Senter for Pandemi og en-helseforskning (P1H) har som mål å gjennomføre en serie intervjuer, “P1H Coffee Break”, med forskere for å øke forståelsen og synligheten knyttet til feltet, pandemi og en-helse.
Hva motiverte deg til å forske på dette temaet?
Min interesse er å virkelig grave inn i forståelsen av hvordan tillit bygges i prosessen av et pandemiutbrudd. Risikokommunikasjonen fra offentlige helsemyndigheter fra starten av, og hvordan de kommuniserer gjennom pandemien. Det er min grunnleggende interesse å forstå og om mulig bidra til å hjelpe før neste pandemi.
Hva er målet med forskningen?
Målet er å forstå prosessene og forhandlingene som foregår angående risiko og tillit. I tillegg til å forstå hvordan offentlige helsemyndigheter kommuniserer om risiko og selve krisen når den allerede har begynt. Så, forståelse av hvordan tillit forhandles mellom offentlige helsemyndigheter og borgere.
Vil du si at covid-19-pandemien har bygget mer tillit eller mistillit blant befolkningen når det gjelder kommunikasjon i forhold til helsetjenester?
Jeg tror at når man ser på undersøkelsene som ble gjennomført gjennom pandemien, så har man sett at tillitsnivået har vært bemerkelsesverdig høyt, i hvert fall i Norge. Det har vært en tendens til at tilliten har gått litt ned for politikere, men for helsemyndighetene generelt har det vært bemerkelsesverdig stabilt, må jeg si. Det har vært noen fall nå og da, i utgangspunktet drevet av hvordan folk synes tiltakene var, som for eksempel at tiltakene egentlig ikke er strenge nok osv.
Hvorfor er dette temaet viktig?
Tillit er virkelig samfunnets lim. Det er det som binder oss sammen. Vi må ha en viss tillit, ikke blind tillit, men en viss tillit til for eksempel helsemyndighetene, og en viss tillit til andre borgere også. Det er altså et spørsmål av betydning for samfunnet. Dessuten er tillit veldig viktig for etterlevelse når helsemyndighetene gir råd, bestemmer forskrifter og regler, og ønsker at folk skal etterkomme. Folk trenger å føle at dette er i vår grunnleggende interesse, og dette er i vår egen interesse.
Hvordan er studier om pandemier eller en-helse relatert til ditt forskningsfelt?
Jeg vil si at det grunnleggende tillitsnivået er det som er viktig her. Tilliten til hvordan offentlige myndigheter har kompetanse, integritet, og vår beste interesse i tankene.
Dette er veldig avgjørende for at offentlige myndigheter skal kunne håndtere en pandemi.
Hvordan vil du beskrive forskningen din med tre ord?
Jeg studerer strategisk kommunikasjon og retorikk for tillitsbygging.
Du fokuserer forskningen din på Norge, men ønsker du å utvide forskningen til andre land?
Ja. Det første prosjektet fokuserte på Skandinavia, så vi sammenligner med Sverige og Danmark. Dette gjør COVID-pandemien veldig interessant fordi Sverige valgte en annen vei enn de andre landene. Og hva betydde det for tilliten? Det vi har sett er denne visse tendensen til det som i forskningen har blitt kalt “rally around the flag”. Det vil si at folk støtter helsemyndighetene og deres regjeringer i krisetider. Men når krisen er langvarig, slik pandemien var, har tillitsnivåene en tendens til å avta litt etter hvert som krisen trekker ut og folk begynner å stille kritiske spørsmål som: var dette virkelig den rette måten å håndtere pandemien? Så du kan se ulike nivåer av tillit i disse landene.
Takk til Øyvind for deltagelsen. Sjekk ut vår Instagram på @unioslo_cp1h for å se utdrag fra intervjuet.