Episode 22: Alderspsykiatri

00:12.000 --> 00:16.000
Hei og velkommen til en ny episode av psykopodden.

00:16.000 --> 00:18.000
Jeg heter Unnherk Virk.

00:18.000 --> 00:21.000
I dag er jeg så heldig å ha med meg Cecilie Hartberg,

00:21.000 --> 00:23.000
som er førstammendensis ved Universitetet i Oslo,

00:23.000 --> 00:25.000
overlegger ved Oslo Universitetet sykehus,

00:25.000 --> 00:28.000
og seniorforsker i alderspsykiatri

00:28.000 --> 00:32.000
ved kompetansetjeneste for aldring og helse.

00:32.000 --> 00:36.000
Du er også medforfatter i en ny bok i alderspsykiatri,

00:36.000 --> 00:38.000
som akkurat har blitt utgitt.

00:38.000 --> 00:40.000
Da sier temaet litt seg selv,

00:40.000 --> 00:43.000
i dag skal vi snakke om alderspsykiatri.

00:43.000 --> 00:47.000
Det er jo på en måte man kan spørre seg selv,

00:47.000 --> 00:51.000
hvorfor skal man ha en egen podcast om alderspsykiatri?

00:51.000 --> 00:53.000
Det er et godt spørsmål.

00:53.000 --> 00:57.000
Det er jo et fagfelt som står meg nært,

00:57.000 --> 00:59.000
så jeg har lyst til å snakke om det.

00:59.000 --> 01:04.000
Men det er også fordi vi har en stor befolkningsgruppe

01:04.000 --> 01:08.000
som er eldre, og den kommer til å bli større.

01:08.000 --> 01:12.000
Så det vil være en stor del av psykiatrien

01:12.000 --> 01:14.000
som vil handle om eldre.

01:14.000 --> 01:17.000
Ikke sant? Det var et stort og litt vanskelig spørsmål

01:17.000 --> 01:19.000
å begynne med, for det er jo et eller annet som gjør

01:19.000 --> 01:23.000
at vi tenker at det er noe spesielt ved alderspsykiatri,

01:23.000 --> 01:26.000
fordi alderspsykiatri er ikke en egen spesialitet i Norge.

01:26.000 --> 01:29.000
Likevel har vi organisert alderspsykiatrien

01:29.000 --> 01:32.000
med at det er egne sykehus og egne poliklinikker.

01:32.000 --> 01:34.000
Kan du si noe om det?

01:34.000 --> 01:39.000
Ja, det er ganske nyttig for seg at man har fått egne enheter

01:39.000 --> 01:42.000
som jobber spesifikt med alderspsykiatri.

01:42.000 --> 01:47.000
Alderspsykiatri som fag er en del av voksenpsykiatrien.

01:47.000 --> 01:50.000
Det er ikke en egen subspesialitet.

01:50.000 --> 01:53.000
Man kan ta det som et spesialområde.

01:54.000 --> 02:02.000
Men det man etter hvert så var at det var behov for egne enheter

02:02.000 --> 02:05.000
for de som var eldre og syke syke.

02:05.000 --> 02:11.000
Så ble det laget en avdeling på Vardåsen i Asker.

02:11.000 --> 02:14.000
Etter hvert var det en som var tilknyttet til Akone hjemme.

02:14.000 --> 02:17.000
Så har det etter hvert spredt seg flere alderspsykiatriske avdelinger

02:17.000 --> 02:19.000
rundt omkring i Norge.

02:20.000 --> 02:24.000
Det er rett og slett et knyttet til at man ser at de eldre

02:24.000 --> 02:27.000
som har syke sykdom har egne behov.

02:27.000 --> 02:33.000
Sånn at det er rimelig å tenke at de skal utredes og behandles

02:33.000 --> 02:35.000
i egne avdelinger.

02:35.000 --> 02:39.000
Nettopp, så det man ser på en klinisk måte at det er noen andre utfordringer

02:39.000 --> 02:44.000
og noen andre behov hos de eldre, også når det gjelder syke sykdom.

02:45.000 --> 02:49.000
Det er både fordi det er egne sykdommer.

02:49.000 --> 02:54.000
Vi pleier å tenke at det er tre grupper av pasienter

02:54.000 --> 02:56.000
som sorterer inn under alderspsykiatrien.

02:56.000 --> 03:00.000
Det er noe som man på en måte har bestemt seg for.

03:00.000 --> 03:05.000
Det er blant annet fordi demenssykdommene kommer vanligvis

03:05.000 --> 03:07.000
i eldre år.

03:07.000 --> 03:11.000
I tillegg har man en liten gruppe pasienter som får sin

03:11.000 --> 03:16.000
psykiske sykdom når de blir eldre, altså når de blir 65-70 år eller eldre.

03:16.000 --> 03:22.000
Som kanskje er egne varianter av den psykiske lidelsen.

03:22.000 --> 03:28.000
Og som har egne utfordringer i forhold til legemiddelbruk, somatikk

03:28.000 --> 03:30.000
og kognisjon og sånne ting.

03:30.000 --> 03:35.000
Så har vi den tredje gruppen som er de som, og de er det ikke alle avdelinger

03:35.000 --> 03:37.000
som jobber med, men jeg har vært vant til å jobbe med det.

03:37.000 --> 03:41.000
Det er de som har levd med sin psykisk lidelse hele livet

03:41.000 --> 03:43.000
og som nå er i ferd med å bli gamle.

03:43.000 --> 03:50.000
Da kommer det egne problemstillinger, for eksempel dette med kognitiv svikt

03:50.000 --> 03:54.000
hos en som kanskje har hatt en viss grad av kognitiv svikt hele livet

03:54.000 --> 03:57.000
men som i tillegg nå mister ytterligere funksjon.

03:57.000 --> 04:02.000
Og som har det i en ramme av å ha en psykisk sykdom som man har hatt

04:02.000 --> 04:04.000
i lang, lang tid.

04:04.000 --> 04:08.000
Så vi skal komme litt mer tilbake til dette med hvilke typer lidelser

04:08.000 --> 04:11.000
som er mest spesifikke i gamle år, for det er klart at det er en interessant ting.

04:11.000 --> 04:19.000
Men sånn rent generelt, det å bli eldre, hvilke faktorer er det som har risikofaktorer

04:19.000 --> 04:21.000
for å utvikle en psykisk lidelse?

04:21.000 --> 04:25.000
Eller hva er det som påvirker gangen i psykisk lidelse hos eldre?

04:25.000 --> 04:30.000
Sånn helt generelt er det de samme forholdene som man kjenner fra yngre.

04:30.000 --> 04:34.000
Dette med røyk og alkohol og fysisk aktivitet.

04:34.000 --> 04:39.000
Og da må man jo kjenne til den historikken hos den det gjelder.

04:39.000 --> 04:44.000
Men så i tillegg er det jo det som skjer for de fleste når man blir eldre.

04:44.000 --> 04:49.000
I Norge har man definert alderspsykiatrien, og det gjør de fleste land

04:49.000 --> 04:51.000
som et punkt ved rundt 65 år.

04:51.000 --> 04:55.000
Og det sammenfaller jo også med den tiden hvor de fleste slutter i arbeid.

04:55.000 --> 05:01.000
Så det er jo en stor endring i de fleste liv når man slutter i arbeid.

05:01.000 --> 05:07.000
Og så er det dette med at man etter hvert mister ektefellet, venner,

05:07.000 --> 05:13.000
får mindre nettverk, mange bekymrer seg for barn og barnebarn.

05:13.000 --> 05:17.000
Og så blir man mer sosialt isolert og kanskje får mer tid til å sitte og gruble

05:17.000 --> 05:19.000
og tenke på disse tingene.

05:19.000 --> 05:25.000
Så det er en god del endringer som er spesifikke for det å være eldre.

05:25.000 --> 05:32.000
Og så er det det mer biologiske, som rett og slett handler om at kroppen blir eldre,

05:32.000 --> 05:34.000
og det gjelder jo hjernen også.

05:34.000 --> 05:35.000
Ja, hvordan da?

05:35.000 --> 05:41.000
Den mister jo, altså på en måte så tenker man jo at hjernen er forskånet

05:41.000 --> 05:44.000
for mange av de litt store endringene som de andre organene gjennomgår.

05:44.000 --> 05:48.000
Men den også mister vekt i visse områder av hjernen.

05:48.000 --> 05:53.000
Det er visse deler, altså grå substans, som reduseres.

05:53.000 --> 06:01.000
Og noen kan være så uheldige at det er visse regioner i hjernen som reduseres ytterligere.

06:01.000 --> 06:05.000
Men generelt så kan man si noe om det at når organene blir eldre,

06:05.000 --> 06:08.000
så blir de jo mindre motstandsdyktige.

06:08.000 --> 06:14.000
De klarer ikke lenger å opprettholde den likevekten som kroppen alltid ønsker å opprettholde.

06:14.000 --> 06:20.000
Hvis de blir utsatt for en type stress, det kan jo både være psykologisk eller biologisk,

06:20.000 --> 06:25.000
eller sykdom, så tåler de kanskje det dårligere da, enn de ville gjort tidligere i livet.

06:25.000 --> 06:28.000
Ja, så ser man jo da, når man blir eldre, så er det en del,

06:28.000 --> 06:31.000
selv om man på en måte er frisk og har levd sunt og alle de tingene,

06:31.000 --> 06:34.000
så er det likevel en del naturlige tap som kommer,

06:34.000 --> 06:39.000
sånn som du snakket om, tap av arbeid, etter hvert også nettverk,

06:39.000 --> 06:44.000
og samtidig som hjernen på en måte blir kjørere, hvis man kan si det sånn,

06:44.000 --> 06:47.000
slik at man får en annen ...

06:47.000 --> 06:51.000
Man har kanskje behov for andre måter å mestre på enn det man har brukt hele livet,

06:51.000 --> 06:58.000
så hvis man ikke er i stand til å endre måten å mestre på,

06:58.000 --> 07:01.000
så kan man komme til kort, da.

07:01.000 --> 07:05.000
Det er jo altså ...

07:05.000 --> 07:12.000
Du sier jo på en måte klassiske risikofaktorer for psykisk sykdom, som du sier.

07:12.000 --> 07:18.000
Hvilke tilstander er det man ser mest av?

07:18.000 --> 07:23.000
For du snakket om at en ting er demens, og en ting er de kronisk syke som har vært syke lenge,

07:23.000 --> 07:27.000
men når psykisk sykdom debuterer i aldergommen,

07:27.000 --> 07:32.000
hvilke grupper snakker vi om da? Hvordan merker man det?

07:32.000 --> 07:36.000
Nei, tenker du grupper i befolkningen, eller grupper av lidelse?

07:36.000 --> 07:38.000
Grupper av lidelse, tenkte jeg.

07:38.000 --> 07:41.000
Det som er mest vanlig hos eldre er jo også det som er mest vanlig hos yngre,

07:41.000 --> 07:45.000
og det er sykdommer som angst og depresjon.

07:45.000 --> 07:52.000
Det som vel kanskje annerledes hos eldre, er jo dette med forvirringstilstander,

07:52.000 --> 07:55.000
som er jo veldig hyppig, egentlig, hos eldre.

07:55.000 --> 07:59.000
Eldre som er utsatt for benbrudd av ulike slag,

07:59.000 --> 08:03.000
eller som er utsatt for operasjoner, eller alle typer forandringer,

08:03.000 --> 08:07.000
litt avhengig av hvor sjøra de er, kan få forvirringstilstander.

08:07.000 --> 08:11.000
Hvordan uttaker de forvirringstilstandene seg?

08:11.000 --> 08:15.000
Det vi kaller delir, som er en forvirringstilstand,

08:15.000 --> 08:18.000
det handler stort sett om en form for kognitiv,

08:18.000 --> 08:22.000
altså en avgrenset og kortvarig kognitiv reduksjon,

08:22.000 --> 08:25.000
som er definert ved at den er fluktuerende,

08:25.000 --> 08:29.000
man får endret øynerytme, man kan være klar i et øyeblikk,

08:29.000 --> 08:33.000
og så ganske kort tid senere kan man være helt forvirret og helt desorientert.

08:33.000 --> 08:40.000
Og så kan noen også få mer psykotiske symptomer.

08:40.000 --> 08:42.000
Man trenger ikke å ha psykotiske symptomer,

08:42.000 --> 08:45.000
men ganske mange får for eksempel synsalsinasjoner.

08:45.000 --> 08:49.000
Så når man jobber på en somatisk avdeling,

08:49.000 --> 08:51.000
så vil man treffe pasienter med delir,

08:51.000 --> 08:53.000
og da bør man både gjenkjenne det,

08:53.000 --> 08:56.000
og kunne vite hva man skal gjøre med det.

08:56.000 --> 08:59.000
For det kan være ganske voldsomt med hallucinoser,

08:59.000 --> 09:01.000
med forvirring og psykosesymptomer,

09:01.000 --> 09:05.000
som egentlig kan skyldes en underliggende somatisk sykdom

09:05.000 --> 09:08.000
å fort bli kurert når den blir kurert.

09:08.000 --> 09:10.000
Men så er det også psykiske sykdommer,

09:10.000 --> 09:13.000
som i Ann Fershelsenstein, rene psykiske sykdommer,

09:13.000 --> 09:15.000
som debuterer i alderommen.

09:15.000 --> 09:18.000
Hvordan er det man utreder eldre?

09:18.000 --> 09:20.000
Er det noe spesielt de skal tenke på?

09:20.000 --> 09:23.000
Det som jeg tenker er viktig,

09:23.000 --> 09:27.000
det er at kognisjonen endrer seg når man blir eldre.

09:27.000 --> 09:29.000
Det er en del kognitiv funksjoner som er bevart,

09:29.000 --> 09:31.000
for eksempel det med sosial kognisjon,

09:31.000 --> 09:33.000
at man må forstå andre mennesker.

09:33.000 --> 09:35.000
Det kan ofte bevares ganske lenge,

09:35.000 --> 09:38.000
men sånne funksjoner som tempo, for eksempel,

09:38.000 --> 09:41.000
vil jo reduseres, men også konsentrasjon,

09:41.000 --> 09:46.000
hukommelse, og det kan jo ofte være ganske vagt i begynnelsen.

09:46.000 --> 09:51.000
Det bør man egentlig lete etter som lege.

09:51.000 --> 09:54.000
Så vagt at pasienten ikke merker det selv?

09:54.000 --> 09:57.000
Det kan arte seg som at man er litt engstelig,

09:57.000 --> 09:59.000
for det er ting man ikke får til lenger,

09:59.000 --> 10:00.000
som man tidligere fikk til,

10:00.000 --> 10:02.000
og så kan det være uttrykket,

10:02.000 --> 10:04.000
men egentlig handler det om at man ikke mestrer det lenger,

10:04.000 --> 10:07.000
fordi man har redusert kognisjon.

10:07.000 --> 10:11.000
Så kan det være ting man ikke tenker på hos yngre,

10:11.000 --> 10:14.000
det er jo sansesvekkelse, syn og hørsel.

10:14.000 --> 10:18.000
Det har ofte stor betydning for utviklingen av depresjon,

10:18.000 --> 10:19.000
og hos noen også selvmordstanker,

10:19.000 --> 10:24.000
når man ikke lenger fungerer på grunn av redusert sansefunksjon.

10:24.000 --> 10:29.000
Når det gjelder andre ting som har med utredning å gjøre,

10:29.000 --> 10:36.000
så tenker jeg at funksjonsnivå, det leter man jo alltid etter hos alle,

10:36.000 --> 10:40.000
men hos eldre så går man mer ned på dagliglivsfunksjon.

10:40.000 --> 10:43.000
Du kan ikke bruke det, står du i jobb eller ikke,

10:43.000 --> 10:45.000
som et funksjonsmål for eksempel?

10:45.000 --> 10:49.000
Nei, for i yngre leter man etter de store funksjonsendringene,

10:49.000 --> 10:51.000
som er opp i dagen mer,

10:51.000 --> 10:58.000
mens hos eldre leter man mer etter det å klare å ha omsorg for seg selv,

10:58.000 --> 11:00.000
i første omgang, det er jo det mest basale.

11:00.000 --> 11:03.000
Men så er det også sånne små ting,

11:03.000 --> 11:05.000
som klarer du å bruke telefon lenger,

11:05.000 --> 11:06.000
for hvis du ikke klarer det,

11:06.000 --> 11:09.000
så er du jo avskåret fra alt sosialkontakt,

11:09.000 --> 11:11.000
klarer du å transportere deg selv dit du skal,

11:11.000 --> 11:13.000
klarer du å betale regninger,

11:13.000 --> 11:17.000
alle de små tingene i dagliglivet er viktige å kartlegge.

11:17.000 --> 11:20.000
Og så er det jo endringer som vi snakket om i stad,

11:20.000 --> 11:24.000
dette med endringer relatert til arbeid, barn, barnebarn, ektefelle, venner og sånne ting.

11:24.000 --> 11:29.000
Og så er vi veldig opptatt av å kartlegge dette med legemiddelbruk.

11:29.000 --> 11:32.000
De aller fleste eldre bruker flere sorter legemidler.

11:32.000 --> 11:36.000
Er det noen legemidler man skal være spesielt oppmerksom på da,

11:36.000 --> 11:41.000
i forhold til psykiske bivirkninger eller forberedning av psykisk sykdom?

11:41.000 --> 11:45.000
Ja, generelt så skal man jo være opps på interaksjoner

11:45.000 --> 11:48.000
som kan oppstå i større grad hos eldre, antakelig.

11:48.000 --> 11:50.000
Det vet vi ikke helt hvorfor,

11:50.000 --> 11:52.000
kanskje på grunn av reseptortetthet som er endret,

11:52.000 --> 11:55.000
eller dårlig renyerefunksjon og sånne ting.

11:55.000 --> 12:00.000
Men også sånne legemidler som påvirker hjernen,

12:00.000 --> 12:05.000
alt fra bensodiaspinbruk til anticholinerke legemidler,

12:05.000 --> 12:07.000
som det er ganske mange av.

12:07.000 --> 12:13.000
Kortikosteroider, hjertelegemidler, digoksin,

12:13.000 --> 12:15.000
alle disse kan gi.

12:15.000 --> 12:18.000
Og der finnes det jo, der har kreatørene laget veldig gode lister

12:18.000 --> 12:20.000
for hvilke legemidler man bør følge med på.

12:20.000 --> 12:22.000
Så det er på en måte en sånn knagg,

12:22.000 --> 12:25.000
eller en sjekkpunkt på lista hvis man skal utrede

12:25.000 --> 12:29.000
en eldre som kommer med psykiske symptomer,

12:29.000 --> 12:31.000
kanskje nyoppståtte,

12:31.000 --> 12:35.000
og også gjøre en god, breire kartlegging av medisinbruk.

12:35.000 --> 12:37.000
Ja, og det vi også har blitt mer oppmerksom på

12:37.000 --> 12:39.000
de senere årene er rusbruk.

12:39.000 --> 12:42.000
Ganske mange drikker alkohol i skjul,

12:42.000 --> 12:44.000
og har kanskje gjort det litt hele livet,

12:44.000 --> 12:45.000
men så eskalerer det når man blir eldre,

12:45.000 --> 12:47.000
eller man tåler det mindre.

12:47.000 --> 12:51.000
Vi har sett kanskje en sånn bølge av de som har litt tyngre rusbruk,

12:51.000 --> 12:53.000
som nå etter hvert blir eldre,

12:53.000 --> 12:55.000
så det bør man kartlegge.

12:55.000 --> 12:57.000
Og så er det selvfølgelig dette med somatikk da.

12:57.000 --> 13:01.000
Vi gjør nok grunnleggere somatiske undersøkelser i alderssykiatrien,

13:01.000 --> 13:07.000
eller det er en standarddel av det å undersøke en pasient.

13:07.000 --> 13:10.000
Er det noen spesifikke ting man ser etter da?

13:10.000 --> 13:15.000
Har du noen tilstander,

13:15.000 --> 13:19.000
eller er det noen ting som kan se ut som en psykisk lydløs,

13:19.000 --> 13:21.000
og så viser det seg at det egentlig er somatisk?

13:21.000 --> 13:24.000
Grunnen å tenke er ikke på delir, men om andre type ...

13:24.000 --> 13:26.000
Demens kan jo stortere litt under somatikk,

13:26.000 --> 13:30.000
men hvis man tenker på andre ting, så kan det være som neurologisk lidelse.

13:30.000 --> 13:33.000
Det kan også være hjertelungesykdom, for eksempel,

13:33.000 --> 13:37.000
hvor du får pustevansker eller smerter som du ikke forstår noe av,

13:37.000 --> 13:41.000
og så kan det uttrykke seg som en angstsykdom.

13:41.000 --> 13:44.000
Så det er veldig ofte at vi ...

13:44.000 --> 13:49.000
Jeg opplever i alle fall i alderssykiatrien at somatikk og psykiatri er veldig tett på hverandre,

13:49.000 --> 13:54.000
og at det ene kan arte seg som det ene, og motsatt da.

13:54.000 --> 13:59.000
At det på en måte glir mer inn i hverandre enn det kanskje gjør i vanlig voksenpsykiatri?

13:59.000 --> 14:03.000
Og så bruker vi nok i veldig stor grad billeddiagnostik.

14:03.000 --> 14:10.000
Man bruker CT, der man er redd for traumer, blødninger og sånne ting, selvfølgelig, med fall.

14:10.000 --> 14:16.000
Men også MR, for det er jo utviklet etter hvert ganske gode demensprotokoller.

14:16.000 --> 14:21.000
Selv om demens fremdeles er en klinisk diagnose,

14:21.000 --> 14:25.000
så støtter man seg i stor grad til det man finner på.

14:25.000 --> 14:28.000
Og der har radiologene blitt ganske flinke etter hvert.

14:28.000 --> 14:39.000
Det er på en måte mange ulike sykdommer som kan se litt annerledes ut når de rammer eldre.

14:39.000 --> 14:44.000
Vi skal snakke litt mer om behandling etterpå, men du nevnte da også dette med selvmord hos eldre.

14:45.000 --> 14:53.000
Det er noe vi har lært på studiet, og sett at det er en relativt høyere forekomst av selvmord hos eldre.

14:53.000 --> 14:58.000
Hva tenker man som alderspsykiater om det? Hvorfor er det sånn?

15:00.000 --> 15:02.000
Nei, man vet kanskje ikke så mye om det.

15:02.000 --> 15:07.000
Den viktigste risikofaktoren handler jo om depresjon.

15:07.000 --> 15:12.000
Så det vil være å finne ut av hvem som har en alvorlig depresjon og behandle den.

15:12.000 --> 15:23.000
Men det viser seg også en del som er forsovet hos yngre, som velger å ta livet sitt selv om de ikke har vært i kontakt med helsevesenet.

15:23.000 --> 15:27.000
Man vet ikke så mye om deres psykiske lidelse.

15:29.000 --> 15:33.000
Det gjelder vel kanskje som hos yngre eldre menn.

15:33.000 --> 15:43.000
Det man vet fra kvalitative undersøkelser i noe grad, er at det kanskje handler om menn som har vært mestrene og handlende gjennom livet.

15:43.000 --> 15:55.000
Lite emosjonsfokusert, i liten grad benyttet seg et sosialt nettverk når de har møtt på problemer, men også mister de den handlingsevnen eller muligheten.

15:55.000 --> 15:57.000
Ja, så det ble skrevet innledningsvis.

15:57.000 --> 16:02.000
Det er på en måte en hypotese at det handler til en viss grad om det.

16:02.000 --> 16:15.000
Det handler kanskje også litt om at man kommer mer inn på eksistensielle temaer, om man har verdi som en eldre person, om man er til bry for familien sin eller for samfunnet.

16:15.000 --> 16:23.000
Det er ganske mange elementer som kommer inn, så vi forsøker å undersøke det ganske grunnig hos eldre.

16:23.000 --> 16:37.000
Nemlig så beskriver du depresjon hos eldre. Er det vanlig at det oppstår nytt i anførselstegn når man er eldre, hvis man ikke har hatt noen historikk med det før?

16:37.000 --> 16:43.000
Ja, det er vel kanskje den lidelsen som er mest vanlig å få i eldreår, av de psykiske lidelsene.

16:43.000 --> 16:56.000
Det kan være mange oversaker til. Det er de sosiale og psykologiske faktorene som vi snakket om, men også kanskje vaskulære endringer i hjernen som gjør at man blir mindre motstandsdiktig.

16:56.000 --> 17:05.000
Da kan depresjonen arte seg litt annerledes hos eldre enn hos yngre, rent klinisk.

17:05.000 --> 17:06.000
Hvordan da?

17:06.000 --> 17:21.000
Det er jo litt vanskelige områder. Depresive lidelser er jo en sekkbetegnelse. De eldre beveger seg kanskje litt i ytterkanten av det vi kaller kjernesymptomer.

17:21.000 --> 17:34.000
De kan klage mye over somatiske symptomer, en eller annen form for smerte eller en bekymring knyttet til somatisk sykdom som de ikke klarer å slippe.

17:34.000 --> 17:44.000
Det kan være initiativløshet, at de mister evnen til å konsentrere seg, eller at de mister evnen til å huske ting, og de forstår ikke hvorfor.

17:44.000 --> 17:55.000
Kanskje tror de at det er en demensutvikling. Det ser vi jo ikke i så stor grad. Vi ser det til en viss grad hos yngre, men der er tristheten og nedstemteten mye klarere, som jeg opplever det.

17:55.000 --> 18:01.000
Og mye mer adskilt fra det som du sier, som man kan tenke at det kan være en del av en normal aldring. Tristhet.

18:01.000 --> 18:07.000
For oss som står rundt er det lett å tenke at du sitter bare hjemme, og det er ikke rart du har tunge dager.

18:07.000 --> 18:16.000
Vi som alderssykiater tenker at vi skal undersøke dem på like linje som alle andre, og finne ut om de har en depresjon, og den kan behandles.

18:16.000 --> 18:25.000
Det er det som skiller alderssykiatrin fra tidligere, at vi har erfart at man kan behandle eldre med psykisk lidelse, og at de blir bedre.

18:25.000 --> 18:37.000
Tidligere ble de bare pleiet og fikk omsorg til de døde, men nå behandler vi dem aktivt og ser at de kommer tilbake i ganske stor grad til sitt tidligere funksjonsnivå.

18:37.000 --> 18:46.000
Det er en kjempefin overgang til det tema om behandling. Hva er det man skal tenke spesielt på når det gjelder behandling av eldre?

18:46.000 --> 18:51.000
Nå er jo depresjonen for så vidt, som du sier, noe av det vanlige. Så vi kan jo starte der.

18:51.000 --> 19:00.000
Man tror at psykoterapi og samtalebehandling har god effekt hos eldre, i kombinasjon med legemidler gjerne.

19:00.000 --> 19:09.000
Dessverre er det lite tilbud om samtaleterapi for eldre, men hvis man har mulighet så skal man tilby det.

19:09.000 --> 19:14.000
Jeg tror jo at en del av det foregår hos fastlegene, at de tar seg tid til å snakke med de eldre.

19:14.000 --> 19:22.000
Når det gjelder legemidler så bruker man de samme legemidlene hos eldre som hos yngre, men man må ta hensyn til bivirkningen på litt annen måte.

19:22.000 --> 19:31.000
Det er på grunn av endret omsetning i kroppen. Kroppen er ulikt sammensatt med mer fett, annet reseptortetthet.

19:31.000 --> 19:40.000
Så man er mer opptatt av dose av legemidler. Ikke at man, ikke nødvendigvis skal opp i samme dose, men man går forsiktigere frem.

19:40.000 --> 19:42.000
Starte lavere.

19:42.000 --> 19:52.000
Så er det vist at man har en lett økt blødningstendens. Det skal man tenke på hvis det står på andre blodfortyndende legemidler.

19:52.000 --> 20:01.000
Det er vist en økt falltendens, økt benbrudd blant de som står på antidepressiva. Så det er ganske mange ting å passe på.

20:01.000 --> 20:10.000
Vi behandler aktivt, det er bare at vi må følge opp på en litt annen måte. Kanskje tettere enn det man vil gjøre med yngre voksne.

20:10.000 --> 20:16.000
Så er det i tillegg det som heter serotonerkt syndrom.

20:16.000 --> 20:18.000
Ja, fortell litt om det.

20:18.000 --> 20:22.000
Det kan jo alle være utsatt for, men det er nok en gang eldre som er mest utsatt.

20:23.000 --> 20:32.000
Det handler om at hvis man bruker flere legemidler som virker på samme system, litium og SSRI, eller ulike typer antidepressiva,

20:32.000 --> 20:42.000
så kan man få autonom instabilitet, forvirring ved neurologisk undersøkelse og hyperrefleksi.

20:43.000 --> 20:53.000
Av og til kan man tro at det er et delir, for eksempel. Så avdekker man ved blodprøver at de har kjempehøye doser av SSRI.

20:53.000 --> 21:02.000
Det å ukritisk forskrive SSRI til eldre, det skal man passe veldig godt på når man gjør det.

21:02.000 --> 21:10.000
For de alvorligste depresjonene, dette med ICT, er ikke det noe som eldre profiterer på?

21:10.000 --> 21:18.000
Jo, og det er ulike grunner til det. Yngre også profiterer på det, men da tror jeg at man i større grad velger andre veier først.

21:18.000 --> 21:23.000
Men hos eldre har man jo dette med at legemidler av og til kan være problematiske.

21:23.000 --> 21:31.000
Eller at man også ser at hos eldre er det høyere forekomst av psykosesymptomer ved alvorlig depresjon.

21:31.000 --> 21:37.000
Og det har man da både forskningsmessig og erfaringsmessig belegg for, at da virker ICT godt.

21:37.000 --> 21:42.000
Så det kan være første valg som behandling ved alvorlig depresjon med psykosesymptomer.

21:42.000 --> 21:50.000
Så det er en mer fremtredende ...? For man kan jo tenke seg at det vil være ganske voldsomt med ICT hos en gammel person i utgangspunktet,

21:50.000 --> 21:55.000
men det er ikke det man kunne gjøre forsknings ...?

21:56.000 --> 22:05.000
Nei, altså hvis de er stabile med tanke på hjertekarsykdom og cerebrovaskulære hendelser og sånne ting,

22:05.000 --> 22:09.000
at ikke det er en ustabilitet hos dem, så tåler de det godt.

22:09.000 --> 22:13.000
Men det er jo dette med kognitive bivirkninger som man har et fokus på.

22:13.000 --> 22:17.000
Og så er det det at det ikke er alle som blir bra av ICT heller.

22:17.000 --> 22:23.000
Det er store ... Man kan hjelpe kanskje 50-70% av de som får behandlingen.

22:23.000 --> 22:26.000
Så da er det jo også en god slump som ikke får effekt.

22:26.000 --> 22:32.000
Pluss at det er et stor tilbakefallsrisiko, som man trenger i motsetning til yngre,

22:32.000 --> 22:37.000
hvor man behandler folk i den depressive fasen, og så slipper man dem på et vis.

22:37.000 --> 22:43.000
Så vil man tenke på depresjon kanskje mer som en kronisk sårbarhet hos en eldre,

22:43.000 --> 22:47.000
og følge dem opp over ganske lang tid etter en alvorlig depressive episode.

22:48.000 --> 22:50.000
Og det er ...

22:50.000 --> 22:56.000
Men man går på en måte godt ut og behandler dem ordentlig,

22:56.000 --> 22:59.000
for å prøve å bedre det mest mulig, uansett.

22:59.000 --> 23:03.000
Jeg ser at vi begynner å klokke inn på tiden her nå.

23:08.000 --> 23:11.000
Noen avsluttende ord ...

23:11.000 --> 23:15.000
Vi har snakket om selvmord, psykoselidelser, angst og depresjon.

23:15.000 --> 23:20.000
Vi har snakket om SCT. Vi har snakket om hele alderspsykiatrien på 20 minutter.

23:20.000 --> 23:24.000
Det er ganske imponerende at vi har fått til.

23:24.000 --> 23:29.000
For studentene er det at dette dekker ikke, det tar ikke vekk behovet for å gå på forelesningen.

23:29.000 --> 23:33.000
Men det har vært en veldig fin oversikt over hele feltet.

23:36.000 --> 23:38.000
Noen avsluttende ord?

23:38.000 --> 23:41.000
Nei, jeg tror bare at jeg vil takke for at jeg fikk komme med,

23:41.000 --> 23:49.000
og at man husker på at hos de eldre er det ikke forventet eller naturlig at de skal ha psykisk lidelse.

23:49.000 --> 23:52.000
Man skal behandle hvis man avdekker at de har det.

23:53.000 --> 23:56.000
Det synes jeg var veldig gode siste ord.

23:56.000 --> 23:58.000
Tusen takk til deg, Cecilie Hartberg.

23:58.000 --> 24:04.000
Tusen takk til Morten Skoglund ved seksjonen for medisinsk informatikk,

24:04.000 --> 24:06.000
som styrer teknikken for oss.

24:06.000 --> 24:08.000
Og tusen takk til deg som lyttet på.

Publisert 11. aug. 2023 12:22 - Sist endret 11. aug. 2023 12:22