Antibiotikaresistens en av de største truslene mot global helse

En stadig økende grad av antibiotikaresistens er med på å skape store utfordringer for den globale helsen. Sykdommer og infeksjoner som har vært enkle å behandle med antibiotika har i mange tilfeller ikke lenger noen effektiv medisin. Gjennom Antibiotikauka 2023 vil Universitetet i Oslo rette søkelys på viktigheten av bærekraftig håndtering av antibiotika for å redusere resistens.

Bildet kan inneholde: hånd, tro, petriskål, finger, ingrediens.

– Målet med kampanjen er å rette søkelys på flere aspekter knyttet til antibiotikaresistens, forteller Amanda Hylland Spjeldnæs ved forskerlinja på Medisinsk fakultet. Sammen med Arunima S. Mukherjee og Ida Lillehagen ved Senter for bærekraft i helseutdanningene (SHE), har hun jobbet for å sette temaet på agendaen ved UiO.

Gjennom ulike arrangementer under Antibiotikauka ønsker de å skape en økt forståelse av hva antibiotikaresistens er, hvordan den utvikler seg og hvordan den påvirker den globale helse.

– Kampanjen skal også være med på å oppmuntre til bærekraftig antibiotikabruk blant helsepersonell, pasienter og samfunnet generelt, forteller Spjeldnæs. 

Økende problem med antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens oppstår når bakterier utvikler evnen til å motstå antibiotikabehandling. Dette fører til at vanlige infeksjoner blir mer alvorlige og vanskeligere å behandle. Der man tidligere har kunnet bruke antibiotika for å bekjempe disse sykdommene vil ikke lenger antibiotikaen ha noen virkning. Det finnes dermed ingen effektiv medisin mot visse sykdommer som har vært lette å behandle tidligere. 

Dette er i dag et økende problem og Verdens helseorganisasjon (WHO) har stort fokus på problemet. De arrangerer hvert år den globale kampanjen World Antimicrobial Awareness Week (WAAW). Antibiotikauka på UiO er en del av denne kampanjen.

Antibiotikaresistens i Norge

Norge har relativt lav forekomst av antibiotikaresistens sammenlignet med mange andre land.

– Vi har blant annet strenge retningslinjer for antibiotikabruk og smittevern som er noe av grunnen til dette. I tillegg er det god overvåkning av resistens. Men det er også i Norge et økende problem og viktig å opprettholde innsatsen for å forhindre økt resistens, forteller Spjeldnæs. 

Det har de siste årene blant annet vært en økning i antall gonoréinfeksjoner som ikke lar seg behandle med vanlige antibiotika blant unge i Norge. Torsdag 23. november arrangerer SHE i samarbeid med Scene HumSam en panelsamtale om dette temaet og hva vi som enkeltmennesker og som samfunn kan gjøre for å stoppe utviklingen av resistent gonoré. Se også Facebook-siden for arrangementet.

Interdisplinært samarbeid

Selv om det er relativt lite antibiotikaresistens i Norge, er resistens en global trussel. Covid-pandemien viste tydelig at mikrober enkelt krysser landegrenser. Resistente bakterier ett sted blir dermed raskt en global utfordring. 

Derfor er det viktig å jobbe både lokalt og globalt for å motvirke antibiotikaresistens. Nettverket Interdisciplinary Forum for Research on Antimicrobial Resistance (INFRA) ved SHE arrangerer tirsdag 21. november et seminar om hvordan det kan samarbeides for å jobbe mot antibiotikaresistens på tvers av disipliner

Av Trine Schneider Jess
Publisert 7. nov. 2023 12:54 - Sist endret 7. nov. 2023 13:12