Episode 11: Antipsykotika

00:13.000 --> 00:17.000
Hei og velkommen til en ny episode av Psykopoden.

00:17.000 --> 00:26.000
I dag skal vi snakke om antipsykotika, eller mediciner, medikamenter som vi bruker mot psykose,

00:26.000 --> 00:29.000
skissofreni og liknende tilstander.

00:29.000 --> 00:35.000
Gjest i studio er Ola Andreasen. Han trenger vel egentlig ikke noen videreintroduksjon.

00:35.000 --> 00:43.000
Du er leder for NORMENT, det største senteret av studier av alvorlig psykiske lidelser. Velkommen!

00:43.000 --> 00:45.000
Takk for det. Veldig hyggelig å være her.

00:45.000 --> 00:53.000
Også er du professor på Universitetet i Oslo og underviser studentene i blant annet disse medikamentene som vi skal snakke om i dag.

00:53.000 --> 01:00.000
Ja, det høres bra ut. Kan ikke vi starte litt med utviklingen av disse medikamentene her?

01:02.000 --> 01:13.000
Jo, antipsykotika ble oppdaget ved en tilfellighet. Det var et par franskmenn som trevlte å jobbe med bedøvelsesmidler ved operasjon.

01:13.000 --> 01:18.000
Da så de at pasientene ble rolige av disse medikamentene.

01:18.000 --> 01:27.000
Så var det et par psykiater som testet det ut blant pasienter med psykoselidelser og fant at det hadde en veldig stor effekt.

01:27.000 --> 01:36.000
Det begynte å bli deltatt i bruk ganske kjapt rundt omkring på psykiatriske sykehus.

01:37.000 --> 01:45.000
Akkurat som mange andre medikamenter ble det oppdaget ved en tilfeldighet, akkurat som penselin og disse andre medikamentene.

01:46.000 --> 01:57.000
Det interessante var jo at man innen psykiatrien hadde, det var fortydende tilstander, man hadde ingen effektiv behandling.

01:57.000 --> 01:59.000
Det var ikke noe som det var i begynnelsen av 50-tallet.

01:59.000 --> 02:03.000
Man stuet vekk pasientene i svære asyl.

02:03.000 --> 02:12.000
De fikk kuldebehandling, sjokk med insulin.

02:12.000 --> 02:13.000
Det var behandlingen.

02:13.000 --> 02:17.000
Det var veldig dårlig tilstand.

02:17.000 --> 02:22.000
Når det kom et nytt medikament, så endret det på hele psykiatrien.

02:22.000 --> 02:26.000
Vil du si at det var en revolusjon når disse medikamentene kom?

02:26.000 --> 02:32.000
Absolutt. Det gjorde at man kunne bygge ned i store svære asyl.

02:32.000 --> 02:38.000
Folk kunne hjelpe med medisin og få nytte av å se annen type behandling.

02:38.000 --> 02:39.000
Veldig interessant.

02:39.000 --> 02:44.000
Men hva er antipsykotika? Hva slags medisiner er det?

02:44.000 --> 02:49.000
Hvordan virker de? Kan du si litt om det på en enkel, lettfattlig måte?

02:50.000 --> 02:56.000
Det er fettløselige inn i hjernen.

02:56.000 --> 03:02.000
Der binder de seg til dopaminreseptorer.

03:02.000 --> 03:07.000
Dopamin er et signalstoff i hjernen.

03:07.000 --> 03:12.000
Da binder disse antipsykotika seg til disse dopaminreseptorer.

03:12.000 --> 03:14.000
Men også en del andre.

03:15.000 --> 03:19.000
Bindingen er i forskjellige deler.

03:19.000 --> 03:29.000
Både i basalt ganglignet striatum, i frontalkorteks og litt spredt rundt i hjernen.

03:29.000 --> 03:36.000
Dopaminsystemet er ganske utbredt og har veldig stor betydning for mange funksjoner.

03:36.000 --> 03:40.000
Hva slags funksjoner har det mest funksjon?

03:41.000 --> 03:47.000
Det er kjent at mangel på dopamin får man parkinsonssykdom.

03:47.000 --> 03:54.000
Hvis man blokkerer for mye på disse dopaminreseptoren, får man bevegelsesforstørrelser.

03:54.000 --> 03:56.000
Parkinsonistiske.

03:56.000 --> 04:01.000
Men det er også i frontalkorteks har man mye dopaminreseptor.

04:01.000 --> 04:08.000
Der regner man mer på at det har betydning for tenkning og kognitive funksjoner.

04:08.000 --> 04:16.000
Men også i mer limbiske systemer, hvor man tenker at disse medikamentene styrer mer med

04:16.000 --> 04:20.000
emosjonsregulering og hallucinasjoner.

04:20.000 --> 04:22.000
Men dette vet man ikke sikkert.

04:22.000 --> 04:25.000
Det er det man driver å forske på nå, og det du driver å forske på.

04:25.000 --> 04:31.000
Nå ble det mange latinsk ord for områder i hjernen her, for å opplyse allmenheten.

04:31.000 --> 04:35.000
Men det er veldig spennende det du forteller, Ole.

04:35.000 --> 04:39.000
Hvilke typer av ulike medikamenter har vi?

04:39.000 --> 04:42.000
Hvilke typer av antipsykotika har vi?

04:42.000 --> 04:48.000
Det første som ble oppdaget, det kalles for første generasjon, det blir mer historisk.

04:48.000 --> 04:54.000
Det har vi det klassiske haloperidol, trilafon, sisadenol.

04:54.000 --> 05:01.000
De kjennetegnes for at de har mye motoriske bivirkninger.

05:01.000 --> 05:08.000
De kan få kjelvinger, rykninger, grenasering, kinesier.

05:08.000 --> 05:15.000
Det var en av grunnene til at i første fase var feltet veldig fornøyd.

05:15.000 --> 05:17.000
Endelig kommer det ny medisin.

05:17.000 --> 05:19.000
Det ble en optimisme i feltet.

05:19.000 --> 05:20.000
Ja, veldig.

05:20.000 --> 05:24.000
Men så så man at de ga mye medikamentelle bivirkninger.

05:24.000 --> 05:33.000
Det var ikke bare at det ble gitt for høy doser, folk hadde veldig mye med bivirkninger.

05:33.000 --> 05:37.000
Derfor utviklet man andre generasjoner.

05:37.000 --> 05:45.000
Så det er mindre av denne dopaminblokkaden, men også har effekt på andre setorer.

05:45.000 --> 05:48.000
Det er dervesignalstoffer i hjernen.

05:48.000 --> 05:55.000
Det viktigste er risperdal, syprexa og den type bilefei.

05:55.000 --> 05:58.000
Noen av de andre generasjonene.

05:58.000 --> 06:05.000
De har mer bivirkninger i at de kan øke vekt.

06:05.000 --> 06:14.000
De kan få forstørrelser i blodlipider og litt diabetes-type klager.

06:14.000 --> 06:17.000
De har også bivirkninger med andre typer.

06:17.000 --> 06:20.000
Så de har litt forskjellige bivirkningsprofil.

06:20.000 --> 06:29.000
Når du nevnte det med dopamin og at mangel kun i Parkinson-symptomer.

06:29.000 --> 06:31.000
Du har også amfetamin.

06:31.000 --> 06:33.000
Det kan du gi mangelen.

06:33.000 --> 06:38.000
Amfetamin virker vel at det blir mye dopamin motsatt.

06:38.000 --> 06:45.000
Da kan du også få de klassiske symptomerne ved sysforni, halusinasjoner og brannforutstillinger.

06:45.000 --> 06:52.000
Det er derfor amfetamin er viktig å utelukke hvis en person har psykose.

06:52.000 --> 06:56.000
Den kan være såkalt amfetaminindusert.

06:56.000 --> 07:02.000
Det vil si at man har tatt rusmidler og så får man et bilde,

07:02.000 --> 07:06.000
altså symptomer og plager som minner om en psykose.

07:06.000 --> 07:08.000
Men så er det jo bare rusmidler.

07:08.000 --> 07:15.000
Det er akkurat de samme stoffene, nemlig dopamin, som det påvirker.

07:15.000 --> 07:24.000
Det er viktig å være klare over at amfetaminløste psykoser kan ligne på det.

07:24.000 --> 07:28.000
De går ofte veldig fort over når de ikke tar amfetamin.

07:28.000 --> 07:31.000
Hva tenker du om det? Er det et fordel eller ulempelig?

07:31.000 --> 07:38.000
Det skriver så mye i media om disse antipsykotika og medikamenter man bruker i psykisk helsefelt generelt.

07:38.000 --> 07:41.000
Er vi flinke nok til å se på fordeler? Du nevnte bivirkninger.

07:41.000 --> 07:45.000
Hva er fordelen med det ulempende ved å bruke dette?

07:47.000 --> 07:51.000
Det er jo, kom an på hvem du spør,

07:51.000 --> 07:57.000
det er jo halve klue med hver lege og foruddannelse i dette,

07:57.000 --> 08:04.000
at man skal bli flink til å veie bivirkninger og effekt.

08:04.000 --> 08:08.000
Det er jo ikke vanskelig å gi folk kjempehøy dose,

08:08.000 --> 08:11.000
og så får de veldig mye bivirkninger.

08:11.000 --> 08:13.000
Du trenger ikke noe utdannelse for det.

08:13.000 --> 08:16.000
Eller du kan bare kutte det andre medisinen og ingen bivirkninger.

08:16.000 --> 08:19.000
Men da har det ikke noe effekt.

08:19.000 --> 08:22.000
Det er nettopp det som er utfordringen,

08:22.000 --> 08:26.000
å finne det rette medikamentet i lavest mulig dose,

08:26.000 --> 08:29.000
slik at det får minst mulig bivirkninger,

08:29.000 --> 08:32.000
men beholder de gønstige effektene.

08:32.000 --> 08:34.000
Og igjen, så tror jeg det er viktig at,

08:34.000 --> 08:40.000
generelt, man trenger ikke ha 100% effekt av disse medikamentene.

08:40.000 --> 08:43.000
Man trenger ikke bli kurert for sykdommen.

08:43.000 --> 08:45.000
Det er det veldig få som blir.

08:45.000 --> 08:49.000
Men man hjelper folk til å få mindre plager.

08:49.000 --> 08:52.000
Dette kan være veldig alvorlige plager folk har,

08:52.000 --> 08:57.000
med stemmer i hodet og tanker som forstørrer nærmest hele tilværelsen.

08:57.000 --> 09:04.000
Bare noe få prosent reduksjon vil gjøre det lettere for de som bremmes

09:04.000 --> 09:08.000
å ha disse plagene til å få annen type behandling.

09:08.000 --> 09:13.000
Hvis man da har medikamentell behandling i bunn,

09:13.000 --> 09:18.000
lavest mulig dose, så er det lettere å få hjelp av psykoterapi,

09:18.000 --> 09:23.000
lettere å få rehabilitering, kanskje gå på NAV-kurs, gå på skole.

09:23.000 --> 09:28.000
Så man trenger ikke ha 100% effekt.

09:28.000 --> 09:32.000
Du trenger ikke bli kvitt alle hallucinasjonene,

09:32.000 --> 09:35.000
eller alle brannforutstillingene, eller alle de symptomerne,

09:35.000 --> 09:39.000
at folk kan lese tankene dine, eller at tankene dine blir spredt ut.

09:39.000 --> 09:42.000
Nei, men det er ofte en utfordring.

09:42.000 --> 09:47.000
For noen ganger må du tåle mer bivirkninger hvis det er veldig alvorlige symptomer.

09:47.000 --> 09:52.000
For eksempel dette med vold eller truende oppførsel.

09:52.000 --> 09:58.000
Så er det viktig å være trygg på at man får kontroll på den type farlige

09:58.000 --> 10:01.000
og veldig uheldige symptomer.

10:01.000 --> 10:06.000
Da blir det kanskje noe mer bivirkninger, mens hos andre var det ikke så plagsomme.

10:06.000 --> 10:11.000
Dette er ofte en enkelt, og familien tilhører den vurderingen.

10:11.000 --> 10:16.000
Da må legen i råd si at denne bivirkningen har effektene.

10:17.000 --> 10:23.000
Og så er man med å diskutere hva som er den optimale behandlingen.

10:23.000 --> 10:28.000
Så er det ofte sånn at man har størst dose i starten i akuttfasen,

10:28.000 --> 10:32.000
og så kan man redusere kanskje nesten avvere dosen etter hvert.

10:32.000 --> 10:38.000
At det blir minst mulig, og da minst mulige bivirkninger.

10:38.000 --> 10:43.000
Men du nevnte effekten, og du nevnte vel også at effekten var størst

10:43.000 --> 10:48.000
på disse det vi i psykisk helsefelt kaller positive symptomer,

10:48.000 --> 10:51.000
som hallucinasjoner og vrangforestilling.

10:51.000 --> 10:54.000
Har det noe effekt på negative symptomer, særlig disse?

10:54.000 --> 10:58.000
Litt, ja. Det er en utfordring.

10:58.000 --> 11:08.000
Det store antallet, det er vel en 70-80 prosent, har en effekt på akuttpsykose,

11:08.000 --> 11:16.000
det vil si vrangforestilling av sansbedrag, den type aktive symptomer.

11:16.000 --> 11:25.000
Mens det er mye lavere andel som har effekt på dette med motivasjon og initiativ,

11:25.000 --> 11:27.000
så vi kaller for negative symptomer.

11:27.000 --> 11:31.000
Og det kan jo være det vanskeligste for å få deg tilbake i arbeid eller skole,

11:31.000 --> 11:33.000
ofte den motivasjonen.

11:33.000 --> 11:39.000
Så da er det viktig at man kommer til med andre tiltak når du har dempet de positive symptomene.

11:39.000 --> 11:43.000
Det er også veldig viktig at disse medikamentene skal aldri bruke seg alene.

11:43.000 --> 11:47.000
Det er jo en pakkeløsning at man har medikamenter,

11:47.000 --> 11:53.000
og i tillegg så får man andre type tiltak med psykosociale forhold,

11:53.000 --> 11:58.000
undervisning eller skolegang eller tilrettelig innging på jobb.

11:58.000 --> 12:08.000
Men det er lettere å treffe venner og familie hvis man har litt kontroll på disse skremmende

12:08.000 --> 12:15.000
eller veldig urolige symptomerne som kan være hallucinasjoner og vrangforestillinger.

12:15.000 --> 12:20.000
Ja, for eksempel, nå nevner du korttidseffekten,

12:20.000 --> 12:26.000
at 70-80% av de som kommer med en psykose første gang,

12:26.000 --> 12:31.000
kan ha en god effekt av det i de store studiene som publiseres.

12:31.000 --> 12:34.000
Og så sier du vel også, hvis jeg skulle prøve å oppsummere litt,

12:34.000 --> 12:38.000
at selv en mindre effekt enn det, er egentlig en effekt,

12:38.000 --> 12:44.000
fordi du kommer til med samtaleterapi, familiearbeid, rehabiliteringstiltak og sånne ting.

12:45.000 --> 12:51.000
Det gjelder vel mange plager i psykiske lidelser,

12:51.000 --> 12:58.000
at man må få kontroll og klare å leve med det uten at det blir totalt vekke.

12:58.000 --> 13:03.000
Og det er nok et viktig prinsipp også med psykosebehandling.

13:05.000 --> 13:12.000
Men det viktige er i den akutte, skremmende fasen å få kontroll raskt og smult,

13:12.000 --> 13:15.000
så man kan komme tilbake til det vanlige livet.

13:15.000 --> 13:23.000
Så er det da, når man kommer tilbake igjen og begynner å leve og komme i sving med vanlige syssler,

13:23.000 --> 13:26.000
at man da forebygger nye episoder.

13:26.000 --> 13:30.000
Faktisk der er det kanskje der de har største effekt, disse medikamentene.

13:30.000 --> 13:35.000
Og hvis de fortsetter å bruke medisinerne, hvor lenge skal de bruke medisinerne?

13:35.000 --> 13:39.000
Disse retningslinjer sier 1-2 år ved første episode,

13:39.000 --> 13:43.000
opp til 5 år hvis du hadde gjentatt episoder. Hva tenker du om det?

13:43.000 --> 13:48.000
Jeg tenker at jeg som spiser medisinene, det er pasienten.

13:48.000 --> 13:53.000
Så dette er noe folk må finne ut av selv.

13:53.000 --> 13:56.000
Jeg synes retningslinjer er ganske fornuftige bakover det.

13:56.000 --> 14:00.000
At du prøver et par år, laves mye nytt ose, ser hvordan det går.

14:00.000 --> 14:08.000
Og så hvis det har vært veldig alvorlige episoder, må du kanskje prøve lenger.

14:08.000 --> 14:13.000
Hvis det har vært mindre alvorlige, så kan du kanskje prøve med lavere dose.

14:13.000 --> 14:20.000
Samtidig har noen svære bivirkninger, og da er det vanskeligere å gå på medisin over lang tid.

14:20.000 --> 14:23.000
Hvis noen har ikke noe særlig bivirkninger, da kan du heller stå på det.

14:23.000 --> 14:29.000
Så det er viktig at den enkelte tilpasset behandlingen du snakker med,

14:29.000 --> 14:35.000
forlanger å få undersøkes oppfølging, så gjør at du har tilpasset behandling for akkurat deg.

14:35.000 --> 14:43.000
Dette er kjempeviktig, det du sier her, det du gjør når du har personer med en psykoslidelse foran deg,

14:43.000 --> 14:51.000
så samarbeider du om, skal vi redusere dosen, skal vi øke dosen nå når det er litt økte symptomer,

14:51.000 --> 14:54.000
og så reduserer du etter hvert, sånn at det blir best mulig,

14:54.000 --> 15:01.000
og at til syvende og sist er pasienten og du i samarbeid som velger hvor lenge de skal stå på disse medisinerne.

15:02.000 --> 15:05.000
Da kommer jeg opp til det som også ofte blir diskutert,

15:05.000 --> 15:13.000
og som ikke er disse langtidseffektene av antipsykotika.

15:13.000 --> 15:23.000
Det er vel ingen medicin eller behandlinger som man har målt over lang tid hvor det virker.

15:23.000 --> 15:30.000
Hverken medikamenter eller ikke medikamentell behandling eller tiltak,

15:30.000 --> 15:36.000
for det finnes ikke i vitenskapen eller forskningen, det er veldig vanskelig å få den type,

15:36.000 --> 15:42.000
hva skal vi si, bra nok metode så sikkert man kan måle dette.

15:42.000 --> 15:49.000
Så man har, jeg tror ingen medikamenter har man noe særlig mer data på, kanskje to-tre år,

15:49.000 --> 15:55.000
kanskje noen studier med hjertemedisiner, ellers er det veldig få.

15:55.000 --> 16:01.000
Det samme med antipsykotika, de lengste studiene er vel kanskje et par år,

16:01.000 --> 16:05.000
og man har sett at de har rimelig bra effekt,

16:05.000 --> 16:15.000
men det man da gjør når man går til registrene i nordiske land, så har man registrert brukere av antipsykotika over mange, mange år,

16:15.000 --> 16:23.000
og det ser man at de som har brukt det over lang tid, på tross av det vi snakker om her med mye bivirkninger og mye,

16:23.000 --> 16:30.000
hva skal vi si, problemer, du sterker medisiner, dette her, så er det faktisk de som står på medisiner som,

16:30.000 --> 16:37.000
hva skal vi si, lever lengst og ser ut til å ha det best på veldig mange mål.

16:37.000 --> 16:44.000
Så å stå på det over også lang tid, det skader ikke pasientene?

16:44.000 --> 16:54.000
Nei, ikke. Dette er jo, igjen, lavest mulig dose og minst mulig plaker og lengst mulig,

16:54.000 --> 17:01.000
men det er de tannene som vi ser på folk som stopper etter 10-15-20 år, bruker disse medisiner,

17:01.000 --> 17:06.000
så det er de faktisk som lever lengst og har best mulig funksjon.

17:06.000 --> 17:13.000
Det er de paradoxe, spesielt et medikament vi har sett på som heter klosapin eller leponex,

17:13.000 --> 17:21.000
som er mye, hva skal vi si, det kan få bivirkninger med noen slags blodproblemer,

17:21.000 --> 17:24.000
du får agranulosytose.

17:24.000 --> 17:26.000
Mangel på hvite blodlingene.

17:26.000 --> 17:28.000
Ja, det kalles.

17:29.000 --> 17:33.000
Da må man gå og ta kontroll hyppig for å måle dette.

17:33.000 --> 17:40.000
Hvis jeg gjør det best, på tross av en bivirkning, så er det de som har stoppet disse medikamentene

17:40.000 --> 17:42.000
som lever lengst.

17:42.000 --> 17:47.000
Det virker på mange ulike reseptorer i hjernen, gjør det ikke det?

17:47.000 --> 17:51.000
Jeg synes jeg har lest det, at det er en del mer hvitrekkende,

17:51.000 --> 17:54.000
og vi vet jo ikke helt hva en psykose synes,

17:54.000 --> 17:59.000
så det er sannsynligvis et stort samspill her, som vi gjennom forskningen vil finne mer og mer ut av.

17:59.000 --> 18:06.000
Siste uke var jeg på et 60-årsjubileum for Arvid Karlsson,

18:06.000 --> 18:09.000
han fikk Nobelprisen for oppdagedopamin.

18:09.000 --> 18:14.000
Tenk det der, i 63 visste man ikke at dopamin fantes igjen.

18:14.000 --> 18:16.000
56 år siden.

18:17.000 --> 18:23.000
Da har man gradvis funnet ut av dette, og han var veldig personlig.

18:23.000 --> 18:29.000
Han vitenskapsmannen av Karlsson var veldig for dette med å ha et profil

18:29.000 --> 18:33.000
som gjør at du får mindre bivirkninger, men samtidig effekt.

18:33.000 --> 18:40.000
Tror du vi finner nå fremover bedre medikamenter for psykosepasientene?

18:41.000 --> 18:43.000
Det er et svært spørsmål.

18:43.000 --> 18:50.000
Det dumme er at de som forsker mye på dette her,

18:50.000 --> 18:54.000
synes det har vært så vanskelig at man har trukket ut veldig mange ressurser.

18:54.000 --> 19:01.000
Det er faktisk mindre forskning på medikamenter ved psykoselidelser.

19:01.000 --> 19:04.000
Det er jo heldig, for man trenger bedre medikamenter,

19:04.000 --> 19:06.000
og jeg tror det er absolutt mulig.

19:06.000 --> 19:12.000
Man forskes veldig mye på hvordan hjernen fungerer,

19:12.000 --> 19:15.000
hvordan nerveceller snakker sammen,

19:15.000 --> 19:20.000
og genene som kan gi opphav til psykose og hvordan det påvirker hjernen.

19:20.000 --> 19:25.000
Der er det mulig å oppdage nye medikamenter med mindre bivirkninger.

19:25.000 --> 19:30.000
Det som vi på Settbrog oppdager,

19:30.000 --> 19:35.000
er at vi må finne ut hvem som har effekt og hvem som ikke har effekt.

19:35.000 --> 19:44.000
Vi må ikke glemme at det er kanskje 20-30% som ikke har noen særlig effekt av antipsykotiske medikamenter.

19:44.000 --> 19:51.000
De må gå på det i kanskje flere år og få mye bivirkninger uten å ha effekten.

19:51.000 --> 19:53.000
Så vi kunne si det på forhånd.

19:53.000 --> 19:57.000
Dette er en person med sånn og sånn profil. Jeg tror ikke du vil ha effekt.

19:57.000 --> 20:00.000
Da er det bedre at du får en annen type medikament.

20:00.000 --> 20:04.000
Det vil være en kjempeutvikling.

20:04.000 --> 20:11.000
Det er vel noe med dette her med effekten i den akutte fasen.

20:11.000 --> 20:16.000
De som har en god effekt av antipsykotika, de har en bedre prognose også.

20:17.000 --> 20:23.000
De som blir kvitt symptomene sin fort, de får en bedre langtidsprognose.

20:23.000 --> 20:27.000
Jeg tenker også på det du sier, som med alle andre medikamenter,

20:27.000 --> 20:31.000
så har vi ikke noe medikament som virker for alt og alle.

20:31.000 --> 20:33.000
Det finnes ikke.

20:33.000 --> 20:36.000
Hva med de som ikke har effekten av det?

20:36.000 --> 20:42.000
De bør man jo stoppe ganske tidlig med medikamentene sånn at de ikke får bivirkningene.

20:42.000 --> 20:45.000
Hva slags behandling skal de få?

20:45.000 --> 20:53.000
Det er jo lite man har studert som virker uten medikamentell behandling.

20:53.000 --> 21:02.000
Det er litt uheldig at etisk komite gir oss ikke lov til å forske uten at man får medisiner.

21:02.000 --> 21:06.000
Men jeg tror det er en del spennende ting man kan gjøre.

21:06.000 --> 21:14.000
Men vi må finne litt ut av hva og hvilken effekt det har, og hvem vi skal verksette sånne tiltak for.

21:14.000 --> 21:23.000
Ellers er det veldig uheldig at vi setter i gang behandlingsopplegg uten vi helt vet hva som virker, hvordan det virker og hvem det virker på.

21:23.000 --> 21:27.000
Dette er et felt som vi må skaffe mer kunnskap på og helt overbeviste om.

21:27.000 --> 21:33.000
Mer kunnskap, sa du. Du begynte å forske på haloperidol, gjorde du ikke det?

21:33.000 --> 21:34.000
Hvis jeg var den?

21:34.000 --> 21:35.000
På 1990-tallet.

21:35.000 --> 21:38.000
Og så hørte jeg et foredrag av deg for noen måneder siden.

21:38.000 --> 21:47.000
Da nevnte du at det var 160.000 artikler om antipsykotika på PubMed, som er den databasen som forskelig medisin bruker.

21:47.000 --> 21:55.000
Det er ganske mye kunnskap som må være samlet om antipsykotika.

21:55.000 --> 22:05.000
Ja, utrolig mye. Dette er jo et del komplement, som har vært i så mange år, så mange bruker og så mange har effekt.

22:05.000 --> 22:11.000
Det er utrolig viktig å ha solid kunnskap.

22:11.000 --> 22:22.000
Når vi setter i gang denne type behandling, så må vi ha en solid kunnskapsbas, og det mener jeg vi absolutt har.

22:22.000 --> 22:29.000
Men det vi har hatt borti nå, har vi hatt litt der vi ikke har topp kunnskap om å skaffe mer.

22:29.000 --> 22:39.000
Dette høres veldig spennende ut, og så er det jo noe med å prøve å samle all denne kunnskapen, hvis man skal komme råd til pasientene og de som sliter med psykotiske symptomer.

22:39.000 --> 22:46.000
Man kan ikke bare bruke én eller to studier eller oppsummeringsstudier, man må ta all kunnskapen fra alle fagfeltene man har der.

22:46.000 --> 22:51.000
Det var veldig hyggelig å prate med deg, Ole. Er det noe viktig du har å si til slutt?

22:52.000 --> 23:03.000
Det var hyggelig å være med. Jeg tror spesielt dette for unge medisinere og studenter, at det å lære seg det basale om disse medikamentene er veldig viktig.

23:03.000 --> 23:10.000
For det er man har et ansvar når man skriver ut medisin, at det må følges opp, og man må vite hva man må gjøre.

23:10.000 --> 23:12.000
Og fordelene må være større enn ulempene.

23:12.000 --> 23:14.000
Ellers er det ikke noe hensikt å bruke det.

23:14.000 --> 23:19.000
Ikke sant. Tusen takk for at du kom, og så høres vi i neste podcast.

Publisert 11. aug. 2023 12:22 - Sist endret 11. aug. 2023 12:22