Senter for Pandemi og en-helseforskning (P1H) har som mål å gjennomføre en serie intervjuer, “P1H Coffee Break”, med forskere for å øke forståelsen og synligheten knyttet til feltet, pandemi og en-helse.
Hva motiverte deg til å forske på disse temaene?
Jeg har jobbet med helseinformasjonssystemer de siste 25 årene i utviklingsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Jeg innså at antimikrobiell resistens er en av de største truslene vi står overfor i global helse i dag. Jeg var opptatt av å gjøre en forskjell, og India er et "hot spot” for alle disse problemene når det gjelder etterspørsel, produksjon og forbruk. Vi hadde allerede jobbet med den indiske regjeringen og indiske stater de siste 20 årene, så vi henvendte oss til noen få stater og spurte om de ville være interessert i vår forskning innen AMR-domenet. I tillegg er det ingen synlighet av problemene når det gjelder politiske handlinger. Det var hovedmotivasjonen for å bidra til å løse et problem av så enorm betydning.
Hva er målet med forskningen?
Målet er både konseptuelt og praktisk. Konseptuelt ønsker vi å bygge et mer tverrfaglig perspektiv på hvordan vi skal forstå problemet med AMR. Mye forskning på feltet har fokusert på å se på AMR som et biomedisinsk problem med bakterier og patogener. Vår antagelse er at det ikke bare er et biomedisinsk problem, men også et sosialt problem og et livsstilsproblem. Spørsmål som i den forbindelse dukker opp er: "Hvorfor bruker folk mye antibiotika?”, “Hva er deres lese ferdighetsnivåer?" og “Hva er deres kulturelle praksis?". Disse er alle dypt innebygd i strukturen til helseulikheter. Mennesker som er marginaliserte, folk som har lite ressurser, folk som har lite leseferdigheter, kjønnsspørsmål osv. Det konseptuelle målet er altså å prøve å bygge en tverrfaglig forståelse av dette problemet og designe intervensjoner basert på det.
Det er også en praktisk eller en politisk dimensjon ved forskningen. Noe som styrker offentlige helsesystemer, særlig gjennom forbedret overvåking av problemet. Dette var de to hovedmotivasjonene for forskningen.
Hvorfor er dette temaet viktig?
Det er en global helsetrussel. Vi nærmer oss en situasjon hvor antibiotika ikke vil være effektiv lenger av ulike årsaker. Som for eksempel overforbruk av antibiotika og ingen produksjon av nye antibiotika de siste årene. Dette truer veksten av moderne medisin slik vi kjenner den. Antibiotika brukes for helingsprosessen under for eksempel keisersnitt operasjoner eller for infeksjoner. Dersom antibiotika ikke virker lenger, har vi alvorlige problemer. Det er mange infeksjoner som for eksempel tuberkulose som blir multiresistente, slik at medisiner ikke fungerer så godt som de burde.
Dette er eksisterende infeksjoner, men hva med nye infeksjoner som vi ikke vet hvordan vi skal håndtere. Hvilke antibiotika vil virke på nye infeksjoner? Jeg tror det er et betydelig globalt helseproblem med store konsekvenser. Ikke bare for medisinsk behandling, men også for aspekter innenfor for eksempel livsstil, sosialt velvære, levebrød, økonomi, sosialt, og kultur.
Hvordan er studier om pandemier eller One Health relatert til ditt forskningsfelt?
Det er direkte relatert. I vårt nåværende arbeid fokuserer vi på menneskers helse, men det er selvfølgelig utilstrekkelig. Menneskers helse påvirkes av miljøet, maten vi spiser, dyrene vi pleier, vannmassene vi bruker, jorda, husdyr osv.
Siden vi ønsket å avdekke problemet vårt og forstå bedre hva domenet er, fokuserte vi kun på menneskers helse.
Nå har vi lagt inn andre forslag til Forskningsrådet og andre steder, der vi undersøker miljøhelse og miljømessig AMR. Dette ved å fokusere på en elv og forurensninger i elven, som brukes av folk til å drikke vann, vaske klær, barn som leker i vannet, og der dyrene beiter. Dette er direkte kilder til implikasjoner innenfor en-helse. Vi ønsker gradvis å bygge opp et mer radikalt eller et grundig perspektiv på en-helse.
Hvordan vil du beskrive forskningen din med tre ord?
Tverrfaglighet og rollen digitale teknologier kan ha når det gjelder avbøtende tiltak.
Takk til Sundeep for deltagelsen. Sjekk ut vår Instagram på @unioslo_cp1h for å se utdrag fra intervjuet.