00:13.160 --> 00:16.160
Hei og velkommen til en ny episode av Psykopoden.
00:16.160 --> 00:20.720
I dag har vi en spesialutgave om personlighet og personlighetsforstyrrelser.
00:20.720 --> 00:25.580
Vi har vært så heldige å få med oss professor og spesialist i
00:26.020 --> 00:29.940
personlighetssikkerheteri, Theresa Vilberg.
00:29.940 --> 00:30.660
Velkommen til deg.
00:30.660 --> 00:31.540
Takk skal du ha.
00:32.180 --> 00:34.940
Personlighet er jo noe vi alle har.
00:35.300 --> 00:37.620
Personlighet er noe vi har mye om i media.
00:38.060 --> 00:40.500
Det går mye på radio om Big Five.
00:40.540 --> 00:43.100
Vi skal ikke gå andre podcaster i næringen her.
00:43.540 --> 00:48.380
Så til å begynne med, hva er personlighet, Theresa?
00:48.380 --> 00:50.140
Hvordan skal vi forstå personlighet?
00:50.740 --> 00:55.260
Det er interessant å gjøre med personlighet, for det er hvordan vi ser på personlighet.
00:55.300 --> 00:57.820
Det har forandret seg så mye opp gjennom årene.
00:57.820 --> 01:03.820
For eksempel i antikken, så hadde man jo dette begrepet persona som betyr maske.
01:04.260 --> 01:09.380
Og da var det referert til at man viste en maske til andre.
01:09.780 --> 01:11.460
Ikke den man egentlig er.
01:11.500 --> 01:16.540
Men så har man jo i nyere tid begynt å tenke på personlighet som noe mye mer personlig.
01:17.020 --> 01:18.340
Og det er der vi er i dag.
01:19.420 --> 01:22.340
Ja, og personlighet er noe som sitter hos oss.
01:22.740 --> 01:24.740
Sitter hos oss, oi!
01:24.740 --> 01:27.540
Men er vi født sånn, eller har vi blitt sånn?
01:27.540 --> 01:31.740
Hvor kommer de ulike personlighetstrekkene våre fra?
01:31.740 --> 01:33.340
Hvorfor får vi forskjellige personligheter?
01:33.660 --> 01:41.620
Hvis vi tenker på Big Five, som du nevner, som er kanskje den vanligste modellen for normal personlighetsvariasjon i dag,
01:42.540 --> 01:49.020
så er det gjort masse forskning som viser at den til dels er genetisk betinget,
01:49.340 --> 01:54.540
men også for en stor del er betinget av våre livserfaringer.
01:54.540 --> 01:57.020
Hva slags livserfaringer tenker du på da?
01:57.260 --> 02:03.620
Vi tenker da kanskje særlig på de tidlige leveårene våre.
02:03.860 --> 02:10.420
Og ikke bare spebarn og småbarnsalder, men også hvordan vi har de tennårene med venner og så videre,
02:10.420 --> 02:14.620
er med på å påvirke hvordan vi blir personlighetsmessig.
02:15.420 --> 02:20.420
Men er dette med personlighet noe som er veldig stabilt, eller forandrer det over tid?
02:22.300 --> 02:26.020
Det er både stabilt og forandrerlig.
02:26.220 --> 02:29.420
Ja, det var et typisk professorsvar.
02:29.420 --> 02:36.420
Ja, for personlighet består av en del trekk som er relativt stabile, men ikke helt stabile.
02:37.020 --> 02:45.220
For eksempel denne neurotisismedimensjonen som kom mye omtalt i programmet til Harald Eie og Nils Brenna,
02:45.220 --> 02:57.620
den kan være ganske stabil, men det viser seg at mange mennesker blir litt mindre neurotiske med årene.
02:58.620 --> 03:04.220
Mange mennesker blir også litt mer åpne og litt mer samvittighetsfulle med årene.
03:04.420 --> 03:10.020
Men likevel er dette kanskje av de mer stabile trekkene ved personligheten,
03:10.020 --> 03:17.020
så har man den andre delen av personligheten som er mye mer bevegelig, som går på hvordan vi tilpasser oss.
03:17.820 --> 03:25.220
Og det er kanskje da vi er mer over til dynamiske perspektiver på personligheten vår.
03:25.220 --> 03:27.220
Ja, så da har vi på en måte gått forbi Big Five?
03:27.220 --> 03:29.020
Vi har gått litt forbi Big Five.
03:29.020 --> 03:33.020
Men jeg må bare rekapitulere for alle som ikke er personlighetsforstyrrelseseksperter.
03:33.020 --> 03:42.020
Når du snakker om Big Five-modellen, så snakker vi om trekk som neurotisisme, åpenhet og samvittighetsfølelse, som du nevnte.
03:42.020 --> 03:49.020
Så snakker vi også om ekstroversjon vs. introversjon og om omgjengelighet.
03:49.020 --> 03:55.020
Og vi skårer alle litt høyere og litt mindre på disse kategoriene.
03:55.020 --> 04:03.020
Og det er ganske mye normal variasjon. Du kan variere ganske mye på disse og være innenfor det normale.
04:04.020 --> 04:12.020
Ja, ikke sant? Og det der er jo interessant å si, men vi har jo på en måte et stort spenn i hvordan vi aksepterer at vi har personlighet, eller er forskjellig i personligheten vår som vanlig.
04:12.020 --> 04:17.020
Men så snakker vi også om noe som heter personlighetsforstyrrelser. Hva vil det si?
04:17.020 --> 04:25.020
Noen trodde jo at det var bare ekstremvarianter av Big Five. Men det er ikke.
04:25.020 --> 04:41.020
Med personlighetsforstyrrelser så mener vi grunnleggende problemer i selvforståelsen, selvopplevelsen på den ene siden, og grunnleggende problemer i hvordan vi relaterer oss til andre.
04:41.020 --> 05:00.020
Det er liksom de to hoveddomene i personlighetsforstyrrelser. Og da snakker vi om at man kan ha problemer innenfor disse områdene som gjør at man får så store problemer at man kan begynne å snakke om diagnoser og at det er klinisk relevant.
05:00.020 --> 05:21.020
Da snakker vi om noe annet enn det som på en måte er symptomdiagnoser som angst og depresjon og psykose. Men ulike diagnoser. Vi har jo mange ulike personlighetsforstyrrelsesdiagnoser. Kan du si noe om hvor vanlig det er å ha dette og så ha personlighetsforstyrrelse?
05:21.020 --> 05:44.020
Det er jo nesten ikke til å tro kanskje. Men epidemiologiske undersøkelser viser at ca. 10% av befolkningen vil kunne tilfredsstille kriteriene for en sånn diagnos. Og det høres jo nesten litt mye ut.
05:44.020 --> 05:56.020
Men det som ligger i det er at dette er noe vi kan ha i veldig mild grad og i mye mer alvorlig grad. Så dette er dimensjonale fenomener.
05:56.020 --> 06:06.020
Sånn at det går fra normalt til mildt til alvorlig. Er det noen av personlighetsforstyrrelsene som er mer alvorlig enn andre? Det er litt sånn levende spørsmål.
06:06.020 --> 06:16.020
Ja, vi kan si det. Selv om innenfor alle typer personlighetsforstyrrelse så kan man ha dem i mild grad og i alvorlig grad.
06:16.020 --> 06:28.020
Men man regner for eksempel dette med å ha en schizotyp personlighetsforstyrrelse. Det er jo ikke en personlighetsforstyrrelse i ICD-11 eller ICD-10. De regner som en del av psykosespektret.
06:28.020 --> 06:41.020
Men det å ha en paranoid personlighetsforstyrrelse kan også skape store problemer for en person. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan være veldig alvorlig, men det trenger ikke alltid å være det.
06:41.020 --> 06:55.020
Men en type personlighetsforstyrrelse som heter engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse, den trodde man før var ganske mild, men man kan også ha i ganske alvorlig grad.
06:55.020 --> 07:06.020
Det er litt interessant det du sier med at man trodde før og hva man trodde nå. Er det ikke et paradigmeskifte som har foregått nå de siste årene innenfor personlighetsforskning og tankegangen?
07:06.020 --> 07:16.020
Fra at man tenkte mer i strenge diagnosekategorier med separate personlighetsforstyrrelser til at man har begynt å tenke mer på alvorlighetsgrad.
07:17.020 --> 07:30.020
Diagnosesystemene bestod jo av sykdomskategorier, og sånn var det med personlighetsforstyrrelser også. Man hadde typer av personlighetsforstyrrelser som en slags kategori.
07:30.020 --> 07:36.020
Men sykdomsbegrepet passer jo ikke så godt for personlighetsforstyrrelser.
07:36.020 --> 07:46.020
Personlighetsforstyrrelser er ikke klassiske kategorier, det er måter å tenke og samle oppmerksomheten på i form for prototyper.
07:46.020 --> 07:52.020
Men empirien forskningen viser at dette er til de grader dimensionale fenomener.
07:52.020 --> 08:03.020
Har du en type personlighetsproblematikk, så er det veldig ofte at du også har annen type personlighetsproblematikk.
08:03.020 --> 08:14.020
Nettopp, så når jeg spør på hvor vanlig det er, og du sier 10%, så kan jeg ikke da stille oppfølgingsspørsmålet hvor mange har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, hvor mange er engstelig unnvikende?
08:14.020 --> 08:24.020
Jo, altså den vanligste i Norge er jo engstelig unnvikende. Og internasjonalt sett kan man si at 2% av befolkningen har det.
08:24.020 --> 08:31.020
Og kanskje er det særlig vanlig i Skandinavia. Det vet vi ikke om dette har noe med en slags temperament å gjøre her i Norden.
08:31.020 --> 08:38.020
En emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er kanskje mellom en halv og en prosent.
08:38.020 --> 08:44.020
I hvert fall litt lavere prevalens enn unnvikende, men den har fått mye mer oppmerksomhet.
08:44.020 --> 08:57.020
Ja, og nå lager vi denne podcasten også for legestudenter, som gjerne vil ha litt sånn, hva er det som kjennetegner?
08:57.020 --> 09:02.020
Jeg vet at nå har vi snakket mye om dimensjoner og alvorlighetsgrad, men hvis vi skal si det vanligste,
09:02.020 --> 09:06.020
hva er det som kjennetegner en engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse?
09:06.020 --> 09:10.020
Nå skal man mistenke at en person kan ha de utfordringene.
09:10.020 --> 09:26.020
Det er personer som er veldig forsiktige og fryktsomme i relasjoner med andre mennesker, og veldig preget av dårlig selvfølelse.
09:26.020 --> 09:36.020
Ser veldig negativt selvbildet, og ofte har en overbevisning om at andre ser like negativt på en selv.
09:36.020 --> 09:49.020
Det er veldig hemmende, både når man skal realisere sine egne mål og lyster i livet, men også i forhold til å innlede relasjoner med andre.
09:49.020 --> 09:57.020
Dette kan nesten høres ut som det går over i mer fobiske eller depressive tilstander. Er det noe sammenheng med komorbiditeten?
09:57.020 --> 10:05.020
Mange blir deprimerte, og mange har også denne diagnosen, sosial angst.
10:05.020 --> 10:10.020
At man er veldig engstelig sammen med andre.
10:10.020 --> 10:17.020
Men det er en svær diskusjon om forskjellen på unnvikende personlighetsforstyrrelse og sosial angst.
10:17.020 --> 10:23.020
Hva kjennetegner de emosjonelt ustabile personlighetsforstyrrelsene?
10:23.020 --> 10:27.020
De er kjennetegnet av ustabilitet.
10:27.020 --> 10:33.020
Det gjelder følelser. Følelsene kan svinge veldig mye og veldig sterkt.
10:33.020 --> 10:39.020
Gjerne mellom sinner, repser, dysforier og ulike slag.
10:40.020 --> 10:48.020
Av og til litt oppstemthet, men det er særlig vanskelige negative følelser som svinger mye.
10:48.020 --> 10:52.020
Det er et veldig ustabilt selvbilde som kan svinge mye.
10:52.020 --> 10:54.020
Det er ustabilitet i relasjoner med andre.
10:54.020 --> 11:02.020
Man kan ha gode relasjoner, og plutselig skjer det noe som gjør at relasjonen oppleves helt annerledes.
11:03.020 --> 11:09.020
Når du beskriver både de emosjonelt ustabile personlighetsstrekkene og de engstelige undervikende,
11:09.020 --> 11:13.020
så høres det ut som noe folk kanskje søker hjelp for.
11:13.020 --> 11:15.020
Men hva med andre personlighetsstrekk?
11:15.020 --> 11:20.020
Hvis man går mer over i de paranoide, de dysosiale og de skisoide,
11:20.020 --> 11:23.020
kan du bare si litt kort hva de sykdomskategoriene er?
11:23.020 --> 11:25.020
Jeg tror ikke vi skal si så mye om de skisoide,
11:25.020 --> 11:35.020
fordi de søker sjelden til behandling selv, og det er veldig omstritt om dette er en personlighetstype.
11:35.020 --> 11:40.020
Men de paranoide kan jo også søke behandling,
11:40.020 --> 11:44.020
men av og til kan det være andre som ønsker at de skal gå i behandling.
11:44.020 --> 11:52.020
For det å ha en paranoid personlighetsforsyrelse betyr jo at du er veldig skeptisk til andre,
11:52.020 --> 11:55.020
og veldig usikker på andres motiver.
11:55.020 --> 12:01.020
Man tror at andre er fintlig innstilt overfor en, og man blir selv fintlig innstilt på omgivelsene.
12:01.020 --> 12:09.020
Og det er vanskelig å søke behandling i en form for tillitsfull, hjelpsøkende attferd.
12:09.020 --> 12:19.020
Men så kan man da bli deprimert eller engstelig og søke hjelp for den type problemer i stedet.
12:20.020 --> 12:27.020
Antisociale eller dissociale, det er jo en veldig interessant kategori.
12:27.020 --> 12:33.020
Det er interessant, vi ser dem jo ikke så ofte i helsevesene.
12:33.020 --> 12:41.020
De som har dette i stor grad er jo ofte enten i fengsel eller i rusfeltet.
12:41.020 --> 12:44.020
Eller på film.
12:44.020 --> 12:48.020
Men noen søker også behandling.
12:48.020 --> 12:58.020
Man tror kanskje at folk med dissocialt personlighetsproblemer er veldig robuste.
12:58.020 --> 13:04.020
Men det viser seg at de jo blir ofte engstelige, ofte deprimerte, og de dør jo.
13:04.020 --> 13:11.020
De har jo høy mortalitet, både når det gjelder ulykker, men også selvmord og allverdensting.
13:11.020 --> 13:20.020
Så det er egentlig en lidende gruppe, selv om de som er gruppebetraktet er jo preget av at man har lite empati med andre.
13:20.020 --> 13:33.020
Det du beskriver nå er jo veldig illustrerende at veldig mange problemer og utfordringer går på tvers av det som vi tradisjonelt har tenkt på som personlighetsforskyldelseskategorier.
13:34.020 --> 13:41.020
Har dette også noe å si for hvordan man behandler personlighetsforskyldelser i den graden man kommer i en posisjon hvor man kan behandle det?
13:41.020 --> 13:57.020
Ja, primærbehandlingen for personlighetsforskyldelse er jo psykoterapi eller samtalebehandling eller psykosociale tiltak, støttetilltak av ulike art.
13:57.020 --> 13:59.020
Det er primærbehandlingen.
14:04.020 --> 14:16.020
Er det noen spesielle type? Psykoterapi er jo en bred kategori. Vi har jo hatt spesiale podcaster om både psykodynamisk terapi og kognitiv terapi. Er det noen spesielle?
14:17.020 --> 14:21.020
Det finnes mange spesialiserte behandlinger tilpasset personlighetsforskyldelse.
14:21.020 --> 14:30.020
Det som er interessant er at det meste av behandlingsforskningen og utviklingen av spesialbehandling har vært for emosjonelt ustabil personlighetsforskyldelse.
14:31.020 --> 14:47.020
Så der har man, man kan jo si det har vært en liten revolusjon egentlig, men man har utviklet flere typer spesialisert behandling som viser seg å ha effekt for denne gruppen pasienter.
14:48.020 --> 14:58.020
Sånn at det som man kanskje for 50 år siden trodde ikke var mulig å behandle, nå viser seg er på langt vei mulig å behandle.
14:58.020 --> 15:00.020
Mange pasienter får det mye bedre.
15:01.020 --> 15:11.020
Det er jo helt fantastisk å høre. For det har jo vært en sånn, som vi også snakket litt om i begynnelsen, at personlighet og personlighetsforskyldelse er noe veldig stabilt, men så viser det seg at det ikke er det likevel.
15:12.020 --> 15:19.020
Men du beskriver psykoterapi og ulike teknikker. Er det noen spesifikke teknikker du tenker på da?
15:19.020 --> 15:27.020
Vi har for eksempel dialektisk atferdsterapi som særlig retter seg mot selskadingsatferden.
15:27.020 --> 15:29.020
Kan du si kort hva det går ut på?
15:30.020 --> 15:54.020
Det er en kognitiv atferdsorientert terapi som er ganske strukturert, som driver med atferdsanalyse og prøver å lære pasienten ferdigheter i å regulere seg når trangen til selskading oppstår.
15:55.020 --> 16:17.020
En annen spesialbehandling er mentaliseringsbasert terapi som særlig retter seg mot det man tror er et kjerneproblem hos de med emosjonelt ustabil personlighetsforskyldelse, nemlig at man har en litt sviktende mentaliseringskapasitet.
16:17.020 --> 16:23.020
Hva vil du si om at man har en sviktende mentaliseringskapasitet? Forklar det!
16:24.020 --> 16:30.020
Det er et vanskelig ord selv om det blir kjent for flere og flere.
16:30.020 --> 16:42.020
Men mentalisering går jo på evne til å forstå menneskelig handling som uttrykk for mentale tilstander.
16:42.020 --> 16:50.020
Hvordan vi tenker, at vi har følelser, at vi har ønsker og drømmer, og at det er det som motiverer oss når vi handler.
16:50.020 --> 17:06.020
Dette høres helt selvfølgelig ut, men hvis man møter en del pasienter, og personer som ikke er pasienter, så vil man merke at folk er ganske forskjellige akkurat på det området.
17:07.020 --> 17:29.020
Når det gjelder de med emosjonelt ustabil personlighetsforskyldelse, så har de dette spesielle problemet at når de står i nære relasjoner, eller står i situasjoner hvor de risikerer å bli avist eller er redd for det, så kan mentaliseringsevnen kollapse der og da.
17:29.020 --> 17:32.020
Og så tar det tid før det gjenvinnes igjen.
17:32.020 --> 17:34.020
Så da må de på en måte trene opp den?
17:34.020 --> 17:40.020
Ja, de må prøve å trene opp den, og lære seg å reflektere mer over seg selv, og behandlingen retter seg mot det.
17:40.020 --> 17:56.020
Så er det andre behandlinger som er videreutvikling av kognitiv terapi, som heter skjemafokusert terapi, som er opptatt av mer mønstre i hvordan man tenker om seg selv og andre.
17:56.020 --> 18:00.020
Er dette også beregnet for emosjonelt ustabil personlighetsforskyldelse?
18:00.020 --> 18:03.020
Ja, generelt for personlighetsforskyldelser.
18:03.020 --> 18:06.020
Den retter seg ganske bredt.
18:06.020 --> 18:17.020
Så den skandinaviske, du snakket om at det er så mye engstelig undvikende, at forekomsten ser til å være litt høy av det i Skandinavia.
18:17.020 --> 18:21.020
Har vi noen spesielt gode behandlinger for det, eller må vi bare innfinne oss med at?
18:22.020 --> 18:30.020
Nei, der henger man bakpå når det gjelder utvikling av behandling for denne gruppen.
18:30.020 --> 18:39.020
De som har dette i mild grad, og det gjelder personlighetsforskyldelser generelt, kan gå i helt vanlige, tradisjonelle behandlinger og ha nytt av det.
18:39.020 --> 18:42.020
Men de som har det i mer alvorlig grad, trenger spesialbehandling.
18:42.020 --> 18:49.020
Og der er det ikke forsket frem så veldig mange spesialbehandlinger for undvikende.
18:49.020 --> 18:55.020
Men det er økende interesse for det, så jeg vil tro at i løpet av ti år har vi kommet mye lenger når det gjelder det.
18:55.020 --> 19:03.020
Ja, for det er jo det som du beskrev, at det har skjedd mye på personlighetsforskningen i det siste.
19:03.020 --> 19:11.020
Og så denne tradisjonelle oppfatningen om at personlighetsforskyldelser, når man har hele livet, hvordan går det egentlig med det?
19:11.020 --> 19:23.020
Ja, det er jo interessant, for forskningen viser at de fleste som får diagnosen Emotjonelt ustabilt personlighetsforskyldelse i 20-årene,
19:23.020 --> 19:29.020
etter 10-16 år er de fleste ut av denne diagnosen.
19:29.020 --> 19:37.020
Så diagnoser er veldig ustabilt, og de fleste går ut av dem. Noen kan få dem tilbake igjen.
19:38.020 --> 19:45.020
Og er det lettere å få dem tilbake når man opplever belastende hendelser i livet, eller hvordan er det?
19:45.020 --> 19:52.020
Ja, det kan det jo være. Målet med behandlingen er jo å prøve å gjøre at man blir mer robust,
19:52.020 --> 20:05.020
slik at når man møter nye utfordringer, at man ikke skal falle tilbake i gamle, litt mer uhensigtsmessige mestringsmåter.
20:05.020 --> 20:14.020
Så vi som behandlere har jo et ansvar for å formidle en mye mer positiv holdning når det gjelder prognosen,
20:14.020 --> 20:18.020
enn det man trodde for for eksempel 20-30 år siden.
20:18.020 --> 20:26.020
Og det, tenker jeg, er viktig å finne avslutning på denne psykopodd-episoden.
20:26.020 --> 20:28.020
Tusen takk for at du stilte opp, Therese.
20:28.020 --> 20:29.020
Bare hyggelig.