00:13.000 --> 00:16.000
Hei, og velkommen til en ny episode av Psykopodden.
00:16.000 --> 00:19.000
I dag skal vi snakke om autisme.
00:19.000 --> 00:23.000
Med meg til å gjøre det har jeg en ekspert.
00:23.000 --> 00:25.000
Velkommen til deg, Kristin Øvegaard.
00:25.000 --> 00:29.000
Du er overlege i barne- og ungdomspsykiatri og forsker ved Oslo Universitets sykehus.
00:30.000 --> 00:31.000
Velkommen.
00:31.000 --> 00:32.000
Takk skal du ha.
00:32.000 --> 00:40.000
Jeg begynner, som vi alltid har gjort, med å spørre deg om hva er egentlig autisme?
00:40.000 --> 00:45.000
Det kan svares på det på mange nivåer.
00:45.000 --> 00:54.000
Men hvis vi tar utgangspunkt i at vi alle sammen forstår hvorfor vi snakkes sammen,
00:54.000 --> 00:59.000
og at vi kan bare være sammen fordi vi synes det er hyggelig,
00:59.000 --> 01:01.000
og snakke om ting som faller oss inn,
01:01.000 --> 01:08.000
så er autisme en tilstand hvor de grunnleggende ikke forstår hvorfor vi mennesker driver med det.
01:08.000 --> 01:10.000
For å si det enkelt.
01:10.000 --> 01:20.000
De mangler en medført egenskap til å følge med på det som krever at du er sosial flikk og mimikk,
01:20.000 --> 01:28.000
og at vi snakker om tullete ting som kanskje ikke betyr noe i et stor sammenheng.
01:28.000 --> 01:32.000
At vi kommer med utstand som ikke krever svar.
01:32.000 --> 01:37.000
Hvis du for eksempel sier det var mye kø til i åpen i dag,
01:37.000 --> 01:45.000
så vil det være sånn at du vil si at det var det, kanskje.
01:46.000 --> 01:50.000
Mens en autist vil ikke nødvendigvis kjette seg at du skal si noe til svaret på det.
01:50.000 --> 01:52.000
Nei, fordi det ikke var et spørsmål.
01:52.000 --> 01:56.000
Så det er problemer med sosial interaksjon, kan man si det?
01:56.000 --> 01:59.000
Ja, både det å ha kommunikative ferdigheter,
01:59.000 --> 02:03.000
å bruke blikk og mimikk og gester,
02:03.000 --> 02:06.000
og å sette det sammen i en sosial sammenheng,
02:06.000 --> 02:10.000
slik at vi både leser det andre har av sosiale ferdigheter,
02:10.000 --> 02:13.000
og bruker sine egne inn i en sosial sammenheng.
02:13.000 --> 02:18.000
Slik at det blir det vi kaller nedsatte ferdigheter, kommunikativt og sosialt.
02:18.000 --> 02:25.000
Og samtidig er det preget av at vi har spesielle interesser,
02:25.000 --> 02:27.000
det vi kaller særinteresser,
02:27.000 --> 02:31.000
og et regid og repetitivt avgjørelsemønster.
02:31.000 --> 02:33.000
Vi liker å gjøre ting igjen og igjen,
02:33.000 --> 02:36.000
oppsatta detaljer, kanskje litt rare ting,
02:36.000 --> 02:44.000
og at vi har intensinteresser som vi holder på med mye mer enn det som er vanlig.
02:44.000 --> 02:48.000
Så på en måte som et syndrom?
02:48.000 --> 02:53.000
Er dette noe som ser likt ut hos alle som har autisme?
02:53.000 --> 02:57.000
Eller har vi snakket om et autismespekter med ulike ytterpunkter?
02:57.000 --> 03:00.000
Det kalles en autismespekterligelse,
03:00.000 --> 03:05.000
fordi det varierer hvilke symptomer man har,
03:05.000 --> 03:09.000
og hvordan det henger sammen totalt sett.
03:09.000 --> 03:15.000
Det er en del sleivete med at man sier at han er sikkert autist,
03:15.000 --> 03:18.000
fordi han er så interessert i metrologi.
03:18.000 --> 03:24.000
Det er fordi vi vet at vi alle sammen kan ha litt varierende egenskaper.
03:24.000 --> 03:29.000
Diagnosen er ganske klart definert på en måte,
03:29.000 --> 03:35.000
samtidig som det ikke er et enkelt symptom som du kan si at du har dårlig blikkontakt,
03:35.000 --> 03:37.000
altså har du autisme.
03:37.000 --> 03:43.000
Du svarte ikke da jeg kom med det utsagene om at jeg stod i køkkenet på veien til jobben,
03:43.000 --> 03:45.000
altså har du autisme.
03:45.000 --> 03:48.000
Vi er jo i varierende grad litt kløte sosiale til de andre også.
03:48.000 --> 03:52.000
Det er jo helt viktig, men er det sånn at hvis man har en autismespekterligelse,
03:52.000 --> 03:57.000
så fluktuerer det.
03:57.000 --> 03:59.000
Er man mer eller mindre autistisk,
03:59.000 --> 04:04.000
eller er det sånn at man hele veien har utfordringer med samspillet?
04:04.000 --> 04:06.000
Er det stabilt?
04:06.000 --> 04:13.000
Hvis man har gjort det riktig,
04:13.000 --> 04:17.000
hvis man har konkludert riktig at det virkelig er en autismespektertilstand,
04:17.000 --> 04:22.000
så er det en tilstand med et kronisk forløp,
04:22.000 --> 04:24.000
sånn at man har de problemene,
04:24.000 --> 04:27.000
og man må lære seg å leve med de problemene.
04:27.000 --> 04:32.000
De rundt må lære seg å forholde seg til at det er sånn,
04:32.000 --> 04:33.000
og til rettelegger for det.
04:33.000 --> 04:36.000
Så det svinger ikke med dagsformen?
04:36.000 --> 04:40.000
Nei, ikke selve ferdighetene.
04:40.000 --> 04:45.000
Noen vil nok være uenige i det ut fra at hvis man kommer inn tidlig,
04:45.000 --> 04:48.000
det er vist i autismeforskningen,
04:48.000 --> 04:54.000
at hvis man kommer inn i førskolealder og trener på ferdigheter,
04:54.000 --> 05:00.000
så kan man oppøve at barn kan lære seg å vise frem noe,
05:00.000 --> 05:03.000
eller å teke på bilder i bok.
05:03.000 --> 05:07.000
Sånn er det mulig å påvirke hvilke ferdigheter man har,
05:07.000 --> 05:13.000
men at man er likevel strevet med kommunikasjon med sosiale ferdigheter,
05:13.000 --> 05:16.000
og et frigid og repetitivt altferdsmester,
05:16.000 --> 05:18.000
det er jo det vanlige.
05:18.000 --> 05:20.000
Men at man selvfølgelig kan bli bedre på noe,
05:20.000 --> 05:26.000
gjennom at noen sier til deg at du må ikke teke på damen på bussen
05:26.000 --> 05:29.000
og si etter noe tykk, for det blir hun lei seg.
05:29.000 --> 05:33.000
Når de skjønner det, så kan de la være å gjøre det.
05:33.000 --> 05:38.000
Men det for dem å generalisere at de ikke skal si det om mannen er bort en annen dag,
05:38.000 --> 05:39.000
det er jo ikke sikkert.
05:39.000 --> 05:43.000
Så det må man ofte bruke kleskemetoden som en motsatt vei.
05:43.000 --> 05:46.000
Ta det igjen og igjen, og med forskjellige situasjoner.
05:46.000 --> 05:49.000
Så man kan lære seg til en del ting.
05:49.000 --> 05:54.000
Nå hoppet jeg litt, for i stedet var vi inne på at det er med artismespektret.
05:54.000 --> 05:57.000
Det er jo en underdiagnos som mange har hørt snakke om,
05:57.000 --> 05:59.000
som er den som heter Asperger.
05:59.000 --> 06:03.000
Hva er det som skiller den fra ...
06:03.000 --> 06:07.000
Hvilke diagnoser har vi i artismespektret?
06:07.000 --> 06:10.000
Skal man se på dette som en diagnos, eller som flere?
06:10.000 --> 06:12.000
Hva er det som skiller?
06:12.000 --> 06:20.000
Hans, Asperger, levde i Wien i sin tid under krigen.
06:20.000 --> 06:29.000
Da beskrev han en gruppe barn som hadde det vi i dag ser på som artisme-symptomene.
06:29.000 --> 06:37.000
Alle disse barna hadde normale evner, så sånn sett var de godt fungerende.
06:37.000 --> 06:42.000
Men likevel hadde de store problemer med å klare seg kommunikativt og sosialt.
06:42.000 --> 06:49.000
Det var en forsker på artisme på hospitalet som tok opp hans navn,
06:49.000 --> 06:57.000
og kalte et syndrom for de barna som har artismesymptomer med normale evner,
06:57.000 --> 07:01.000
og normal språkutvikling.
07:01.000 --> 07:05.000
Så kalte hun dem for Asperger-syndrom,
07:05.000 --> 07:11.000
til forskjell fra de som kategoriseres som har barneartisme,
07:11.000 --> 07:14.000
som ikke har normal språkutvikling,
07:14.000 --> 07:17.000
og hvor to tredje del er psykisk utviklingshendning.
07:17.000 --> 07:19.000
Så veldig mange har lærevansker.
07:19.000 --> 07:25.000
Det har også vært kalt Kanner-syndrom,
07:25.000 --> 07:29.000
fordi det var samtidig som Asperger levde,
07:29.000 --> 07:34.000
samtidig under krigen, og de kjente sannsynligvis ikke til hverandre på grunn av krigen,
07:34.000 --> 07:40.000
så beskrev han en gruppe barn som hadde nedsatte intellektuelle evner,
07:40.000 --> 07:43.000
med de samme symptomene som hans Asperger beskrev.
07:43.000 --> 07:46.000
Så da var det på hver sin sida et lanternt,
07:46.000 --> 07:50.000
så hadde de to ulike grupper som hadde arbeidet med dette.
07:51.000 --> 07:58.000
I de diagnostiske systemene ble det kategorisert forskjellige.
07:58.000 --> 08:02.000
Men nå er man tilbake til det amerikanske DSM-systemet,
08:02.000 --> 08:06.000
så man ikke lenger bruker Asperger-syndrom.
08:06.000 --> 08:11.000
Fordelen med det er at man ikke får en idé om at det er noe annet
08:11.000 --> 08:17.000
enn en autisme-spektrikkersykelse, at det er de samme symptomene.
08:18.000 --> 08:22.000
Ulempen er at mange har blitt litt banten,
08:22.000 --> 08:25.000
og synes at det er en fin gruppe,
08:25.000 --> 08:32.000
som man kan si har en normal evner og en god fungering på mange måter.
08:32.000 --> 08:40.000
Det illustrerer at vi snakker om et spekter av et autisme-spekter.
08:40.000 --> 08:47.000
Hvor vanlig er det å ha et autisme-spekter lidelser?
08:47.000 --> 08:53.000
Det er et eget foredrag, for der har det gjorts utrolig mye studier
08:53.000 --> 08:55.000
for å prøve å finne ut av det.
08:55.000 --> 09:01.000
Det er veldig avhengig av definisjon og hvem man inkluderer.
09:01.000 --> 09:05.000
Tradisjonelt har det vært regnet for en sjelden lidelse,
09:05.000 --> 09:08.000
så har det bare økt på.
09:08.000 --> 09:18.000
Den amerikanske store vurderingen var 1 på 68 stykk,
09:18.000 --> 09:20.000
så det er jo mange.
09:20.000 --> 09:25.000
Konservativt, hvis man ser på studien, så regner man på ca. 1%.
09:25.000 --> 09:28.000
Er dette en medfødt tilstand?
09:28.000 --> 09:31.000
Hvis du beskriver det som psykisk utvikling, er det medfødt,
09:31.000 --> 09:34.000
eller er det noe man erverver seg?
09:34.000 --> 09:36.000
Hva er årsakene?
09:36.000 --> 09:39.000
Det er medfødt tilstand.
09:39.000 --> 09:44.000
Det som er fascinerende med de nye studiene er at
09:44.000 --> 09:49.000
søsken av barn med autisme har kunnet gå inn veldig tidlig
09:49.000 --> 09:51.000
og ha vurdert barn.
09:51.000 --> 09:54.000
Da har man funnet ut at det er mulig å vurdere dette
09:54.000 --> 09:57.000
med ganske god sikkerhet av 2 års alder.
09:57.000 --> 10:05.000
Det første man ser etter er om barnet føler blikket til foreldrene,
10:05.000 --> 10:10.000
eller om de kan følge noen peker i en bok
10:10.000 --> 10:17.000
og se tilbake på den som peker for å sjekke om de ser på dette sammen,
10:17.000 --> 10:23.000
eller å vise frem noe de har holdt på med, en leke for eksempel.
10:23.000 --> 10:28.000
Kunne ha delt oppmerksomhet om et fokus sammen med noen andre.
10:28.000 --> 10:33.000
Så tydelig kan man oppdage at det er noe som barnet strever med.
10:33.000 --> 10:37.000
Siden du sier at man ser på det hos søsken,
10:37.000 --> 10:41.000
så sier du kanskje at dette har en arvelig komponent?
10:41.000 --> 10:43.000
Ja, nettopp. Det er det.
10:43.000 --> 10:46.000
Det er en sterk grad av arvelighet.
10:46.000 --> 10:51.000
Vi snakket opp for tidlig studier oppi 1,90 for autisme.
10:51.000 --> 10:57.000
Derfor har man for å studere barn tidlig,
10:57.000 --> 11:00.000
så har man tatt inn det som en risikopopulasjon.
11:00.000 --> 11:09.000
Hva gjør man da hvis man har en misstanke om at barnet ikke følger helt med?
11:09.000 --> 11:16.000
Hvordan utreder man og diagnostiserer en akutisme spektrelidelse?
11:16.000 --> 11:24.000
Det er viktig for den gruppen barn at vi kommer tidlig til.
11:24.000 --> 11:26.000
På grunn av det jeg sa i sted,
11:26.000 --> 11:29.000
er det viktig å øve opp en del ferdigheter.
11:29.000 --> 11:31.000
Også språk, for en del som er språkkforsynte,
11:31.000 --> 11:33.000
vil man gjerne komme til i barnehagen.
11:33.000 --> 11:38.000
Da er det et blindutneurologisk tillegg at man kan lære mer språk.
11:38.000 --> 11:42.000
Man bør absolutt ikke bare vente og se.
11:42.000 --> 11:48.000
Når man kommer inn i spesialistinssyntesen,
11:48.000 --> 11:52.000
så vurderer man med standardiserte verktøy,
11:52.000 --> 11:54.000
både for foreldreintervju og for barn.
11:54.000 --> 11:57.000
Det går veldig dypt på hvilken ferdighet barnet har.
11:57.000 --> 12:00.000
Spør helt konkret om man kan det, kan hun det?
12:00.000 --> 12:05.000
Følger hun blikket ditt? Giver hun blikkontakt?
12:05.000 --> 12:06.000
Den type spørsmålene.
12:06.000 --> 12:09.000
Man kan også høre en observasjon av barnet,
12:09.000 --> 12:18.000
som består i at man gjør ulike aktiviteter
12:18.000 --> 12:21.000
og ser hvordan barnet reagerer på det.
12:21.000 --> 12:26.000
Det er laget et eget observasjonssystem.
12:26.000 --> 12:30.000
Man har blåst ut en ballong, slipper ballongen og sier
12:30.000 --> 12:35.000
«Se der!» og forventer at barnet skal se der
12:35.000 --> 12:37.000
og le sammen med den som undersøker.
12:37.000 --> 12:42.000
Så ser man hvilke ferdigheter barnet har
12:42.000 --> 12:46.000
på å være kommunikativ og sosial
12:46.000 --> 12:50.000
i en undersøkelse laget for å få fram en system.
12:50.000 --> 12:54.000
For barnet som er underoppssykiater er det lett å se
12:54.000 --> 12:57.000
når man først har barnet i den situasjonen?
12:57.000 --> 13:00.000
Hvis man har et følgeskolebarn hvor det er mistak om
13:00.000 --> 13:02.000
barneautisme og det er veldig klassisk,
13:02.000 --> 13:04.000
så kan det være lett å se.
13:04.000 --> 13:08.000
Da er det ikke nødvendigvis så krevende en diagnos.
13:08.000 --> 13:16.000
Men for den gruppen er det en stor sammenforekomst
13:16.000 --> 13:18.000
med psykisk utbyggingssendning.
13:18.000 --> 13:22.000
En del av de symptomene gjør at du blir dårligere
13:22.000 --> 13:24.000
sosialt og kommunikativt.
13:24.000 --> 13:27.000
Det er en viktig differensialdiagnostikk.
13:27.000 --> 13:31.000
Hvis barnet ikke forstår hva du holder på med,
13:31.000 --> 13:33.000
så er det klart at du responderer til noen
13:33.000 --> 13:34.000
sosialt passende.
13:34.000 --> 13:36.000
Det er noe man tenker på.
13:36.000 --> 13:41.000
Men for de som er bedre fungerende og har evner
13:41.000 --> 13:44.000
innenfor normalområdet, så tar det ofte lenger tid
13:44.000 --> 13:47.000
før de kommer inn i hjelpeapparatet.
13:47.000 --> 13:50.000
Da snakker vi om at de kommer inn når de har vært
13:50.000 --> 13:52.000
på skolen i flere år.
13:52.000 --> 13:54.000
Såpass sent, ja.
13:54.000 --> 13:58.000
Da har de kanskje alltid sett på som litt unnblige
13:58.000 --> 14:01.000
og litt unntilsette sosiale ting.
14:01.000 --> 14:05.000
Noen kjenner på at de er annerledes,
14:05.000 --> 14:08.000
mens andre ikke tenker på det.
14:08.000 --> 14:11.000
Men det er en del bekymring rundt at de ikke fungerer
14:11.000 --> 14:13.000
sosialt.
14:13.000 --> 14:17.000
Du var inne på det tilstede med at er diagnosen korrekt sagt,
14:17.000 --> 14:21.000
så er autismespektilidelse noe som er kronisk.
14:21.000 --> 14:25.000
Man kan få noe bedre funksjon og lære seg en del ting.
14:25.000 --> 14:28.000
Vi pleier alltid å snakke om behandling
14:28.000 --> 14:31.000
av de tilstede vi har med å være syke på den dag.
14:31.000 --> 14:36.000
Hva gjør man behandlingsmessig med personer
14:36.000 --> 14:38.000
med autismespektilidelse?
14:39.000 --> 14:44.000
Det viktige er å forstå hva barnet strever med.
14:44.000 --> 14:48.000
Da må man forklare både foreldre, barn selv,
14:48.000 --> 14:52.000
og de som arbeider med barnet, hva dette innebærer.
14:52.000 --> 14:56.000
Det må man gjøre konkret for akkurat det individet.
14:56.000 --> 14:59.000
Man kan ikke bare snakke generelt om gruppen,
14:59.000 --> 15:03.000
men man må også fortelle akkurat hva barnet strever med.
15:03.000 --> 15:06.000
Så må man lage en plan hvor man tilrettelegger
15:06.000 --> 15:09.000
for de aremer hvor barnet er,
15:09.000 --> 15:13.000
og sørge for at man får de hjelpetekstaten man trenger.
15:13.000 --> 15:18.000
La seg at man ikke har noen ender eller fritidsaktiviteter,
15:18.000 --> 15:21.000
så kan det være det som er den veldig rikte kvaliteringen.
15:21.000 --> 15:24.000
Det må man gjøre over år,
15:24.000 --> 15:27.000
tenke fremover, ha ansvarsgruppe,
15:27.000 --> 15:32.000
lage planer og passe på at man får
15:32.000 --> 15:35.000
opp mat rettlagt hver dag for å få frem
15:35.000 --> 15:39.000
både sine sterkesidene og hjelp med de tingene man strever med.
15:39.000 --> 15:45.000
Tilrettelegging, det vil vel være noen som vil trenge mer av det,
15:45.000 --> 15:49.000
og kanskje andre på andre siden vil klare seg jobb,
15:49.000 --> 15:52.000
og at det er i en stort spekter.
15:52.000 --> 15:58.000
Ja, det går jo best med de med gode evner.
15:59.000 --> 16:03.000
Det er ikke noe generelt svar man kan gi på det,
16:03.000 --> 16:07.000
man må individualisere eller skreddesky tiltakene.
16:07.000 --> 16:11.000
I tillegg kan man for de som har gode evner,
16:11.000 --> 16:17.000
og gjerne vil arbeide selv med sine problemer,
16:17.000 --> 16:23.000
de kan ha glede av å gå gjennom hva tilstanden betyr.
16:23.000 --> 16:27.000
For barn er det et konkret sykehjelperedukasjonsprogram,
16:27.000 --> 16:29.000
hvor man jobber med hvordan barn kan være,
16:29.000 --> 16:31.000
og hvordan er jeg foran dem.
16:31.000 --> 16:35.000
Men man kan også jobbe med for eksempel sosiale situasjoner.
16:35.000 --> 16:40.000
Da Lise var sint på meg i skolegården,
16:40.000 --> 16:42.000
hva sa du da?
16:42.000 --> 16:46.000
Ja, du sa at hun hadde stiget briller.
16:46.000 --> 16:48.000
Hva trodde Lise tenkte da?
16:48.000 --> 16:51.000
Så jobber man for å prøve å få fram at
16:51.000 --> 16:54.000
det er ikke bare hva Lise sier eller gjør,
16:54.000 --> 16:56.000
men også hva Lise tenker og føler,
16:56.000 --> 17:01.000
og hva du kan gjøre for at det ikke blir vanskelig for Lise.
17:01.000 --> 17:06.000
Det er noe som vi må lære, og noe vi må ha fokus på.
17:06.000 --> 17:08.000
Det var et forfeldig eksempel for meg,
17:08.000 --> 17:11.000
men det må passe til barnet.
17:11.000 --> 17:16.000
De som jobber med barnet må bestemme hva de satser på,
17:16.000 --> 17:19.000
og det er viktig at alle prøver å samarbeide
17:19.000 --> 17:23.000
og at alle jobber med det samme.
17:23.000 --> 17:29.000
Den det gjelder kan bli veldig grei mot Lise i skolegården,
17:29.000 --> 17:32.000
og ikke alt for grei, for noen kan overdrive.
17:32.000 --> 17:34.000
Det er kjempegrei mot Lise,
17:34.000 --> 17:40.000
så vi tar helt av tilgjengelser til Lise.
17:40.000 --> 17:45.000
Man må passe på at alle er samtkjørt og ligger på riktig nivå.
17:45.000 --> 17:49.000
Man sier ikke den type ting fordi man er slem eller vil slem,
17:49.000 --> 17:54.000
man må bare bli lært en slags kognitiv empatilæring.
17:54.000 --> 17:58.000
De vil som regel veldig vel, så de blir kjempeleise
17:58.000 --> 18:04.000
hvis de skjønner at det jeg sa eller gjorde ikke var greit.
18:04.000 --> 18:06.000
Det at du ikke svarte det han ble leise for.
18:06.000 --> 18:08.000
Hvorfor det? Jeg sa jo ingenting.
18:08.000 --> 18:13.000
Det blir ofte veldig konkret, og de tar ting veldig bokstavlig.
18:13.000 --> 18:18.000
Når du sier du må være snill med Lise, kan det absolutt misforstås.
18:18.000 --> 18:20.000
Det kan man gjøre på hva man gjør da.
18:20.000 --> 18:23.000
Andre klemmer for eksempel. Det er ikke sikkert Lise det stedet oppå.
18:23.000 --> 18:31.000
Man må være klar over at vi også trenger hjelp til å forstå de sosiale kodene
18:31.000 --> 18:35.000
på et detaljert nivå som vi andre ikke tenker på.
18:36.000 --> 18:41.000
Da beskriver du jo veldig mye psykoedukasjon og læring
18:41.000 --> 18:44.000
i denne typen behandlingssituasjoner, hvis man kan kalle det.
18:44.000 --> 18:46.000
Men medisiner tar ingen plass.
18:47.000 --> 18:51.000
Ikke for autisme-spektralydelsen per se,
18:51.000 --> 18:54.000
men en del har jo last i søvnvansker.
18:54.000 --> 18:58.000
De kan ha andre tilstander som de strever ned.
18:58.000 --> 19:03.000
Det er jo veldig viktig at barn og unge med den tilstanden,
19:03.000 --> 19:06.000
ikke bare at det er sikkert fordi de har autisme.
19:06.000 --> 19:10.000
De kan også ha angstvidelser, de kan bli triste,
19:10.000 --> 19:14.000
de kan få psykose for den del.
19:14.000 --> 19:18.000
Så man må jo hele tiden passe på at man ikke overser noe
19:18.000 --> 19:21.000
og ikke gi den passende behandling for de tingene som dykker opp
19:21.000 --> 19:23.000
i ulike faser av livet.
19:23.000 --> 19:27.000
Så er det vanlig med psykisk komoditet?
19:27.000 --> 19:29.000
Det er veldig vanlig.
19:29.000 --> 19:34.000
Det er også vanlig at det blir overskjøtt fordi man trekker det inn i at
19:34.000 --> 19:37.000
det er bare autisme. Det er jo det. Det vet vi jo.
19:37.000 --> 19:42.000
For eksempel angstvidelser som forekommer opp i 40%
19:42.000 --> 19:51.000
hos barn med autisme, så er det få som vil bli fanget opp med det.
19:51.000 --> 19:54.000
De vil i hvert fall få hjelp med det.
19:54.000 --> 19:58.000
For eksempel med kognitiv avpasserativ som vi vet kan hjelpe.
19:58.000 --> 20:02.000
Så der har vi et stort arbeid å gjøre for å sørge for at
20:02.000 --> 20:09.000
de barna som har dette også får annet hjelp når de trenger det.
20:09.000 --> 20:12.000
Hva med somatisk komoditet?
20:12.000 --> 20:20.000
Det kan vi jo også ha. Eplepsi er jo vanligere for barn og unge med autisme
20:20.000 --> 20:22.000
enn hos andre.
20:22.000 --> 20:27.000
Men det er ikke ingen andre somatiske tilstander som man ser
20:27.000 --> 20:30.000
kastere ved autisme enn ellers?
20:30.000 --> 20:34.000
Det kommer kanskje litt an på hva du definerer som somatisk tilstand.
20:34.000 --> 20:39.000
Men autisme er også søkt med mange syndromer man kan ha i pediatrien.
20:39.000 --> 20:46.000
Så det er jo viktig å ta genprøve for å se om det kan være spesifikke syndromer.
20:46.000 --> 20:49.000
Da kan det være ganske mange andre typer somatiske tilstander
20:49.000 --> 20:55.000
som har det samme med hjertesyndromer, skolioser og sånn.
20:55.000 --> 21:02.000
Så en bred utredning og at man har raus med å ta EG hvis det er noe annerledes
21:02.000 --> 21:10.000
suspekt, og at man passer på å ta genprøve der det er relevant.
21:10.000 --> 21:13.000
Det er det.
21:14.000 --> 21:22.000
Da har vi vært igjennom ganske mye rundt det med Autisme Inspekter Lillestene.
21:22.000 --> 21:27.000
Tusen takk for at du ville komme og dele din ekspertise med oss, Kristian.
21:27.000 --> 21:28.000
Takk for at jeg fikk komme.
21:28.000 --> 21:30.000
Og takk til alle som hørte på.