Episode 25: Familieterapi

00:13.000 --> 00:16.500
Hei, og velkommen til en ny utgave av Psykopoden.

00:16.500 --> 00:23.500
Jeg heter som vanlig Jan Ivar Østberg, og er professor og undervisningsleder i psykiatri ved Universitetet i Oslo.

00:24.000 --> 00:27.500
I dag har jeg med meg i studio Irene Nordheim.

00:27.500 --> 00:32.500
Du er forsker og stipendiat ved Universitetet i Oslo og Vestreviken.

00:32.500 --> 00:34.500
Velkommen.

00:34.500 --> 00:36.500
Takk skal du ha. Veldig fint å være her.

00:36.500 --> 00:38.500
I dag skal vi snakke om familiearbeid.

00:38.500 --> 00:45.500
Det er noe du har forsket på lenge og mye, også en interesse og glød du har vist over det arbeidet.

00:45.500 --> 00:47.500
Så jeg er veldig glad for å ha deg her.

00:47.500 --> 00:52.500
Kan ikke vi bare begynne med å prøve å definere hva familiearbeid er?

00:52.500 --> 00:54.500
Hva dreier det seg om?

00:54.500 --> 01:01.500
Det handler vel om å involvere familien i behandlingen ved psykiske levelser.

01:01.500 --> 01:07.500
Involvere familien i behandlingen? Hva gjør dere som konkret da?

01:07.500 --> 01:17.500
Det vil si at man inviterer familiemedlemmer sammen med den som er syk inn i et samarbeid over tid.

01:18.500 --> 01:26.500
Den tiden man bruker avhenger litt av hva slags behov familien har, men gjerne over et halvt år.

01:26.500 --> 01:35.500
Samarbeidet kan gjøres enten av en og en familie, eller flere familier sammen i en gruppe.

01:35.500 --> 01:42.500
Det handler om å få kunnskap om den psykiske levelsen, få hjelp til å mestre utfordringer i hverdagen,

01:42.500 --> 01:49.500
gjennom for eksempel problemløsning, og få forståelse av hvordan man best mulig kan støtte den som er syk,

01:49.500 --> 01:58.500
og også bli klar over hva som er stress, hva man kan bistå med hvis ting spiser seg litt til,

01:58.500 --> 02:01.500
for eksempel lage en mestrings- eller kriseplan.

02:01.500 --> 02:09.500
Dette høres jo viktig ut, men som konkret, hvis en person får en diagnose av skizofreni,

02:09.500 --> 02:17.500
bipolar lidelse eller depresjon, så inviterer man familien inn sammen og prater med dem.

02:17.500 --> 02:24.500
Hvis denne personen er veldig psykotisk med masse stemmer, masse brannforestillinger,

02:24.500 --> 02:30.500
masse negative symptomer som apati og følelsesflatthet, hvordan går det da?

02:30.500 --> 02:33.500
Det kan jo være utfordrende, virkelig.

02:33.500 --> 02:40.500
Det er jo vår erfaring at familien er veldig interessert i et samarbeid og kunne gjerne begynt i går,

02:40.500 --> 02:45.500
mens pasienten kanskje ikke føler at han er i form til det eller er interessert.

02:45.500 --> 02:54.500
Så det man kan gjøre da er å starte å jobbe sammen med de pårørende, hvis pasienten da synes at det er ok.

02:55.500 --> 03:05.500
Ja, så er det kjempeviktig å ta hensyn til pasientens symptomer,

03:05.500 --> 03:10.500
slik at man også kan tilrettelegge i forhold til hvor lang tid man er sammen de første gangene.

03:10.500 --> 03:19.500
Det kan være et kvarter i starten, og det er jo veldig viktig at man blir kjent med pasienten og familien, både hver for seg og sammen.

03:19.500 --> 03:25.500
Så det er et sånt individualisert familiearbeid. Hva er hensikten med det?

03:25.500 --> 03:29.500
Du nevnte litt om det, å få kunnskap om hva det dreier seg om,

03:29.500 --> 03:35.500
og det vet vi jo på mange måter, bare det å ha kunnskap, bedre prognosen og hvordan man har det.

03:35.500 --> 03:43.500
Hva er andre hensikter med det? Du nevnte noe sånn mestringsplan. Skjønner du hva jeg mener?

03:44.500 --> 03:49.500
Du tenker kanskje på hvordan man kan anvende det praktisk?

03:49.500 --> 03:50.500
Ja, ja.

03:50.500 --> 03:57.500
Ikke sant? Og det tenker jeg familiearbeidet er veldig bra til, det er veldig konkret.

03:57.500 --> 04:03.500
Man har fokus på utfordringer i hverdagen. Hvordan er det for deg her og nå?

04:03.500 --> 04:07.500
Hva synes du du får til? Og hva synes du er utfordrende?

04:07.500 --> 04:13.500
Og så tar man utgangspunkt i det, og gjennom at pasienten klarer å si noe om det,

04:13.500 --> 04:20.500
så får også familien forståelsen av hva personen faktisk kan trenge hjelp til,

04:20.500 --> 04:23.500
eller hva som fungerer bra, og hvordan de kan forholde seg.

04:23.500 --> 04:28.500
Så det blir egentlig veldig konkret, og kanskje noen tenker at det virker veldig banalt,

04:28.500 --> 04:36.500
men vår erfaring er jo at dette nettopp er vanskelig for familiene å jobbe med sammen uten hjelp fra helsepersonell.

04:36.500 --> 04:45.500
Så vi blir en slags facilitator for å trekke familien inn i en rehabiliteringsprosess for den som er syk.

04:45.500 --> 04:49.500
Nå har det dukket mange spørsmål opp hos meg.

04:49.500 --> 04:51.500
Det er bra det.

04:51.500 --> 04:57.500
Det første som dukket opp var at familiearbeidet har en litt lang og krokete forhistorie

04:57.500 --> 05:03.500
med kalle mødre som var årsak til skisopreni, autisme.

05:03.500 --> 05:06.500
De kalte det jo kjøleskapsmødre.

05:06.500 --> 05:12.500
Vi hadde dobbeltbindingteorier om at familien var årsak til selve lidelsene.

05:12.500 --> 05:16.500
Har du gjort deg noen tanker om det, sånn nå i dag?

05:16.500 --> 05:19.500
Hvordan skal vi forholde oss til det?

05:19.500 --> 05:22.500
Det er jo langt fra sånn vi tenker i dag.

05:23.500 --> 05:26.500
Men det er jo viktig å ha med seg den historien.

05:26.500 --> 05:35.500
Det er jo kanskje fortsatt sånn noen ganger at vi som helsepersonell tenker at det er ikke rart at den pasienten har blitt syk med den familien han har.

05:35.500 --> 05:39.500
Det er jo en forferdelig tanke.

05:39.500 --> 05:42.500
Det er jo noe vi ikke bør tenke i dag.

05:42.500 --> 05:51.500
Men at det kan prege kanskje noe rundt omkring fortsatt, det skal jeg ikke se bort fra.

05:51.500 --> 05:54.500
Hva tenker du på at det kan prege?

05:54.500 --> 05:58.500
Nei, kanskje kommunikasjonen mellom helsepersonell.

05:58.500 --> 06:02.500
At det kan være noen underliggende holdninger noen steder.

06:02.500 --> 06:06.500
At det å trekke familien inn ikke er hensiktsmessig.

06:06.500 --> 06:11.500
At de tenker kanskje at det er en familie som ikke fungerer eller ikke har ressurser.

06:11.500 --> 06:21.500
Så vår erfaring i familiearbeidet er at så lenge familiemedlemmer klarer å møte opp i samtalene, så har det noe for seg.

06:21.500 --> 06:32.500
Jeg pleier å si til studentene at hvis de ikke involverer familiene, hvis det dreier seg om et barn som har fått en kysfrini-diagnose eller en bipolar lydelse, så er det feilbehandling.

06:32.500 --> 06:35.500
Er det å gå for langt, tenker du?

06:35.500 --> 06:38.500
Jeg synes det er veldig bra at du sier det.

06:38.500 --> 06:43.500
For jeg tror ikke vi kan være for tydelige på betydningen av det, rett og slett.

06:43.500 --> 06:55.500
Fordi det er jo over 40 års forskning nå som viser at det er virksomt, og det er jo kanskje naturlig å tenke seg at vi alle trenger støtte og hjelp når vi blir syke.

06:55.500 --> 06:59.500
Både om det er en somatisk eller en psykisk lydelse.

06:59.500 --> 07:06.500
Da er familien for de fleste de nærmeste, og som er der over lengst tid.

07:06.500 --> 07:15.500
Venner er jo også veldig viktige, men de har kanskje ikke den forpliktelsen til oss som familien opplever at de har.

07:15.500 --> 07:24.500
Vi vet jo at psykiske lydelser ofte varer over tid, så det å ha et godt og åpent forhold til familien er kjempeviktig.

07:25.500 --> 07:31.500
Så derfor må vi og skal involvere de pårørende når et familiemedlem er blitt syke.

07:31.500 --> 07:38.500
Jeg har også lest at det er to ting. For det første er det jo nesten 70% vel, er det ikke det?

07:38.500 --> 07:45.500
Av disse som får en psykisk lydelse første gang, de bor jo hjemme hos familien sin og er avhengig økonomisk og sånne ting.

07:45.500 --> 07:51.500
Av familien er det også en viktig del av å bli involvert i behandlingen.

07:51.500 --> 08:01.500
Men også det at det er viktig for behandlingsresultatet å involvere familien. Hva tenker du om det?

08:01.500 --> 08:05.500
Er det gode studier på dette? At dette er effektivt?

08:05.500 --> 08:11.500
Det er jo gjort mye forskning de siste 40 årene, og også oppsummert forskning.

08:12.500 --> 08:18.500
Den siste oppsummerte meta-analysen og revyen kom i fjor.

08:18.500 --> 08:30.500
Den viste at omtrent seks måneders samarbeid med familien ved første gang psykose,

08:30.500 --> 08:39.500
viste to år etter intervensjonen, at det var 58% redusert mulighet for tilbakefall.

08:39.500 --> 08:48.500
Den samme studien peker på at det er omtrent 85% sjans for et tilbakefall etter en første gang psykose.

08:48.500 --> 08:53.500
Så man har jo veldig mye å vinne når det gjelder tilbakefallsforbygging.

08:53.500 --> 08:58.500
Forskning har jo også vist ikke minst reduksjon i innleggelser,

08:58.500 --> 09:03.500
økt funksjon og bedre oppfølging av medisinsk behandling.

09:03.500 --> 09:09.500
Det er veldig sterke resultater fra forskningen på det.

09:09.500 --> 09:11.500
Det er veldig gode resultater.

09:11.500 --> 09:14.500
Dette er for pasienten som er rammet.

09:14.500 --> 09:22.500
Jeg leste også i en annen undersøkelse at 30-40% av de pårørende når et familiemedlem er rammet,

09:22.500 --> 09:25.500
vil utvikle angst og depressive symptomer.

09:25.500 --> 09:32.500
Så det er jo viktig å ta vare på de også i denne fasen, hvor hele familien som du sa er rammet.

09:32.500 --> 09:34.500
Absolutt.

09:34.500 --> 09:38.500
Og det er jo noe forskningen på familiearbeid har vist.

09:38.500 --> 09:46.500
Om ikke så mye som på effekten for pasientene, så er det jo også vist at det reduserer opplevd belastning for de pårørende,

09:46.500 --> 09:52.500
og kan også føre til mindre bruk av helsetjenester for pårørende.

09:52.500 --> 09:56.500
Så de også bruker mindre?

09:56.500 --> 09:58.500
Ja, ikke sant?

09:58.500 --> 10:05.500
Jeg tenker også at det blir så viktig for behandlerne å dra inn de nærmeste pårørende.

10:05.500 --> 10:12.500
Både for å finne ut hva den personen er slitt med, hva symptomen er vært.

10:12.500 --> 10:17.500
Har de kommet seg på skolen? Har de kommet seg på arbeid? Isolerer de seg hjemme?

10:17.500 --> 10:23.500
Det er for å stille en diagnos i starten, at du får den komparente opplysningene.

10:23.500 --> 10:28.500
Men også å følge utviklingen.

10:28.500 --> 10:32.500
Er det for mye medisiner? Er det for lite medisiner?

10:32.500 --> 10:38.500
At det også er en effekt av det, at du hele tiden får monitorert behandlingen også.

10:38.500 --> 10:42.500
Men dette er jo kjempeinteressant.

10:42.500 --> 10:46.500
Det du sier er at dette er en veldig effektiv behandlingsmetode.

10:46.500 --> 10:50.500
Bør alle få tilbud om det, tenker du?

10:50.500 --> 10:52.500
Få tilbud om familiearbeid?

10:52.500 --> 10:55.500
Hvilke grupper er det vi snakker om her?

10:55.500 --> 11:00.500
Det er anbefalt behandling i de nasjonale retningslinjene.

11:00.500 --> 11:09.500
Både ved psykose, bipolare lidelser, dobbeldiagnose, ADHD og spiseforstyrrelser.

11:09.500 --> 11:15.500
Det er jo sånn sett en behandlingsform som kan tilbys mange.

11:16.500 --> 11:23.500
Men det er jo selvfølgelig mange forhold rundt, som kanskje tilsier at man må kartlegge.

11:23.500 --> 11:33.500
Så det er klart at det å være opps på om det er voldsproblematikk eller misbruksproblematikk er jo kjempeviktig.

11:33.500 --> 11:39.500
Samtidig er det jo sånn at det er hvor familiene kanskje fungerer litt dårlig.

11:39.500 --> 11:42.500
Det er jo ikke nødvendigvis noe hinder i seg selv.

11:42.500 --> 11:48.500
Det kan gjøre at man får fram ressurser i familien som man kanskje ikke var klar over.

11:48.500 --> 11:56.500
Men som vi begynte litt med da, du nevnte det var, det er liksom to tilnærminger, hovedgrupper, tenker jeg.

11:56.500 --> 11:59.500
Det er sånn flerfamiliegrupper, og så er det enkeltfamiliegrupper.

11:59.500 --> 12:07.500
I enkeltfamiliegrupper så kommer bare den enkelte familien og snakker med behandlere.

12:07.500 --> 12:13.500
Mens i flerfamiliegrupper så møtes mange med de tilnærmete samme problemene i litt større grupper.

12:13.500 --> 12:15.500
Kan du fortelle litt om det?

12:15.500 --> 12:23.500
Så er det jo, dette med familieintervensjon er jo manualbasert.

12:23.500 --> 12:28.500
Samtidig så er det veldig rom for å tilpasse det innenfor manualen.

12:28.500 --> 12:33.500
Så manualen tilsier også at den skal brukes fleksibelt.

12:33.500 --> 12:35.500
En god manual, man drar.

12:35.500 --> 12:38.500
Fordi det er ulike elementer i den som vi snakket om.

12:38.500 --> 12:42.500
Både det her med kartlegging og hvordan familien har det.

12:42.500 --> 12:44.500
Det med å gi undervisning.

12:44.500 --> 12:47.500
Det å utarbeide en krisemesteringsplan.

12:47.500 --> 12:49.500
Det å drive med problemløsning.

12:49.500 --> 12:54.500
Og det også å kunne gi veiledning i forhold til kommunikasjon er viktig.

12:54.500 --> 12:56.500
Så det er ulike deler av det.

12:56.500 --> 13:04.500
Og i en enkeltfamiliegruppe så kan man jo i større grad tilpasse den enkelte familiens behov for de ulike delene.

13:05.500 --> 13:09.500
Også lengden og tiden man bruker på de ulike delene.

13:09.500 --> 13:16.500
I en flerfamiliegruppe så har du fem til seks familier som man i en første fase skal bli kjent med.

13:16.500 --> 13:19.500
Både pasient og familiemedlem i hver for seg.

13:19.500 --> 13:25.500
Og så starter man opp med gruppemøter av en og en halv time an hver uke.

13:25.500 --> 13:30.500
Og det handler fortingsvis om problemløsning etter en strukturert modell.

13:30.500 --> 13:36.500
Og det handler også om å ta hensyn til personer som har kognitiv svikt.

13:36.500 --> 13:40.500
Og når man strever psykisk så har man også gjerne et forhøyet stressnivå.

13:40.500 --> 13:47.500
Sånn at det å vite at tidsrammen holdes og vite hva som skal skje, det er kjempeviktig da.

13:47.500 --> 13:53.500
Ja, samtidig som det kanskje kan være litt vanskelig å være i grupper når du har de symptomerne.

13:53.500 --> 13:57.500
Og kanskje det indre stresset eller uroligheten.

13:58.500 --> 14:02.500
Ja, det har jo du vært med og forsket på, Jan Ivar.

14:02.500 --> 14:05.500
Norsk studie med Liv Nilsen.

14:05.500 --> 14:12.500
Og der fant vi jo det at det var et forhøyet stress spesielt i starten i flerfamiliegrupper.

14:12.500 --> 14:16.500
Og kanskje opp til et halvt år.

14:16.500 --> 14:21.500
Jeg har jo drivt i flerfamiliegrupper selv og er veldig oppmerksom på det.

14:21.500 --> 14:26.500
Og sier en del om det når vi starter opp grupper, at dette kan være stressende.

14:26.500 --> 14:34.500
Men likevel så velger de å komme da, for de ser at de har på en måte mer nytte av det.

14:34.500 --> 14:37.500
Selv om det koster litt, så har de veldig nytte av det.

14:37.500 --> 14:39.500
Så de vil så veldig gjerne.

14:39.500 --> 14:44.500
Så man blir veldig ydmyk av å drive dette tilbudet.

14:44.500 --> 14:49.500
Fordi man ser hvor stor innsats spesielt pasientene legger ned i det.

14:49.500 --> 14:54.500
Og familier synes det er kjempefint å være sammen og møtes.

14:54.500 --> 14:57.500
Men det kan være en stressende opplevelse for de som er syke.

14:57.500 --> 15:00.500
Men samtidig så får de så mye gjennom det.

15:00.500 --> 15:04.500
Og ikke minst det her med at man ikke føler seg så alene.

15:04.500 --> 15:09.500
At man får delt hva man har vært gjennom, et cetera, et cetera.

15:09.500 --> 15:15.500
Et begrep som hele tiden dukker opp når man leser om familiearbeid er

15:15.500 --> 15:18.500
e-sier man, expressed emotion.

15:18.500 --> 15:21.500
Det må du forklare litt mer om her, Irene.

15:21.500 --> 15:26.500
Ja, det har jo med familieklima å gjøre.

15:26.500 --> 15:38.500
Og at forhøya expressed emotion handler om at man kan være kritisk, fintlig, overinvolvert.

15:39.500 --> 15:46.500
At det skapes en negativ atmosfære, stressende atmosfære.

15:46.500 --> 15:55.500
Og på den andre siden, motsatsen, er det at man legger til rette for at man er varm,

15:55.500 --> 16:00.500
at man er støttende, oppmuntrende, tålmodig.

16:02.500 --> 16:04.500
Ja, og dette har man forsket en del på.

16:04.500 --> 16:13.500
Hva er det man ser da, hvis det er et høyt nivå, kan man lese av expressed emotion,

16:13.500 --> 16:17.500
så er det vanligere med tilbakefall, og det skal være ganske lavt.

16:17.500 --> 16:18.500
Er det sånn det er?

16:18.500 --> 16:20.500
Ja, det er det.

16:20.500 --> 16:21.500
Hvordan da?

16:23.500 --> 16:27.500
Er det for mye kritikk, er det for mye overinvolvering i familien,

16:27.500 --> 16:34.500
prøver man da gjennom et familiearbeid å dempe nivået av kritikk eller overinvolvering,

16:34.500 --> 16:36.500
slik at det blir mer stabilt?

16:36.500 --> 16:38.500
Ja, det stemmer.

16:38.500 --> 16:45.500
Og det handler jo ofte da om at man som familiemedlem er stresset og bekymret,

16:45.500 --> 16:53.500
og at man føler at man er hjelpesløs i møte med å håndtere situasjonen, rett og slett.

16:53.500 --> 17:01.500
Da er det jo alle slik at når vi er stresset, så blir vi mer kritiske og oppskjørta,

17:01.500 --> 17:05.500
og det er lett å merke for alle rundt oss.

17:05.500 --> 17:11.500
Og når man i tillegg har en psykisk lidelse, så er man ekstra var for sånn type stress.

17:11.500 --> 17:14.500
At man ikke har det filtret.

17:14.500 --> 17:15.500
Man har ikke det filtret.

17:15.500 --> 17:26.500
Det er jo egentlig, det du har sagt nå er at hvis en person rammes, så påvirker det jo selvfølgelig hele familien.

17:26.500 --> 17:29.500
Sånn er det jo ved somatiske, mer kroniske lidelser også.

17:29.500 --> 17:35.500
Hvis et familiemedlem blir rammet, så vil det jo påvirke hele familien.

17:35.500 --> 17:41.500
Men jeg tenkte på dette med kritikk og overinvolvering og alt sånt.

17:41.500 --> 17:48.500
Det er veldig lett å tenke seg hvis du da har en sønn eller datter som blir sittende i kjellerstua for eksempel,

17:48.500 --> 17:54.500
og ikke kommer seg opp ut på skolen, at man kan, du kom igjen da, nå må du kjære på deg, nå må du på skolen.

17:54.500 --> 17:57.500
Er det sånn dere jobber med?

17:57.500 --> 18:00.500
Det er veldig gjenkjennbart.

18:00.500 --> 18:05.500
Det er det mange pasienter som sier at de får høre deg, nå må du ta deg sammen.

18:05.500 --> 18:09.500
Eller kanskje kan du ikke bare være med på dette familieselskapet.

18:09.500 --> 18:12.500
Du vet at bestemor blir så glad for det.

18:12.500 --> 18:16.500
Det er jo ikke noe vondt ment i det.

18:16.500 --> 18:21.500
Jeg tenker at det handler om at man gjerne vil det beste for den som er syk og om,

18:21.500 --> 18:24.500
men kanskje ikke helt klarer å tilpasse forventningene.

18:24.500 --> 18:31.500
Så det å justere forventningene hos familiemedlemmerne, det er noe vi snakker mye om.

18:31.500 --> 18:37.500
Og da er jo kunnskap om hvordan det oppleves å ha en psykose eller bipolar eller annen type lidelse.

18:37.500 --> 18:42.500
Hvordan det er, så skjønner man det, og så tar man det litt og litt inn.

18:42.500 --> 18:45.500
Men det er ikke sånn at det er gjort på en samtale.

18:45.500 --> 18:49.500
Det krever også en prosess hos de som er rundt.

18:49.500 --> 18:54.500
Det er det som er bra med familiearbeid som jeg tenker er helt nødvendig,

18:54.500 --> 18:57.500
er å gi det litt tid.

18:57.500 --> 19:02.500
Så klarer de rundt og justerer forventningene.

19:02.500 --> 19:05.500
Det er jo ikke alltid sånn at man skal legge lista helt ned,

19:05.500 --> 19:09.500
men det skal være passe. Det skal være også litt stimulering,

19:09.500 --> 19:18.500
men på et nivå som er håndterbart, som fører til en bedring og ikke en forverring.

19:18.500 --> 19:21.500
For det er jo det som man har vist, man ble oppmerksom på,

19:21.500 --> 19:28.500
når man begynte å forske på atmosfære, klima rundt de som er syke,

19:28.500 --> 19:35.500
der det var mye express emotions, så ble det flere tilbakefalle innleggelser.

19:35.500 --> 19:38.500
Og det er jo gammel forskning, egentlig.

19:38.500 --> 19:41.500
Dette er kunnskap vi har hatt i veldig, veldig mange år.

19:41.500 --> 19:43.500
Dette var vel en studie fra 70-tallet, var det ikke det?

19:43.500 --> 19:47.500
Hvor man fant at i familier hvor det var mye express emotions,

19:47.500 --> 19:51.500
så var det hyper tilbakefall, enn i andre familier.

19:51.500 --> 19:53.500
Det stemmer det.

19:53.500 --> 19:56.500
Når jeg sitter her og hører på deg, Irene,

19:56.500 --> 20:00.500
så sitter jeg og tenker, det er jo kanskje det viktigste,

20:00.500 --> 20:05.500
sånn intervensjonen er jo å forstå som en pårørende,

20:05.500 --> 20:10.500
at det ikke er motvilje eller trass, eller vondt i vilja,

20:10.500 --> 20:16.500
at man ikke kommer seg ut eller opp, eller har lyst til å være med på den måltidet der,

20:16.500 --> 20:19.500
men kanskje en del av det er å ha lidelsen,

20:19.500 --> 20:23.500
og det er bare det å forstå, og det vil være en hjelp for pårørende,

20:23.500 --> 20:25.500
og senke stressnivået.

20:25.500 --> 20:28.500
Absolutt, og det er kjempeviktig,

20:28.500 --> 20:32.500
og en stor forskjell i forhold til somatiske lidelser,

20:32.500 --> 20:35.500
som kanskje er lettere å forstå,

20:35.500 --> 20:38.500
og at det også er lettere å beskrive.

20:38.500 --> 20:41.500
De personene som stremer psykiske vansker,

20:41.500 --> 20:47.500
har ofte problemer med å uttrykke hvordan de opplever det.

20:47.500 --> 20:51.500
En ting er på en måte det vi kan lese om i bøker og på nett,

20:51.500 --> 20:54.500
om hva en psykose er, eller hva en bipolar lidelse,

20:54.500 --> 20:57.500
eller hva det er for den enkelte, det kan være veldig individuelt,

20:57.500 --> 21:02.500
og samtidig er det kanskje vanskelig å finne ordene for å beskrive det,

21:02.500 --> 21:07.500
og når man da ikke orker det, eller klarer det selv,

21:07.500 --> 21:11.500
og heller ikke klarer å si hva man trenger av de som er rundt,

21:11.500 --> 21:16.500
så blir det jo helt opplagt vanskelig for de rundt å vite hvordan de skal forholde seg.

21:17.500 --> 21:23.500
Nå sa du at du ga meg et hint om somatiske lidelser,

21:23.500 --> 21:27.500
at det er lettere å forklare hvis du har en kronisk lidelse,

21:27.500 --> 21:31.500
at de rundt forstår det mer, er det det du mener?

21:31.500 --> 21:33.500
Ja, jeg tenker jo det.

21:33.500 --> 21:35.500
Men som vi sa helt innledningsvis,

21:35.500 --> 21:38.500
så vil det å få en annen kronisk lidelse,

21:38.500 --> 21:43.500
kreft, hjertekarrosykdomer, leddjeekt, autoimmunesykdomer,

21:43.500 --> 21:45.500
også påvirke hele familien.

21:45.500 --> 21:52.500
Kunne man tenkt seg at psykisk helseværn egentlig har noe tilbud som somatikken her, som er viktig?

21:52.500 --> 21:54.500
Ja, det tenker jeg absolutt.

21:54.500 --> 22:02.500
Og det er jo forska litt på det også, på familiearbeid overfor somatiske sykdommer,

22:02.500 --> 22:04.500
men kanskje i mindre grad.

22:04.500 --> 22:07.500
Jeg har ikke lest meg veldig mye opp på det.

22:07.500 --> 22:09.500
Men nå ble jeg veldig nysgjerrig på de resultatene.

22:09.500 --> 22:10.500
Ja!

22:10.500 --> 22:13.500
Men det er jo de samme prosessene, ikke sant?

22:13.500 --> 22:15.500
Det er jo en sykdom som varer over tid,

22:15.500 --> 22:20.500
og som gjør at man må endre på hverdagens rutine,

22:20.500 --> 22:22.500
man må endre på forventninger.

22:22.500 --> 22:28.500
Det er kanskje en sorg i at man ikke kan gjøre det man hadde tenkt å gjøre sammen som familie,

22:28.500 --> 22:33.500
eller man ser at den som er syk ikke får brukt potensialet sitt.

22:33.500 --> 22:36.500
Så det er også mange likhetstrekt, da.

22:36.500 --> 22:42.500
Og kommunikasjonen blir ofte kanskje vanskelig å forstyrre.

22:42.500 --> 22:47.500
Det som er bra, det finnes jo en nasjonal veileder for pårørende samarbeid,

22:47.500 --> 22:54.500
og i den ivaretar man både somatisk og psykisk sykdom,

22:54.500 --> 22:57.500
og med de samme rådene.

22:57.500 --> 23:01.500
Så det er mange likheter i de prosessene familie opplever, da.

23:01.500 --> 23:06.500
Ja, og det kille mellom psykisk og somatisk lidelse er kanskje litt oppkonstruert,

23:06.500 --> 23:09.500
muligens, at vi kanskje må slå det mer sammen.

23:09.500 --> 23:10.500
Ja.

23:10.500 --> 23:11.500
Ja, det kan være.

23:12.500 --> 23:16.500
Du jobber også i et prosjekt som heter Bedre pårørende samarbeid,

23:16.500 --> 23:18.500
hvor du er stipendiat.

23:18.500 --> 23:23.500
Der prøver man å se hvordan man kan implementere familiearbeid

23:23.500 --> 23:26.500
utenpå disse spesialistpoliklinikene.

23:26.500 --> 23:29.500
Er det lett å implementere?

23:29.500 --> 23:34.500
Vi nevnte jo nettopp at noe av dette er jo gammel kunnskap fra 70-tallet.

23:34.500 --> 23:40.500
Er det lett å implementere for pasienter og pårørende samarbeider?

23:40.500 --> 23:44.500
Er det bedre pårørende tilbud om denne handlingsformen?

23:44.500 --> 23:49.500
Ja, det er jo et veldig godt prosjekt, Bedre pårørende samarbeid,

23:49.500 --> 23:51.500
ved Senter for medisinsk etikk.

23:51.500 --> 23:58.500
Det er en multisenterstudie, så det er 14 DPSer som er med i Sør-Øst-Norge.

23:58.500 --> 24:06.500
Der har vi i prosjektet utarbeidet en implementeringspakke,

24:06.500 --> 24:11.500
som disse DPS-ene har fått over halvannen til to år,

24:11.500 --> 24:17.500
for å se på i hvilken grad man klarer å forbedre pårørende samarbeid.

24:17.500 --> 24:24.500
Man har fått sett både hva som er hindringer og hva som kan fremme et samarbeid.

24:24.500 --> 24:31.500
Når vi startet opp, så viste det seg jo at det var en svært liten andel av pasienter

24:31.500 --> 24:37.500
med psykosleidelser som hadde fått tilbud om det vi kaller psykoedukativt familiearbeid,

24:37.500 --> 24:40.500
som dette familiearbeidet er som vi snakker om nå.

24:40.500 --> 24:42.500
Pås med å få tilbud om det.

24:42.500 --> 24:47.500
Og så var det ulikt i hvilken grad pårørende ble dratt inn i et samarbeid.

24:47.500 --> 24:54.500
Det er jo den usystematikken som kanskje har vært det viktigste fokus i prosjektet,

24:54.500 --> 25:00.500
å få tak i det og involvere alle ansatte og alle ledere.

25:01.500 --> 25:06.500
Man kan jo lure på, når det er 40 år med forskning som viser at dette har effekt,

25:06.500 --> 25:08.500
hvorfor har vi ikke klart å implementere det?

25:08.500 --> 25:11.500
Ja, hvorfor har vi ikke det i det? Nå skal du svare på det.

25:11.500 --> 25:13.500
Ja, og det er mange grunner til det.

25:13.500 --> 25:22.500
Blant annet så fant jeg en review fra 2014, hvor man hadde sett på nettopp forskning

25:22.500 --> 25:24.500
på hvorfor man ikke klarer å implementere.

25:24.500 --> 25:32.500
Og noe av hovedkonklusjonen på det var jo at det også er hindringer i organisasjonen,

25:32.500 --> 25:36.500
i kulturen, som gjør at man ikke får det til.

25:36.500 --> 25:47.500
Og de påpekte veldig stert betydningene av å trekke alle ansatte og ledere inn i forbedringsarbeidet

25:47.500 --> 25:55.500
for å kunne gi pårørende samarbeid til alle pasienter og alle pårørende hver dag over tid.

25:55.500 --> 26:01.500
Og det tror jeg er nøkkel, og det er på en måte det vi i det forsknings- og forbedringsprosjektet

26:01.500 --> 26:05.500
Bedre pårørende samarbeid nettopp søker å gjøre.

26:05.500 --> 26:12.500
Og det er jo langt fra at vi kan komme med resultater på det,

26:12.500 --> 26:18.500
men erfaringene våre er jo at det lar seg gjøre, men man må jobbe systematisk over tid.

26:18.500 --> 26:26.500
Og med godt ned i, hva skal vi si, ha veiledningsmateriel, kompetanseøving,

26:26.500 --> 26:31.500
men også praktisk hjelp til hvordan gjør vi det helt konkret. Kjempeviktig.

26:31.500 --> 26:38.500
Nå nevnte vi jo det fra starten, hvordan dette ble oppfattet historisk fra kjøleskapsmødre

26:38.500 --> 26:42.500
som er årsaker til autisme, kystfreni, kanskje også bipolar lydelse.

26:42.500 --> 26:48.500
Og den holdningen blant personalet, som du nevnte, du tør ikke å si det helt utfølt,

26:48.500 --> 26:52.500
men at de på en måte er en sånn årsak til lydelsen, og så bare slår vi det helt.

26:52.500 --> 26:55.500
Det er de ikke, det tror jeg er viktig å slå fast.

26:55.500 --> 27:00.500
Men fortsatt at vi har en del som liksom skjuler seg bak tevstetsplikten,

27:00.500 --> 27:08.500
vi kan ikke involvere pårørende, fordi personen med den psykotiske lydelsen for eksempel,

27:08.500 --> 27:13.500
ikke ønsker det. Hvordan forholder dere til det som behandlere?

27:13.500 --> 27:17.500
Det var veldig interessant når vi startet opp med bedre pårørende samarbeid,

27:17.500 --> 27:21.500
for det var jo et spørsmål som kom på agendaen med en gang,

27:21.500 --> 27:25.500
og så hadde man veldig mange innvenninger og spørsmål,

27:25.500 --> 27:31.500
og følte seg usikker på hva man kan si og hva man ikke kan si.

27:31.500 --> 27:38.500
Men gjennom å få kunnskap på hva man kan si, og hvordan man kan legge frem ting,

27:38.500 --> 27:44.500
så er det temaet egentlig tonet veldig ned på de enhetene vi har jobbet med.

27:44.500 --> 27:46.500
Hvordan da?

27:46.500 --> 27:51.500
Det virker som om helsepersoneller blir tryggere på hva de kan si,

27:51.500 --> 27:58.500
for det er mye man kan si selv om pasienten ikke ønsker å involvere familien.

27:58.500 --> 28:02.500
Generelle informasjon, man kan høre på hvordan pårørende har det,

28:02.500 --> 28:05.500
man kan gi veiledning, man kan gi støtte,

28:05.500 --> 28:09.500
og også den kunnskapen som er kjent for de pårørende fra før av,

28:09.500 --> 28:12.500
er jo heller ikke tausesbelagt.

28:12.500 --> 28:15.500
Og veldig mye av den informasjonen de pårørende ønsker,

28:15.500 --> 28:19.500
har jo egentlig ikke noe med tausesbelagt informasjon å gjøre.

28:19.500 --> 28:25.500
Hvordan gjør man det konkreta når man skal involvere pårørende til en pasient?

28:25.500 --> 28:29.500
Man sitter på en poliklinikk, eller som fastlege, eller som psykolog-spesialist,

28:29.500 --> 28:31.500
eller noe annet.

28:31.500 --> 28:35.500
Hvordan skal man involvere pårørende?

28:35.500 --> 28:40.500
Man må jo selvfølgelig først ha en prat med pasienten.

28:40.500 --> 28:47.500
Og det er jo kjempeviktig å da få sagt noe om hvor viktig det er

28:47.500 --> 28:50.500
å involvere de som er rundt,

28:50.500 --> 28:54.500
og om personen selv har noen som er viktige personer.

28:54.500 --> 28:57.500
Og det trenger jo ikke bare være avgrenset til familie,

28:57.500 --> 29:00.500
det kan også være andre nærpersoner.

29:00.500 --> 29:05.500
Men betydningen av å ha den støtten rundt seg i forhold til egenbedring.

29:05.500 --> 29:14.500
Og så er det jo, tenker jeg, at de fleste vil jo takke ja til å få den beste hjelpen som finnes.

29:14.500 --> 29:18.500
Og dette er jo et tiltak som er anbefalt med høyeste rangering

29:18.500 --> 29:23.500
når det gjelder behandling for psykoselidelser, og også andre lidelser.

29:26.500 --> 29:31.500
Så vår erfaring er jo at det er svært få som takker nei,

29:31.500 --> 29:34.500
hvis de først får god informasjon om hva det innebærer.

29:34.500 --> 29:40.500
Noen velger også å takke ja fordi de tenker at det er bra for familien,

29:40.500 --> 29:44.500
og at det kanskje ikke er noe de selv er så komfortabele med i starten.

29:44.500 --> 29:47.500
Men det er også bra.

29:47.500 --> 29:50.500
Og så kan man invitere familiene inn.

29:50.500 --> 29:54.500
Og det er jo heller ikke nødvendigvis sånn at alle familier takker ja,

29:54.500 --> 29:59.500
de kan føle at de har mer enn nok, eller at de har det travelt, hvordan skal de få det til.

29:59.500 --> 30:03.500
Og da er det jo viktig for oss som helsepersonell å legge til rette

30:03.500 --> 30:08.500
sånn at det gjør det mulig for familiene å delta, og det får vi også oftest til.

30:08.500 --> 30:13.500
Det virker som det er blitt mer og mer individualisert, dette familiearbeidet, er det det?

30:13.500 --> 30:17.500
Før var det mer sånn strengt at dette er to år, eller dette er ett år,

30:17.500 --> 30:22.500
nå er det mer sånn individuelt tilpasset som all psykosebehandling bør være, tenker jeg.

30:22.500 --> 30:29.500
Ja, det har kanskje noe med at vi har fått mer kompetanse også gjennom mange år.

30:29.500 --> 30:32.500
Det har jo vært riv i flere familiegrupper.

30:32.500 --> 30:36.500
Var det første som ble startet opp gjennom tipsprosjekter som du var med på, Jan Ivar?

30:36.500 --> 30:38.500
I 1997, altså!

30:38.500 --> 30:47.500
Og før det også, så hadde man jo litt erfaring med familiearbeid her i Norge,

30:47.500 --> 30:54.500
sånn at man var nok veldig opptatt av å følge strikt manualen,

30:54.500 --> 31:00.500
og så har man sett hvordan det bør tilpasses den enkelte.

31:00.500 --> 31:06.500
Men det er klart det er forskjell på å sitte i en flerefamiliegruppe med fem-seks familier

31:06.500 --> 31:08.500
enn å ha et enkeltfamiliearbeid.

31:08.500 --> 31:12.500
Så selv om innholdsmomentene er mye av det samme,

31:12.500 --> 31:20.500
så er det med individuelt, og at enkeltfamiliearbeid tas inn som en del av behandlingen i poliklinikk,

31:20.500 --> 31:24.500
for det er noe vi har strevd med, vil jeg si, når det gjelder implementeringen i Norge,

31:24.500 --> 31:30.500
det er kanskje at det har blitt sett på som noe litt sånn eksklusivt på siden av behandlingen,

31:30.500 --> 31:37.500
men det må være en del av den helhetlige behandlingen og tenkningen rundt den enkeltes bedringsprosess.

31:37.500 --> 31:39.500
Det høres veldig fornuftig ut.

31:39.500 --> 31:44.500
Jeg tenkte, når jeg var litt mer aktiv i dette forskningsfeltet,

31:44.500 --> 31:51.500
at det høret veldig fornuftig ut at hvis et familiemedlem har fått en psykoslidelse,

31:51.500 --> 31:59.500
at man da rimelig straks involverer pårørende til enkeltsamtaler, individuelt.

31:59.500 --> 32:04.500
Men så etter hvert at man kan begynne med mer når ting har stabilisert seg litt,

32:04.500 --> 32:10.500
motivasjonen er økt hos personen med psykoslidelsen, kanskje litt mer innsikt i hva dette dreier seg om,

32:10.500 --> 32:17.500
at man da kunne involvere flere, det synes jeg hørtes ut som en veldig god strategi, husker jeg.

32:17.500 --> 32:20.500
Er det fortsatt sånn man tenker der?

32:20.500 --> 32:22.500
Ja, det vil jeg si.

32:22.500 --> 32:27.500
Det kommer litt an på hvilken del av helsetjenesten pasienten er i,

32:27.500 --> 32:34.500
om det er i en akutt fase, en type rehabiliteringsfase eller en oppfølging over tid.

32:34.500 --> 32:36.500
Det er veldig forskjellig.

32:36.500 --> 32:38.500
Det er det.

32:38.500 --> 32:47.500
Det erfor vi i klinikk at man tilpasser familiearbeidet både i omfang og form.

32:47.500 --> 32:51.500
Ettersom hva slags seksjon man jobber på.

32:51.500 --> 32:53.500
Det er fullt mulig.

32:53.500 --> 32:58.500
Det vi kan slå fast er at familiearbeid er en effektiv behandlingsmetode.

32:58.500 --> 33:06.500
Det reduserer tilbakefall, sykehusinleggelser, mindre stress og osspårørene.

33:06.500 --> 33:13.500
Det er en viktig del av den pakken eller sekken om du vil kalle det, av behandlingsmetoder.

33:13.500 --> 33:18.500
Det er et tilbytt til disse pasientene som strever med en sykehuslidelse.

33:18.500 --> 33:25.500
Men også at man kan tenke seg at familiearbeid er noe som kan utvidres og dreies om med flere lidelser.

33:25.500 --> 33:27.500
Absolutt.

33:27.500 --> 33:39.500
Jeg har tenkt at folk som strever med depresjon, der er det ikke vært noe standard at man involverer pårørene.

33:39.500 --> 33:42.500
Nei, det kjenner sikkert du mer til enn det jeg gjør.

33:42.500 --> 33:44.500
I veldig liten grad.

33:44.500 --> 33:49.500
Men det er også skrevet om det, langvarig depresjon.

33:49.500 --> 33:50.500
Så bra.

33:50.500 --> 33:52.500
Det er viktig det er.

33:52.500 --> 33:54.500
Det må være viktig.

33:54.500 --> 34:03.500
Så det er jo sånn at jeg som stipendiat nå sitter og hopper litt på stolen når jeg etter hvert leser meg enda mer opp.

34:03.500 --> 34:08.500
Jeg har jo fulgt dette feltet i 15 år, men har jo fått muligheten å lese enda mer.

34:08.500 --> 34:19.500
Jeg blir jo veldig frustrert over at det er så lite grad av familieinvolvering når vi vet hvor virksomt det er på så mange områder.

34:19.500 --> 34:28.500
Det er jo bare en liten del vi har vært innom nå, men det finnes et mangfold av studier som viser effekt på ulike områder, både for den som er syk og pårørende.

34:28.500 --> 34:31.500
Den frustrasjonen deler jeg i, Rene.

34:31.500 --> 34:38.500
Da skal vi avslutte med å si at det er feil behandling hvis man ikke involverer pårørende med en alvorlig syksklerisse.

34:38.500 --> 34:41.500
Jeg slutter meg helt til det opptogget der inne, Ivar.

34:41.500 --> 34:43.500
Dette har vært veldig spennende.

34:43.500 --> 34:47.500
Jeg ser at klokka tikker og takker her, så jeg tror vi må avslutte.

34:47.500 --> 34:50.500
Tusen takk for at du stilte opp, Rene.

34:50.500 --> 34:52.500
Bare hyggelig.

34:52.500 --> 34:56.500
Da avslutter vi denne episoden, og vi høres.

34:56.500 --> 35:08.500
Jeg har lyst til å takke senioringeniør Morten Skoglund ved seksjonen for medisinsk informatikk her ved Universitetet i Oslo, som hele tiden styrer det tekniske.

35:08.500 --> 35:10.500
Vi høres!

Publisert 11. aug. 2023 12:22 - Sist endret 11. aug. 2023 12:22