På seminaret ble det vist ulike eksempler på hvordan de ulike instituttene jobber for å oppnå FNs bærekraftmål i dag. Innleggene var også med på å skape diskusjon og innspill til hvordan fakultetet kan jobbe enda mer for å oppnå bærekraftmålene. Og her har fakultetet stort forbedringspotensial, ifølge en uformell avstemming gjennomført blant deltakerne.
– All helse er global!
Ole Petter Ottersen appellerte i sitt innlegg for at begrepet «global helse» burde være overflødig.
– All helse er global! Om ikke det var klart før, har i det minste pandemien understreket at helse er et tverrsektorielt anliggende, og at vi trenger en global omstilling for helse, forklarte Ottersen.
Ottersen poengterte videre at det er vitenskapens plikt å være med på å løse de utfordringene vi står overfor i dag siden vitenskapen har vært med på å skape mange av de disse.
Ole Petter Ottersen er tidligere rektor ved UiO samt Karolinska Institutet og nåværende rådsleder for enhetsrådet ved Enhet for bærekraftig helse.
Utdanning like viktig som forskning for å løse bærekraftutfordringene
– Et av de viktigste punktene vi ser for å skape en bærekraftig utdanning er å få med studentenes perspektiv i alle deler av utdanning og forskning. Vi må ha studenter som får være med å forme både utdanningen og den forskningen vi bedriver, forklarte Lisbeth Brevik. Brevik er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning samt Academic Chair for den europeiske universitetsalliansen Circle U.
Brevik har ledet arbeidet med å utvikle en europeisk rapport om hva bærekraftig utdanning innebærer. For å finne ut dette måtte de stille spørsmålet hva utdanning for en bærekraftig verden innebærer. I tillegg måtte de se på hva slags utdanning som trengs for å utdanne studenter med kompetanse for å jobbe for en bærekraftig verden.
De kom fram til at det er viktig med en kobling av utdanning, forskning og innovasjon. For å skape bærekraftig utdanning må det skapes student-ledede initiativer som bygger på et fruktbart samarbeid mellom lærere og studenter. I tillegg må initiativene ha støtte i universitetets ledelse.
Bærekraftig helse
– Det er på høy tid at fakultetet setter global bærekraft på agendaen. Vi har jobbet for å inkludere disse perspektivene i helseutdanningen og forskningen i lang tid. Det er med glede vi ser at dette nå bringer frukter og at det blir løftet fram, sa Eivind Engebretsen.
Engebretsen forklarte hvordan Senter for bærekraft i helseutdanningen (SHE) jobber for å inkludere bærekraft i utdanningen. Dette gjør de blant annet gjennom et nytt mastertillegg (Honors Certificate). SHE utvikler også ulike læringsressurser. Han underbygget Breviks poeng med viktigheten av studentmedvirkning og kritisk tenkning for å lykkes med dette.
– Med den nyopprettede enheten SUSTAINIT vil vi nå få enda større påvirkningskraft innen globale helse- og bærekraftutfordringer, fortsatte Engebretsen.
Eivind Engebretsen er senterleder ved Senter for bærekraft i helseutdanningen (SHE) og leder for Enhet for bærekraftig helse (SUSTAINIT).
Bærekraftmålene kan gjøre forskningen bedre
– Det nye språket vi får gjennom bærekraftmålene kan være med på å gjøre min forskning bedre, sa Annetine Staff, professor i obstetrikk og gynekologi ved Institutt for klinisk medisin.
Representanter for Institutt for klinisk medisin, Institutt for medisinske basalfag og Institutt for helse og samfunn viste hvordan de jobber mot bærekraftmålene i dag. Flere la selv vekt på at de hadde mye å gå på.
Staff inviterte også spontant Engebretsen til å bli med på å jobbe for å inkludere flere bærekraftperspektiv i den delen av medisinutdanningen hun jobber med, modul 6.
– Vi kommer gjerne til alle som vil! Mye av det vi har jobbet med de siste årene på SHE kan absolutt overføres og videreutvikles til å øke bærekraftfokuset innen ulike deler av medisinsk forskning og utdanning. Spontane initiativ og invitasjoner som dette viser hvorfor det er så viktig at vi fortsetter å sette bærekraft på agendaen og at vi får en plattform til å vise fram hvordan det kan gjøres, fortalte Engebretsen.
Bærekraft inn i alle pensumer
– Jeg vil utfordre hver enkelt fagansvarlig til å tenke nytt på sine fag; hvordan kan du få inn bærekraftmålene i din undervisning? spurte Magnus Løberg, prodekan for studier ved Det medisinske fakultet.
Dette svarte han etter spørsmål om hvordan bærekraftmålene skal få plass i et allerede fullpakket medisinpensum. Han forklarte at det nok vanskelig lar seg gjøre å opprette noen nye «bærekraftfag» på medisinstudiet:
– Pensumet er allerede så fullpakket at det ikke lar seg gjøre å få inn flere fag. Jeg tror uansett det er en mye bedre løsning å få bærekraft inn i alle de eksisterende fagene i stedet for å opprette nye, forklarte Løberg.