00:13.560 --> 00:18.560
Hei og velkommen til en ny episode av Psykopoden.
00:18.560 --> 00:23.160
Og dagens tema det er psykose og psykosepneumatikk.
00:23.160 --> 00:27.760
Og med oss for å gjøre oss klokere om det har vi to gjester.
00:27.760 --> 00:30.200
Vet du om du kan begynne med å introdusere deg selv?
00:30.200 --> 00:34.200
Ja, jeg heter Jan Ivar Øsberg og jeg er professor på Universitetet i Oslo.
00:34.200 --> 00:37.800
Og jeg heter Unge Harkvik og jeg er førsteommendelsesar på Universitetet.
00:37.800 --> 00:44.000
Ja, og jeg heter da Erlend Garsjør og er klinisk stipendiat også her på universitetet.
00:44.000 --> 00:48.800
Og jeg som skal forsøke å lede oss gjennom denne samtalen rundt psykose.
00:48.800 --> 00:50.400
Jeg begynner enkelt, jeg.
00:50.400 --> 00:52.800
Hva er egentlig psykose, Jan Ivar?
00:52.800 --> 00:55.800
En psykose er ikke noe enkel lidelse.
00:55.840 --> 01:00.840
Det er snarere et sekkebegrep hvor vi putter ulike forskjellige tilstander.
01:00.840 --> 01:05.440
Det som best kan beskrive en psykotisk lidelse er vel en forvirringstilstand.
01:05.440 --> 01:09.040
Hvor det blir vanskelig for den personen som har en psykotisk lidelse
01:09.040 --> 01:12.640
å skille mellom hva som er fantasi og hva som er virkelighet.
01:12.640 --> 01:18.040
Og i den der kombinasjonen der så oppstår det ofte da de vanligste symptomene.
01:18.040 --> 01:20.840
Nemlig halsenasjoner og vrangforestillinger.
01:20.880 --> 01:26.080
Ok, så det er et realitetsspristende tank for opplevelser som en del personer har.
01:26.080 --> 01:29.080
Og halsenasjoner er en av de tingene de kan oppleve.
01:29.080 --> 01:30.480
Hva er det for noe?
01:30.480 --> 01:35.480
En halsenasjon er på en måte en aktivering av sansapparate
01:35.480 --> 01:38.480
uten at det er noen yttre stimuli til stede.
01:38.480 --> 01:42.480
Og da får vi generelt fire ulike typer.
01:42.480 --> 01:48.480
Vi får hørselshalsenasjoner, det å høre stemmer som ingen andre rundt deg kan høre.
01:48.620 --> 01:54.620
Synshalsenasjoner, det å se ting med bevegelse, et setera, som ingen andre rundt deg ser.
01:54.620 --> 01:58.120
Og så har vi også lukthalsenasjoner, det å lukte ting.
01:58.120 --> 02:04.120
Og også det å taktile halsenasjoner, det å føle ting på kroppen som ikke er det hele.
02:04.120 --> 02:05.120
Nettopp.
02:05.120 --> 02:10.120
Og hva er det som er den vanligste av disse halsenasjonene?
02:10.120 --> 02:15.120
På psykoslidelser så er det hørselshalsenasjoner som er det vanligste.
02:15.260 --> 02:20.260
Og de som får en psykoslidelse har vel opp imot 70% hørselshalsenasjoner.
02:20.260 --> 02:21.260
Nettopp.
02:21.260 --> 02:29.260
Ok, så det var halsenasjoner som er et psykosesymptom, hvis jeg forstår deg riktig.
02:29.260 --> 02:32.260
Og så nevnte du dette med vrangforestillinger.
02:32.260 --> 02:34.260
Kan du si litt om hva det er for noe?
02:34.260 --> 02:39.260
Vrangforestillinger er det andre av de vanligste symptomene vi ser ved psykoser.
02:39.260 --> 02:43.260
Og en vrangforestilling er en tanke eller en idé som man fastholder
02:43.400 --> 02:46.400
selv om den ikke deles av noen andre.
02:46.400 --> 02:50.400
Og det må skilles fra det som er sånn subkulturelle fenomenet,
02:50.400 --> 02:55.400
hvor mange deler en oppfatning som ikke majoriteten deler.
02:55.400 --> 02:58.400
Det skal være noe helt særegent for den personen.
02:58.400 --> 03:00.400
Og det finnes ulike typer vrangforestillinger.
03:00.400 --> 03:03.400
De vanligste er kanskje forfølelsesvrangforestillingene.
03:03.400 --> 03:09.400
Altså at noen er ute etter deg, at man er utsatt for et komplott.
03:09.540 --> 03:17.540
Eller de grandiose vrangforestillingene, som er at man har spesielle evner.
03:17.540 --> 03:19.540
Det er kanskje de to vanligste forestillingene.
03:19.540 --> 03:24.540
Og det som er litt vanskelig med de, det er at de overlapper normalfenomener.
03:24.540 --> 03:27.540
Det å være forfulgt, det å føle at noen er etter deg,
03:27.540 --> 03:33.540
det har vi kanskje alle kjent på når vi har vært ute og gått en tur en sen kveld, en mørknatt.
03:33.680 --> 03:39.680
Når noen krysser gata, kommer etter deg, følger deg, etter deg rundt neste gategjørne,
03:39.680 --> 03:43.680
da kan man fort begynne å tenke at nå er jeg forfulgt.
03:43.680 --> 03:47.680
Og så klarer man å realitetsorientere seg selv.
03:47.680 --> 03:52.680
Og sannsynligvis er det bare en person som skal samme veien som meg.
03:52.680 --> 03:54.680
Det er ikke en person som følger etter meg,
03:54.680 --> 04:00.680
fordi han tilhører en organisasjon som ikke liker min jobb.
04:00.820 --> 04:01.820
Eller noe i den gaten.
04:01.820 --> 04:06.820
Og det er der man kan skille en slags rettsell,
04:06.820 --> 04:09.820
eller et slags sunn forfølelsestankegang.
04:09.820 --> 04:12.820
For noen kan jo være ute etter deg for å rane deg.
04:12.820 --> 04:17.820
Men man kan skille det med å ha en fornuftig forfølelsestanke,
04:17.820 --> 04:20.820
fra en vrangforestillingstanke.
04:20.820 --> 04:25.820
At det ikke er en del av et større system av tanker for hvorfor det går som det går.
04:25.960 --> 04:28.960
Og så har vi også andre type vrangforestillinger,
04:28.960 --> 04:34.960
som går på at man kan se type mønster og sammenhenger i omgivelsene rundt seg.
04:34.960 --> 04:37.960
Når du sitter med en grønn genser og du sitter med en svart genser,
04:37.960 --> 04:40.960
så betyr det noe spesielt i forhold til meg.
04:40.960 --> 04:44.960
Eller at de som sitter på TV-en har hemmelige beskjed,
04:44.960 --> 04:48.960
slik at når de snakker om at en episode har skjedd et sted,
04:48.960 --> 04:52.960
så er det egentlig ikke det de sier, men det er en annen beskjed som er rett og rett til deg,
04:53.100 --> 04:56.100
fordi du har en spesiell rolle.
04:56.100 --> 04:58.100
Og hva kaller vi det fenomenet?
04:58.100 --> 05:01.100
Det kaller vi selvhennførende vrangforestillinger.
05:01.100 --> 05:09.100
Og de er litt lettere å skille ut enn hva de forfølelsesvrangforestillingene kan være.
05:09.100 --> 05:13.100
Og så har vi også et sett med litt mer sånn bizarre type vrangforestillinger,
05:13.100 --> 05:20.100
om at man har implantert en skip i hjernen som styres av aliens.
05:20.240 --> 05:25.240
Det er litt lettere å se på som noe uvanlig.
05:25.240 --> 05:29.240
Og så har man også et sett med vrangforestillinger som går på at
05:29.240 --> 05:34.240
tanker enten blir plantet inn i hodet, eller at de blir stjålet ut av hodet,
05:34.240 --> 05:37.240
eller at noen kan lese tankene.
05:37.240 --> 05:40.240
Og det er også noe annet enn det fenomenet,
05:40.240 --> 05:46.240
hvor man kan gjette seg til hva folk tenker ved å se på ansiktet,
05:46.380 --> 05:50.380
eller kan få folk til å gjøre noe ved å si ting på den riktige måten.
05:50.380 --> 05:53.380
Så det er snakk om dimensjoner.
05:53.380 --> 05:56.380
Så det er ulike typer forestillinger man kan ha,
05:56.380 --> 06:01.380
og man kan si at de kan ha på en måte litt ulike grader av...
06:01.380 --> 06:05.380
Det er noen av de som er mer fysisk umulige enn andre,
06:05.380 --> 06:10.380
og som kanskje kan peke mer i retning av en type lidelse enn en annen.
06:10.380 --> 06:11.380
Er det sånn du forstår, Ingevar?
06:11.520 --> 06:15.520
Jeg har bare lyst til å skyte inn her at det er lett å tenke seg
06:15.520 --> 06:20.520
hvor mye plager dette kan gi for personen som har en psykotisk lidelse,
06:20.520 --> 06:23.520
når man tenker seg at de kan sitte på trikken,
06:23.520 --> 06:26.520
og at andre som er sammen kan lese tankene sine,
06:26.520 --> 06:29.520
eller at man får tanker fra de andre,
06:29.520 --> 06:33.520
hvor mye angst og depresjon dette kan gi,
06:33.520 --> 06:37.520
og også den isolasjonstendensen vi ofte kan se hos pasienter
06:37.520 --> 06:40.520
som har en psykotisk lidelse, det er at de gjerne holder seg for seg selv,
06:40.660 --> 06:41.660
for eksempel.
06:41.660 --> 06:45.660
Ok, det er fint at du sier det, for det fører oss litt videre,
06:45.660 --> 06:47.660
for hvis jeg har forstått ting riktig,
06:47.660 --> 06:49.660
så er det vi har snakket om til nå,
06:49.660 --> 06:51.660
altså halvsonasjoner og vrangforestillinger,
06:51.660 --> 06:54.660
et typisk eksempel på positive symptomer.
06:54.660 --> 06:58.660
Hvorfor heter det det, positive symptomer?
06:58.660 --> 07:03.660
Positive symptomer kaller vi det fordi det er et tillegg av noe som ikke skulle vært der.
07:03.660 --> 07:07.660
Halvsonasjoner, vrangforestillinger og tankemessig desorganisering
07:07.800 --> 07:11.800
er et tillegg av noe som vi ikke skulle hatt der.
07:11.800 --> 07:13.800
Tankemessig desorganisering, det vet ikke jeg hva for noe.
07:13.800 --> 07:21.800
Tankemessig desorganisering, det går på evnen til å holde en normal tankerekke,
07:21.800 --> 07:23.800
en fullstendig tankerekke,
07:23.800 --> 07:27.800
og man kan se eller oppleve det når man snakker med mennesker som snakker i setninger
07:27.800 --> 07:30.800
som ikke er fullstendige, som ikke gir mening,
07:30.800 --> 07:35.800
som er ulne og vage, eller som plutselig stopper opp som en tankeblokk,
07:35.940 --> 07:40.940
og det er et ganske tydelig symptom.
07:40.940 --> 07:44.940
Det gir seg utviklet i en sånn desorganisert tale, er det riktig å forstå det sånn?
07:44.940 --> 07:50.940
Ja, det er kanskje sånn at vi lettest kan fange det opp som en desorganisert tale.
07:50.940 --> 07:56.940
Kan man si at dette er forstyrrelser i tankenes form og organisering?
07:56.940 --> 07:58.940
Er det riktig å forstå det sånn?
07:58.940 --> 08:02.940
Det kan vi merke når vi snakker med pasienten,
08:03.080 --> 08:07.080
at de plutselig kan bli tauset for eksempel, eller at de stopper midt i en setning.
08:07.080 --> 08:09.080
Så var det dette med negative symptomer?
08:09.080 --> 08:13.080
Negative symptomer er et frafall av noe vi skulle ha hatt der,
08:13.080 --> 08:15.080
og da deler vi det inn i forskjellige kategorier.
08:15.080 --> 08:19.080
Det vanligste er affektavflatering og apati.
08:19.080 --> 08:23.080
Affektavflatering er at personen med en psykotisk ledelse
08:23.080 --> 08:26.080
ikke kan ha de store høydene, så mye glede eller så mye sorger,
08:26.080 --> 08:28.080
de lever litt mer på midten,
08:28.080 --> 08:31.080
på en måte kjenner ikke de store variasjonene i følelseslivet,
08:31.220 --> 08:34.220
som andre kan gjøre.
08:34.220 --> 08:37.220
Og apati handler om det å ikke komme i gang med ting,
08:37.220 --> 08:39.220
mangler litt motivasjon ofte,
08:39.220 --> 08:43.220
sånn at man ikke orker å gjøre dagliglivsaktiviteter,
08:43.220 --> 08:47.220
som å gå på skole, komme seg på jobb og liknende.
08:47.220 --> 08:51.220
Så da har vi både positive symptomer og negative symptomer,
08:51.220 --> 08:55.220
men har alle pasientene samtlige av disse symptomene?
08:55.220 --> 08:59.220
Nå spørs jeg litt hvilke pasientgruppe man snakker om,
08:59.360 --> 09:02.860
men det bildet vi skisserer opp her er de ulike symptomerne
09:02.860 --> 09:04.860
man kan se ved en skissofreniledelse,
09:04.860 --> 09:06.860
som jo er en veldig heterogen ledelse,
09:06.860 --> 09:08.860
hvor man kan ha alle disse symptomene,
09:08.860 --> 09:10.860
eller dele av dem.
09:10.860 --> 09:14.860
Og hvor man også kan ha det som man kaller
09:14.860 --> 09:16.860
mer kognitive vansker,
09:16.860 --> 09:19.860
i forhold til at man har et noe redusert arbeidsminne,
09:19.860 --> 09:22.860
at man har et litt redusert arbeidstempo,
09:22.860 --> 09:24.360
at man har sosialkognitive vansker,
09:24.360 --> 09:27.860
vansker med å lese andres ansikter og hensikter,
09:28.500 --> 09:32.500
som jo også blir veldig funksjonelle vansker i hverdagen.
09:32.500 --> 09:37.500
Så det er mange ulike symptomkategorier
09:37.500 --> 09:41.500
som kan kombineres litt ulikt hos de ulike personene?
09:41.500 --> 09:43.500
Er det litt å forstå det sånn?
09:43.500 --> 09:46.500
Sånn at en pasient med en psykoselidelse
09:46.500 --> 09:49.500
kan ha ganske ulike symptomer
09:49.500 --> 09:51.500
hvis man sammenligner det med en annen pasient?
09:51.500 --> 09:55.500
Ja, det er jo litt sånn at psykoselidelse
09:55.500 --> 09:57.500
er jo et sikker begrepp på samme måte.
09:58.140 --> 10:01.140
Rønnhemssykosfreni er et sikker begrepp oppi psykosesekken,
10:01.140 --> 10:05.140
som er veldig heterogen, som hun sa,
10:05.140 --> 10:08.140
som kan anta mange ulike former.
10:08.140 --> 10:12.140
Men er det, nå sier dere rønnhemssykosfreni,
10:12.140 --> 10:14.140
og det er en av psykosediagnosene,
10:14.140 --> 10:17.140
er det en av diagnosene innenfor psykosespektret,
10:17.140 --> 10:21.140
hvilke andre diagnoser er det vi har?
10:21.140 --> 10:24.140
Vi har organiske psykoser,
10:24.780 --> 10:28.780
hvor vi har en organisk fysiologisk årsak
10:28.780 --> 10:31.780
til hallucinasjonene, vramforestillingene.
10:31.780 --> 10:33.780
Dette kan være svulster,
10:33.780 --> 10:37.780
eller det kan være hormonelle forstyrrelser,
10:37.780 --> 10:39.780
som kan gi akkurat de samme symptomene.
10:39.780 --> 10:41.780
Det er jo immer viktig å ta tak i de,
10:41.780 --> 10:43.780
for der kan man rette på det,
10:43.780 --> 10:45.780
slik at personen blir kvitt disse symptomene.
10:45.780 --> 10:47.780
Vi har også rusutløste psykoser,
10:47.780 --> 10:51.780
hvor vi har ulike, spesielt narkotiske stoffer,
10:52.420 --> 10:55.420
som amfetamin, som kan gi disse psykotiske symptomene,
10:55.420 --> 10:58.420
som hallucinasjoner og vramforestillinger.
10:58.420 --> 11:01.420
Og så har vi jo også psykose som et symptom
11:01.420 --> 11:03.420
ved andre psykiske sykdommer,
11:03.420 --> 11:06.420
og da tenker jeg spesielt på maniske tilstander,
11:06.420 --> 11:08.420
og depressive tilstander.
11:08.420 --> 11:10.420
Man kan jo se ved mani,
11:10.420 --> 11:13.420
at man får en psykose som ofte er stemningskongruent,
11:13.420 --> 11:16.420
som da er i tråd med det maniske, euforiske stemningsleiet,
11:16.420 --> 11:18.420
hvor man tenker at man har spesielle evner,
11:18.420 --> 11:20.420
at man har Jesus,
11:21.060 --> 11:22.060
som styrer verden,
11:22.060 --> 11:25.060
at psykotisk innhold ligner på oppstemtheten i manien.
11:25.060 --> 11:28.060
Det er det samme med alvorlige depresjoner,
11:28.060 --> 11:31.060
som kan anta psykotiske dimensjoner,
11:31.060 --> 11:36.060
når man får vramforestillinger om at man er opphavt til alt som er vondt i verden,
11:36.060 --> 11:38.060
altså vramforestillinger om skyld og skam,
11:38.060 --> 11:40.060
som man kan se ved veldig alvorlige depresjoner.
11:40.060 --> 11:46.060
Det kan være hørselshalsinose med stemmer som forteller deg hvor du glider lukthalsen,
11:46.060 --> 11:49.060
det bildet kan komme ved en alvorlig depresjon også.
11:49.700 --> 11:54.700
Man ser også psykosymptomer ved andre tilstander enn skizofreni,
11:54.700 --> 11:57.700
blant annet ved, som jeg hører deg nå,
11:57.700 --> 12:00.700
hvis de psykosymptomene er begrenset til,
12:00.700 --> 12:03.700
for eksempel, maniske episoder og depressive episoder,
12:03.700 --> 12:08.700
så blir man tenkt mer i at dette kan være en bipolar lidelse,
12:08.700 --> 12:09.700
er det riktig å forstå det sånn?
12:09.700 --> 12:10.700
Ja, ved en bipolar lidelse,
12:10.700 --> 12:14.700
eller bare ved en vanlig depresjon som ikke er en del av et bipolart spektrum også.
12:14.700 --> 12:16.700
Ja, det man kaller en unipolare depresjon.
12:17.340 --> 12:20.340
Ja, og mellom det har vi også de skizoaffektive lidelsene,
12:20.340 --> 12:23.340
hvor du også har den blandingen på mange måter,
12:23.340 --> 12:27.340
men da skal ha en periode med bare positive psykotiske symptomer,
12:27.340 --> 12:29.340
uten å være deprimert eller manisk,
12:29.340 --> 12:32.340
men også i den største delen av perioden,
12:32.340 --> 12:37.340
skulle det være preget av affektive symptomer.
12:37.340 --> 12:40.340
Så det er en mellomting i disse diagnosesystemene vi har.
12:40.340 --> 12:42.340
Og det, tenker jeg, er et veldig godt poeng,
12:42.340 --> 12:46.340
skizofreni illustrerer litt at dette ikke er en vanntette skott,
12:46.980 --> 12:52.980
mellom diagnoserne, men at psykose er et dimensjonelt fenomen,
12:52.980 --> 12:55.980
som man ser ved en rekke ulike sykdommer.
12:55.980 --> 12:57.980
Og sånn som jeg har skjønt det,
12:57.980 --> 12:59.980
så er det også en del av disse psykotiske symptomerne,
12:59.980 --> 13:00.980
for eksempel halusnose.
13:00.980 --> 13:02.980
Er det, hvis du spør normalbefolkningen,
13:02.980 --> 13:06.980
så vil også noen si at de har i perioder kunnet oppleve dette,
13:06.980 --> 13:10.980
selv om vi ikke tenker at det er uttrykk for sykdom nødvendigvis.
13:10.980 --> 13:13.980
Det er jo så mye som 5-10% i normalbefolkningen,
13:14.620 --> 13:16.620
som rapporterer at de har hørt en stemme, for eksempel,
13:16.620 --> 13:17.620
som ikke har vært i stedet.
13:17.620 --> 13:19.620
Så for å oppsummere litt i forhold til dette med diagnoser,
13:19.620 --> 13:23.620
så forstår jeg det som at vi ser psykosesymptomer da,
13:23.620 --> 13:24.620
ved noen psykiatriske lidelser,
13:24.620 --> 13:30.620
blant annet skizofreni og dette med depresjon og bipolare lidelser.
13:30.620 --> 13:33.620
Og så ser vi også psykoser ved ruspåvirkning,
13:33.620 --> 13:35.620
og ved noen somatiske sykdommer,
13:35.620 --> 13:38.620
for eksempel da hjernesfullsteller, hormonforstørrelser.
13:38.620 --> 13:41.620
Og jeg tenker sånn umiddelbart også på Parkinsons sykdom,
13:41.620 --> 13:43.620
som en del beskriver halusnosjon.
13:44.260 --> 13:47.260
Parkinsons er et klassisk eksempel på en sånn organisk psykose,
13:47.260 --> 13:50.260
hvor du får redusjon i dopaminproduksjonen,
13:50.260 --> 13:55.260
og du kan få da halusnosjoner og vremforstyrringer.
13:55.260 --> 13:59.260
Og det med disse psykosesymptomene som enkeltene,
13:59.260 --> 14:02.260
kan man jo også se ved andre psykiske lidelser.
14:02.260 --> 14:04.260
Man kan se det ved alvorlige personlighetsforstyrrelser,
14:04.260 --> 14:06.260
man kan se det ved alvorlige traumatilstander.
14:06.260 --> 14:09.260
At det er små dryp av psykosesymptomer,
14:09.260 --> 14:12.260
uten nødvendigvis å ha det store psykotiske systemet rundt det.
14:12.900 --> 14:15.900
Så psykose er et veldig brett fenomen.
14:15.900 --> 14:22.900
Og psykosesymptomer er på en måte ikke begrenset til å bare opptreve psykoselidelsene.
14:22.900 --> 14:24.900
Er det ikke riktig å forstå det sånn?
14:24.900 --> 14:25.900
Ja.
14:25.900 --> 14:31.900
Ok, hvis vi nå holder oss til de psykiatriske psykosediagnosene,
14:31.900 --> 14:36.900
så er de basert på hva pasientene forteller,
14:36.900 --> 14:41.900
og hva vi observerer av atverd blant data.
14:42.540 --> 14:45.540
Det er som med de fleste andre psykiosediagnoser,
14:45.540 --> 14:48.540
det er deskriptive diagnoser, og det sier jo ingenting om årsaker.
14:48.540 --> 14:51.540
Vet vi likevel litt om det, Jan-Yvg?
14:51.540 --> 14:53.540
Det er som du sier, det er en deskriptiv diagnoser,
14:53.540 --> 14:56.540
hvor vi baserer oss på hva pasienten rapporterer av symptomer,
14:56.540 --> 14:59.540
og hva vi ser av atverd og tegn til lidelsene.
14:59.540 --> 15:02.540
Når det gjelder årsaker, så er det multifaktorielt,
15:02.540 --> 15:04.540
tenker vi, når det gjelder psykoser.
15:04.540 --> 15:06.540
Vi har en genetisk sårbarhet,
15:06.540 --> 15:10.540
vi vet at det er ganske stor arbeid ved psykoselidelsene.
15:11.180 --> 15:14.180
I tillegg må det også være andre faktorer som spiller inn.
15:14.180 --> 15:18.180
Dette er et samspill mellom miljø og genetiske faktorer.
15:18.180 --> 15:23.180
Av miljøfaktorer vet vi at infeksjoner i svangerskap,
15:23.180 --> 15:28.180
tidlig barndom, kan bidra til å utvikle den sårbarheten.
15:28.180 --> 15:32.180
Vi vet at det å bo i by kan utvikle en sånn sårbarhet.
15:32.180 --> 15:35.180
Vi vet at migrasjon kan utvikle en sårbarhet.
15:35.180 --> 15:38.180
Vi vet også at traumer, som vi har blitt mer og mer opptatt av
15:38.820 --> 15:41.820
de siste 50 årene, kan bidra til å utvikle en sånn sårbarhet
15:41.820 --> 15:43.820
for utvikling av psykoselidelsene.
15:43.820 --> 15:49.820
Det er mange risikofaktorer som kan medvirke til en økt sårbarhet.
15:49.820 --> 15:52.820
Ved psykoselidelsen er dette spesielt tydelig,
15:52.820 --> 15:56.820
at både de genetiske risikofaktorene og de miljøfaktorene
15:56.820 --> 16:00.820
spiller inn mot det vi kaller forstyrret neuroutvikling,
16:00.820 --> 16:04.820
som kanskje ses spesielt tydelig ved psykosesiktommene,
16:05.460 --> 16:09.460
hvor man legger til flere og flere risikofaktorer.
16:09.460 --> 16:11.460
Så økes sannsynligheten for å utvikle i sykdommen.
16:11.460 --> 16:15.460
Noen vil ha et psykosesikdomspregg som er tydelig
16:15.460 --> 16:17.460
fra ganske tidlig barndom,
16:17.460 --> 16:20.460
mens hos andre vil dette debutere i mye høyere alder.
16:20.460 --> 16:26.460
Det er en del ulike risikofaktorer som forskningen har identifisert.
16:26.460 --> 16:32.460
Betyr det også at på individnivå vil det være litt ulikt
16:33.100 --> 16:36.100
i hvor stor rolle de enkelte risikofaktorene spiller
16:36.100 --> 16:41.100
i forhold til utviklingen av at noen har en større genetisk komponent,
16:41.100 --> 16:44.100
mens andre har miljøfaktorer som er viktige?
16:44.100 --> 16:45.100
Er det naturlig å tenke sånn?
16:45.100 --> 16:49.100
Helt klart. Det er det. Det er forskjellige der.
16:49.100 --> 16:51.100
Når vi ser på forløpet, hvordan det går
16:51.100 --> 16:54.100
med de personer som har fått en psykotisk lidelse,
16:54.100 --> 16:56.100
så er det veldig varierende.
16:56.100 --> 17:01.100
For 20-30 prosent ser vi et veldig godt forløp.
17:01.740 --> 17:04.740
De har en psykotisk episode med hallucinasjoner og rannforurestillinger,
17:04.740 --> 17:10.740
og så kommer de seg tilbake til hverdagslivet ganske kjapt.
17:10.740 --> 17:14.740
For en liten gruppe pasienter, på kanskje 10 prosent,
17:14.740 --> 17:17.740
får vi et mer kronisk, langvarig forløp,
17:17.740 --> 17:21.740
hvor vi må sette inn mange ulike psykosociale tiltak
17:21.740 --> 17:27.740
for at de skal få det de opplever som en god livskvalitet.
17:28.380 --> 17:32.380
Så har vi en svær mellomgruppe, hvor det er et varierende forløp.
17:32.380 --> 17:39.380
Den heterogene sykdomsgruppen reflekteres også i heterogene forløp.
17:39.380 --> 17:43.380
Da er vi inne på hvordan det går med folk,
17:43.380 --> 17:45.380
og jeg tenker relativt til dette behandling.
17:45.380 --> 17:48.380
Det er et såpass stort og viktig tema,
17:48.380 --> 17:51.380
at jeg var tenkt å dedikere en egen podcast til.
17:51.380 --> 17:53.380
Så tenkte jeg også, når du begynte å snakke om dette
17:53.380 --> 17:55.380
med neuroutvikling og sånn rundt,
17:55.380 --> 17:56.380
så ble jeg i hvert fall veldig interessert.
17:57.020 --> 17:59.020
Det tror jeg vi også må snakke om en annen gang,
17:59.020 --> 18:03.020
for der er det nok mye å diskutere og spennende ting.
18:03.020 --> 18:07.020
Så det høres ut som vi må finne tid til en annen gang.
18:07.020 --> 18:11.020
Jeg tror vi nå likevel har fått et visst innblikk
18:11.020 --> 18:14.020
i hva psykoseproblematikk er.
18:14.020 --> 18:18.020
Så takker jeg for at du stilte opp, Jan-Yvern og deg, Jun.
18:18.020 --> 18:22.020
Så mener jeg at Ellen Vikenius har det tekniske ansvaret
18:22.020 --> 18:24.020
å ha siddet bak spakene.
18:24.660 --> 18:26.660
Jeg heter da Ellen Garsjord,
18:26.660 --> 18:28.660
og da sier jeg bare vi høres igjen.
18:28.660 --> 18:30.660
Ha det bra!