kandidatene må løse utfordringer innen hele bredden av kliniske fag. I tillegg kan de verken drøfte problemstillingene med en kollega eller bruke oppslagsverk.

– I tillegg blir de nøye vurdert gjennom et skåringsark som eksaminator fyller ut mens de løser oppgaven, sier Døvle.  

Utdanningsleder på Klinmed, Knut Lundin, omtaler OSKE som en av medisinstudiets viktigste eksamener. 

– Prinsippet bak OSKE er å gjøre den så nær opp til et reelt møte mellom lege og pasient som mulig. Eksamensformen utfordrer studentenes evne til systematisering, planlegging og rask gjennomføring, elementer de må beherske i klinisk medisin, sier han. 

Skuespillere i rollen som pasient

Det er fagansvarlig som lager oppgavene og er ansvarlig for det faglige under OSKE. 

For anledningen er det skuespillere stepper inn som pasienter.

– Skuespillerne samarbeider med fagansvarlig og får informasjon om sykdommen og pasienten de skal spille, forteller Døvle. 

I tillegg til eksaminator og skuespiller, er eksterne sensorer til stede. 

– Sensorene har satt seg godt inn i de forskjellige oppgavene på forhånd og beveger seg mellom stasjonene, sier hun.

Starter planleggingen flere måneder i forveien

For at de 153 påmeldte kandidatene skulle kunne gjennomføre eksamen, var hele 120 personer satt i sving med ulike oppgaver under høstens OSKE. 

Blant disse var både universitetsansatte eksaminatorer og administrativt ansatte, og innleide sensorer, skuespillere, eksamensvakter og vektere. 

Døvle starter planleggingen i god tid i forveien sammen med andre involverte. 

Eksamensoppgavene må lages, kabalen med tidspunktene for de ulike puljene og antall kandidater i hver pulje må legges, lokalene må bookes og forberedes, skuespillerne må rekrutteres, studentene må informeres og mye mer. 

– Mitt ansvar oppi alt dette er å sørge for at det hele går rundt, forteller Døvle, og fortsetter: 

– For å komme i mål, starter vi planleggingen av OSKE-eksamen tidlig. For eksamenen som avholdes før jul er første møte med eksamenskommisjonen allerede i august.

For hver plan som lages, finnes det en plan B

Eksamen er som kjent ikke noe å spøke med. Hva som skjer på eksamensdagen, kan ha store konsekvenser for den enkelte. 

– Min jobb er å sørge for at alt går som det skal. Ting kan selvfølgelig skje, og da må jeg finne en løsning. Jeg lager derfor en plan B for nesten alt, forklarer hun, og fortsetter: 

– Hva om eksaminator blir syk? Hva om en skuespiller ikke dukker opp? Vi må ha en reserve for hver og en av dem som kan steppe inn på kort varsel.

På selve dagen er Døvle stort sett for opptatt til å tenke på hva som kan gå galt. 

– Men det er alltid veldig spennende i tidsrommet 07.30 til 08.00, når eksamenen starter. Dukker alle opp? Finner alle frem? Er alt klart? 

– Jeg er alltid lettet når startskuddet går klokken 08.00, sier hun.

Berømmer alle involverte

Lundin berømmer Vibeke Døvle og alle involverte med innsatsen.

– Bak OSKE ligger nitidig administrativ og faglig planlegging. Lærerne som er med i utformingen av oppgavene gjør en strålende jobb, sier han.

Per i dag har medisinstudentene tre stasjonære eksamener i løpet av studiet, én på modul 2 som kalles strukturert muntlig eksamen (SME), én på slutten av modul 6 og den avsluttende på modul 8.

– Kanskje man skulle hatt flere slike eksamener gjennom studiet. De er imidlertid så krevende å arrangere at det blir vanskelig, legger han til.