Statistisk prosesskontroll

Spørsmålene: «Hva er det du ønsker å oppnå», «Hvordan vet vi at en endring er en forbedring?» og «Hvilke tiltak kan vi gjennomføre for å få til forbedring» er essensielle i forbedringsarbeidet. For å kunne besvare spørsmål to er vi avhengige av å ha noe å måle, vi trenger en indikator. Metoden vi bruker for å analysere dataene i forbedringsarbeidet heter statistisk prosesskontroll.

Statistisk prosesskontroll har tre hovedformål:

  1. Variasjonskontroll: Sikre at prosessen er tilstrekkelig stabil (dvs uten utilfredsstillende stor variasjon) og dermed tilstrekkelig forutsigbar som forutsetning for å vurdere nivå og utviklingsretning.
  2. Nivåkontroll: Sikre at det stabile nivået er i overensstemmelse med god praksis – altså at kvaliteten har et tilfredsstillende nivå.
  3. Forbedringskontroll: Sikre at forbedringer dokumenteres – altså at kvalitetsutviklingen er tilfredsstillende i retning av det bedre.

Først litt om variasjon

Tilfeldig variasjon (common cause variation) er en iboende egenskap ved en prosess – den er tilfeldig og har naturlige, vanlige årsaker. Den har altså ikke en spesiell årsak, og den er uttrykk for prosessens rytme. Man kan, innen visse grenser, forutsi en prosess som bare har naturlig variasjon. Prosessen er stabil og resultatene forutsigbare. Et eksempel på naturlig variasjon er at kroppstemperaturen normalt varierer mellom 36,5 og 37,5 gjennom døgnet. Et annet eksempel kan være at ventetiden ved en legevakt til vanlig er mellom 0 og 90 minutter.

Ikke-tilfeldig variasjon (special cause variation) skyldes irregulære, unaturlige årsaker som ikke er iboende i prosessen. Om en prosess har spesiell variasjon, sier vi at den er "ute av kontroll"; den er ustabil og vil være uforutsigbar. Temperaturen ved feber er uttrykk for spesiell variasjon. Spesiell variasjon i ventetida på legevakten kan oppstå hvis det har vært spesielt store ulykker, influensaepidemier eller spesiell personalmangel på grunn av sykdom.

Ved forbedring av prosesser bør spesiell variasjon først identifiseres og forstås. Hvis målinger viser at ekstra lang ventetid (spesiell variasjon) oppstår regelmessig på bestemte tidspunkter, bør denne fjernes ved tiltak som for eksempel endret bruk av personellet. Noen spesielle variasjoner er det imidlertid ikke mulig å gjøre noe med annet enn å forstå dem.

«Forbedringsguruene» Shewart og Deming understreker bl.a. følgende punkter omkring variasjon:

  1. Variasjon forekommer i alt det vi gjør
  2. Prosesser som bare har naturlig variasjon er forutsigelige innenfor statistiske grenser
  3. Uønsket spesiell variasjon bør identifiseres, forstås og bli ryddet av veien
  4. Når spesiell variasjon er fjernet, er det formålstjenlig å vurdere å endre prosessen
  5. Om en prosess bare har naturlig variasjon, men fungerer på et uakseptabelt nivå, bør man fokusere på å endre gjennomsnittsnivået i ønsket retning

Til å hjelpe oss med å forstå variasjonen i systemet vårt har vi nettopp statistisk prosesskontroll. Det matematiske grunnlaget er basert på sannsynlighetsregning og statistiske metoder, men til tidsseriene (run charts) som er belyst i undervisningen så forholder vi oss til en visuell bedømming.

Mer informasjon om statistisk prosesskontroll på Folkehelseinstituttets nettsider: https://www.fhi.no/kk/forbedringsarbeid/metoder/statistisk-prosesskontroll-spc/ 

Folkehelseinstituttet har også laget et eget kompendium om statistisk prosesskontroll: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2009-og-eldre/kompendium-spc-v2-0.pdf 

Publisert 21. okt. 2015 14:06 - Sist endret 7. juni 2023 11:13