Senter for Pandemi og en-helseforskning (P1H) har som mål å gjennomføre en serie intervjuer, “P1H Coffee Break”, med forskere for å øke forståelsen og synligheten knyttet til feltet, pandemi og en-helse.
Hva motiverte deg til å forske på dette temaet?
Mangelen på kunnskap. Først var det faktisk virus i seg selv som fanget oppmerksomheten min. Fordi du har denne veldig lille partikkelen som kan ødelegge mennesker, samfunnet, og skape mange problemer, men så er de egentlig så enkle i sin struktur. Det er en proteinkappe og noe genetisk materiale, og det er hele viruset. Det var dette som var utgangspunktet for meg. Da jeg studerte litt mer, fant jeg ut at det som virkelig var spennende var immunsystemet, der vi møter viruset.
Vi vet enda mindre om immunsystemet sammenlignet med viruset. Derfor er det der fokuset mitt bør være. Årsaken til at influensa endte opp som min modell er fordi dette er et virus som vi har studert siden 1930-tallet, så du skulle tro at vi visste mye om det. Vi har faktisk mange modeller for det, og reagenser som gjør det greit å studere det, men det er fortsatt mye vi ikke forstår. Det er i sum en veldig god modell som vi kan få god informasjon fra, og også om forskjellige virus og deres interaksjon med immunsystemet. Jeg tror det er derfor jeg er i det feltet jeg er.
Hva er målet med forskningen?
Det er mange mål. Først og fremst håper jeg at vi kan forstå interaksjonen mellom viruset og immunsystemet vårt bedre, og at vi kan bruke, for eksempel, vaksiner eller andre terapeutiske midler for å skape immunresponser for å skape spesifikt den typen beskyttelse vi trenger mot et gitt virus. Hvis vi får til det og sørger for at vi også tar høyde for det faktum at befolkningen er heterogen, at folk ikke nødvendigvis trenger den samme typen beskyttelse mot et gitt virus, så tror jeg vi har kommet en lang vei.
Hvorfor er dette temaet viktig?
Det er mye vi ikke forstår når det gjelder samspillet mellom et virus og en vert, så her trenger vi å forstå de underliggende mekanismene bedre. Det eneste vi vet sikkert er at for den neste pandemien, så vet vi ikke sikkert hvilket virus som faktisk kommer til å ramme oss før det er der. Vi vet at det er virus i planter, i fugler og i pattedyr. Vi trenger trolig ikke bekymre oss over plantevirusene, men virus fra fugler og pattedyr kan representere en fremtidig utfordring. Vi vet ikke hva som er der ute, så vi kan faktisk møte det ukjente tidligere enn det vi ønsker. Jo mer kunnskap vi har om den generelle interaksjonen mellom vert og virus, jo bedre forberedt vil vi være uansett hva som kommer.
Når det gjelder influensa spesifikt, har vi nå mange bekymringsfull smitteoverføringer av H5-virus mellom pattedyr. Fugleinfluensa har også blitt ansett for å være den mest sannsynlige pandemien de siste 20 årene, og er det enda. Vi trenger derfor å være klar den dagen viruset er klar for rask smitteoverføring mellom mennesker, så influensa er og vil forbli et viktig tema.
Vil du si at det er en større interesse eller mer finansiering for forskning på adaptiv immunitet etter COVID-19-pandemien?
Jeg vil si overraskende nok, nei. Jeg frykter at årsaken kan være at folk tror at vi lærte så mye om vaksiner og virus under pandemien. Vi lærte mye om SARS-CoV-2 og coronavirus. Vi brukte for første gang mRNA-vaksiner i en stor andel av befolkningen. Men før pandemien var det mange kliniske studier med mRNA-vaksiner over flere år. Jeg tror folk har et overdrevent bilde av hva det er vi har lærte og hva vi vet. Dersom et virkelig ukjent virus dukker opp neste gang, og der vi før det kommer ikke vet akkurat hvordan vi skal lage vaksiner, har vi egentlig ikke et godt utgangspunkt. Så ja, jeg tror overraskende nok at finansieringssituasjonen ikke har blitt forbedret, dessverre. Samtidig vil jeg ikke ha finansiering spesifikt på dette emnet. Jeg vil ha finansiering til grunnforskning. For det er egentlig det vi trenger. Vi må forstå de grunnleggende mekanismene, og finansieringen vil da komme om vi utvikler gode prosjekter. Støtte til grunnforskning er et av de temaene jeg mener er viktigst for fremtidig beredskap.
Hvordan er studier om pandemier eller en-helse relatert til ditt forskningsfelt?
De er midt i blinken, men jeg tror kanskje et spørsmål er hvorfor jeg vil ha en bredere vinkel å forskningen. Min hovedinteresse er immunsystemet, virus og biologien. I løpet av årene har jeg lært at jeg kan lage superkule vaksiner, men det spiller ingen rolle dersom jeg ikke også forstår hvordan jeg skal få dem ut i befolkningen, og hvordan jeg skal kommunisere vaksinens hensikt. Med mindre befolkningen faktisk stoler på informasjonen min, informasjonen til regjeringen, og nødvendigheten av å faktisk bruke vaksinene, så er det lite vaksiner i seg selv kan gjøre. Så dette betyr at jeg må ha en bredere vinkling på forskningen min, og dette er grunnen til engasjement i pandemisenteret (P1H) er veldig viktig for meg.
Det er mange interessante tverrfaglige temaer vi burde lære mer om. Psykologi er bare ett eksempel. Nå i kjølvannet av pandemien regner jeg med at det vil dukke opp flere og flere tilfeller av mistenkte eller uønskede hendelser som folk vil knytte til bruken av vaksiner. Mange av disse er sannsynligvis ikke relatert til vaksinen i det hele tatt. Noen av dem kan være det, men det spiller ingen rolle fordi uansett hva som er den faktiske årsaken til disse hendelsene så kommer det til å spinne ut i sosiale medier som en potensiell skadelig vaksinasjonskampanje. Dette vil potensielt redusere tilliten til vaksiner og offisielle helseråd i en større del av befolkningen enn det vi tidligere har opplevd i Norge. Vi bør være veldig oppmerksomme på den tilliten vi har, og hvordan denne kan reduseres. I tillegg tror jeg at det er mange juridiske spørsmål som vi bør ta opp litt videre. Hvordan kan vi egentlig opprettholde demokratiet i en situasjon der vi er tvunget til å bruke tiltak som egentlig ikke er tradisjonelt sett demokratiske? Det er mye å se på der. Det er altså mye å forstå for å være bedre forberedt neste gang.
Hvordan vil du beskrive forskningen din med tre ord?
Jeg vil si at det første ordet er morsomt, fordi det er derfor vi gjør det.
Jeg tror det andre ville være ukjent, fordi det er det ukjente som gjør oss nysgjerrige, og det er dette vi angriper. Det tredje ordet er kanskje litt kontraintuitivt i forhold til det første ordet, for da vil jeg faktisk si aktuelt, i den forstand at jeg på et tidspunkt faktisk også vil at forskningen min skal være til fordel for samfunnet.
Takk til Gunnveig for deltagelsen. Sjekk ut vår Instagram på @unioslo_cp1h for å se utdrag fra intervjuet.