English version of this page

Masterstudenter lærer om norsk offentlig sektor som praktikanter ved Helsedirektoratet

Bianca Florentina Niculescu og Mads Kjernsby Rismoen oppfordrer andre studenter til å søke seg til en praksisplass, for å få arbeidserfaring og inspirasjon.

Smilende studenter ved siden av hverandre.

Mads Kjernsby Rismoen, Pietro Falco, Niccolò Morgante og Bianca Florentina Niculescu. Foto: Mathilde Bakke, UiO.

– Praksisplassen er en måte for meg å bygge nettverk, og lære mer om norsk, offentlig sektor, noe som ikke alltid er like lett som internasjonal student, forklarer Bianca.

– En praksisplass er en fin mulighet til å forberede seg til arbeidslivet. Vi får bruke det vi har lært på universitetet på en mer praktisk måte, sier Mads.

Bianca Florentina Niculescu og Mads Kjernsby Rismoen er studenter ved masterprogrammet Health Economics, Policy and Management. Denne høsten er de praktikanter ved Helsedirektoratet. 

Bruker praksisplassen som inspirasjon for masteroppgaven

– Da jeg først så praksisplassen i Helsedirektoratet, ble jeg glad og håpet at jeg skulle få den, sier Mads.

Han har tidligere jobbet i norsk offentlig sektor, med mennesker med funksjonsnedsettelser.

– Stillingen min i Helsedirektoratet er mer utfordrende for meg personlig, og krever mer kontorarbeid. Det er en fin måte å ta et steg videre i karrieren før jeg fullfører mastergraden, sier Mads.

– Praksisplassen har hjulpet med å forberede meg og gi inspirasjon til masteroppgaven min, fortsetter han.

– Søknadsprosessen var enkel. Vi måtte skrive CV og søknadsbrev på engelsk eller norsk, og søke på praksisplassen, forteller Bianca.

Å skrive søknad til en praksisplass er god trening for fremtidige jobbsøknader.

Møter nye mennesker gjennom praksisplassen

– Jeg ble veldig glad for å få tilbud om praksisplass ved Helsedirektoratet. Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente, men jeg trives veldig godt.

– Det er hyggelig å jobbe med og møte nye mennesker. Praksisplassen er enda bedre enn forventet, sier Bianca.

Både Bianca og Mads følte seg velkommen hos Helsedirektoratet, da de startet i praksis. 

– Alle har vært veldig hyggelige. Jeg var både spent og nervøs da jeg begynte her, men de tar godt vare på oss. De svarer alltid på spørsmål med en gang hvis du har noen, sier Mads.

Det har ikke vært et problem at Bianca snakker engelsk. 

– Alle er veldig støttende og sosiale, og snakker til meg på engelsk, sier hun.

Mads samler inn og analyserer data om norske helsearbeidere

Mads jobber med et prosjekt relatert til helsearbeiderkrisen i de norske kommunene, og samler inn statistikk om helsearbeidere. Han jobber hovedsakelig i Excel, og bruker tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for å utvikle beskrivende statistikk.

– Det er for tiden mangel på utdannede helsearbeidere i Norge. Vi prøver å se om det er noen forskjeller mellom kommunene, forklarer Mads.

Senere vil han se mer på økonomi. Det foregår nå en omorganisering i de norske fylkene, og det er mye statistikk å gjennomgå.

– Jeg har lært mye om budsjettering og økonomi i norske kommuner og fylker. Jeg forstår nå hvorfor det er mangel på utdannede helsearbeidere her, sier han.

Bianca jobber med et prosjekt for utvikling av primærhelsetjenester i Romania

Bianca jobber med et prosjekt dedikert til å videreutvikle primærhelsetjenestene i Romania. Prosjektet mottar EØS-finansiering fra Norge, og er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

– Jeg har studert primærhelsetjenestene i Romania, og sammenlignet det norske og rumenske sytemet. Jeg har utført praktiske oppgaver, som å organisere møter, og oversette dokumenter og samtaler fra rumensk til engelsk, sier hun.

– Jeg har lært mye om samarbeidet mellom Norge og Romania. Jeg visste ikke at Norge var med på å utvikle primærhelsetjenester i Romania.

Fleksibel arbeidstid for praktikanter hos Helsedirektoratet

Praktikantene i Helsedirektoratet har ingen faste arbeidstider, men forventes å levere arbeid av høy kvalitet og holde tidsfrister.

– Den fleksible arbeidstiden gjør det enkelt å kombinere jobb og studier, sier Mads.

Da hun var bortreist en periode, jobbet Bianca med prosjektet sitt hjemmefra.

– Det var fint å kunne jobbe selv om jeg ikke kunne være her fysisk, sier hun.

Studentene mener alle burde ha praksis, hvis de får muligheten til det.

–Det er en fin måte å få erfaring, et bredere perspektiv, og lære på en annen måte. Det hjelper også med stresset som kommer med studenthverdagen. Jeg klarer å la være å tenke på skole 24/7, sier Mads.

– En praksisplass gir deg kompetanse og kunnskap du ikke kan få på et vanlig emne ved universitetet. Det er tidskrevende, men en unik opplevelse. Det er verdt å legge ned det ekstra arbeidet som kreves, spesielt som internasjonal student, legger Bianca til.

Studenter lærer mer om Norges rolle i ulike EU-prosjekter

Bianca og Mads forteller at det har vært interessant å lære mer om Norges involvering i ulike EU-prosjekter.

– Praksisplassen har hjulpet meg å forstå Norges posisjon innen EU og helsesektoren. Norge er ikke med i EU, så dette var en overraskelse for meg, sier Bianca.

Hun vil gjerne fortsette å jobbe i offentlig sektor i fremtiden.

– Jeg vil fortsette å jobbe i offentlig sektor fremfor den private, hvis det er mulig. Praksisplassen bekreftet virkelig at dette burde være planen min, sier Bianca.

– Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg vil jobbe med når jeg er ferdig med mastergraden. Praksisperioden har gitt meg erfaring og innsikt, og kanskje er det mulig for meg å jobbe i Helsedirektoratet i fremtiden, sier Mads.

Les mer:

Av Mathilde Coraline Aarvold Bakke
Publisert 2. des. 2022 16:26 - Sist endret 9. des. 2022 13:43