00:13.000 --> 00:17.000
Hei og velkommen til en ny episode av Psykopodden.
00:17.000 --> 00:24.000
Vi fortsetter serien vår med hvordan det er å jobbe i ulike deler av psykiatrien.
00:24.000 --> 00:26.000
I dag har vi kommet til sikkerhetspsykiatri.
00:26.000 --> 00:30.000
Jeg heter Unn Herkevik og er førsteannonymsdiskipsikatri her på Universitetet i Oslo.
00:30.000 --> 00:37.000
Med meg i dag har jeg vært så heldig å få overlege ved lokal sikkerhetspost på Gaustas sykehus.
00:37.000 --> 00:42.000
Christina Bell som også er stipendiat her ved universitetet. Velkommen til deg.
00:42.000 --> 00:44.000
Takk for det.
00:44.000 --> 00:46.000
Veldig hyggelig å ha deg med.
00:46.000 --> 00:55.000
Vi har jo hatt denne serien i Psykopodden hvor vi har snakket litt om ulike måter å jobbe som psykiater på.
00:55.000 --> 00:59.000
Nå har du i mange år vært psykiater på en sikkerhetspsykiatrisk post.
00:59.000 --> 01:03.000
Hva kjennetegner sikkerhetspsykiatri?
01:03.000 --> 01:10.000
Sikkerhetspsykiatri er på mange måter ganske likt vanlig psykiatri og psykoseposter.
01:10.000 --> 01:13.000
Men det er også noe som skiller dem.
01:13.000 --> 01:22.000
Saken med sikkerhetspsykiatri er at pasienten ofte er til fare for seg selv eller for andre.
01:22.000 --> 01:28.000
Og i alle fall har behov av mye oppfølging og god bemanning.
01:28.000 --> 01:35.000
Så en sikkerhetspsykiatrisk post er bedre bemannet enn en vanlig psykiatrisk post?
01:35.000 --> 01:40.000
Ja, det er den der bedre bemanningen både på dag og på natt.
01:40.000 --> 01:47.000
Personale har også veldig god trening i å forbygge farlige situasjoner.
01:47.000 --> 01:54.000
De har også god trening i det som heter samhandling.
01:54.000 --> 02:00.000
Som er å håndtere pasientene dersom det blir truene eller farlige situasjoner.
02:00.000 --> 02:06.000
Du sier at dere har mange pasienter som kan være farlige.
02:06.000 --> 02:10.000
At det er en risiko for farlighet hos dere.
02:10.000 --> 02:13.000
Hvordan jobber dere med det?
02:14.000 --> 02:19.000
Vi har veldig stor vekt på å forbygge.
02:19.000 --> 02:23.000
Vi er opptatt av at pasientene våre skal trives hos oss.
02:23.000 --> 02:28.000
Og at vi skal gi dem best mulig hjelp og støtte.
02:28.000 --> 02:34.000
De fleste sikkerhetspasienter er ikke til fare for andre.
02:34.000 --> 02:39.000
Men de som er hos oss er gjerne det i all fall i perioder.
02:40.000 --> 02:47.000
Når man er psykotisk kan man bli paranoid, redd og engstelig.
02:47.000 --> 02:55.000
Få vrangforestillinger og hausinasjoner som kan føre til at man kan agere på dem.
02:55.000 --> 02:59.000
For eksempel at man tenker at noen vil en vondt.
02:59.000 --> 03:04.000
At noen vil en vondt rett og slett.
03:04.000 --> 03:08.000
Da kan de bli truene og aggressive som følge av det.
03:09.000 --> 03:15.000
Det er viktig at de fleste som har en psykoselidelse er ikke farlige.
03:15.000 --> 03:17.000
Men noen få er det.
03:17.000 --> 03:20.000
Og noen få av dem er i sikkerhetspsykiatrien.
03:20.000 --> 03:23.000
Men er det stort sett psykosepasienter dere har?
03:23.000 --> 03:26.000
Ja, vi har stort sett psykosepasienter.
03:26.000 --> 03:28.000
Det er forskjellige diagnoser.
03:28.000 --> 03:33.000
De fleste har en form for skizofreni.
03:33.000 --> 03:39.000
Men vi har også pasienter med andre diagnoser som paranoid psykose eller bipolar lidelse.
03:39.000 --> 03:45.000
Det kan være forskjellige former for alvorlig psykisk lidelse.
03:45.000 --> 03:51.000
De har ofte komorbiditet, gjerne i form av personlighetsforstyrrelser.
03:51.000 --> 03:55.000
De kan ha forskjellige former.
03:55.000 --> 04:03.000
De kan ha ADHD, autismeforstyrrelser og andre ting i tillegg.
04:03.000 --> 04:07.000
Og selvfølgelig somatisk komorbiditet.
04:07.000 --> 04:10.000
Så det er et sammensatt bilde?
04:10.000 --> 04:15.000
Ja, men absolutt psykose. Det er jo en psykosepost jeg jobber på.
04:15.000 --> 04:20.000
Hvordan kommer man seg inn?
04:20.000 --> 04:22.000
Hva er veien inn til sikkerhetspsykiatrien?
04:22.000 --> 04:26.000
De fleste kommer vel ikke rett til en sikkerhetspsykiatrisk post?
04:26.000 --> 04:29.000
Hvilke pasienter er det dere får?
04:29.000 --> 04:33.000
De fleste har vært innlagt på andre poster først.
04:33.000 --> 04:36.000
De fleste har en ganske lang historie når de kommer til oss.
04:36.000 --> 04:44.000
Men det som gjerne har skjedd er at de har vært truende, utagerende eller voldelige ute.
04:44.000 --> 04:50.000
At noen har blitt veldig bekymret og sett at her trenger de hjelp.
04:50.000 --> 04:55.000
At noen trenger å bli ivaretatt og at noen går på sikkerhet.
04:55.000 --> 05:01.000
Noen få er også bare til fare for seg selv, som har mye selvskadingsproblematikk.
05:01.000 --> 05:06.000
Ikke at det er bare bare, men det er en liten del av pasientgruppa vår.
05:06.000 --> 05:15.000
Når du snakker om dette med fare for å ta den pedagogiske siden for legestudentene som hører på,
05:15.000 --> 05:20.000
er det ofte farekriterier de er innlagt på, eller er det andre veier?
05:20.000 --> 05:27.000
Det er farekriterier. Vi har ingen pasienter som er frivillig innlagt.
05:27.000 --> 05:34.000
Alle er enten innlagt på 3-3, på tvang, ellers har de dom til behandling.
05:34.000 --> 05:37.000
Men da har de gjerne gjort noe alvorlig.
05:37.000 --> 05:39.000
Hva vil det si å ha dom til behandling?
05:39.000 --> 05:43.000
Det er en såkalt særreaksjon som man kan idømmes av domstolene.
05:43.000 --> 05:51.000
Dersom man har gjort noe alvorlig mot andre.
05:51.000 --> 05:57.000
Det dreier seg ofte om alvorlig fysisk skade på andre, gjerne gjentatt episoder.
05:57.000 --> 05:59.000
Det kan dreie seg om drap.
05:59.000 --> 06:04.000
Det kan også dreie seg om gjentatt veldig plagsom oppførsel,
06:04.000 --> 06:08.000
men det skal jo være alvorlig før man får dom til behandling.
06:08.000 --> 06:10.000
Det er dette vi leser om i media,
06:10.000 --> 06:13.000
at hvis folk blir vurdert som utilregnelige,
06:13.000 --> 06:15.000
så får de en dom til behandling,
06:15.000 --> 06:19.000
hvis det er psykose som er grunnlaget for den utilregneligheten.
06:19.000 --> 06:23.000
Ja, da har de gjerne vært psykotiske i gjerningsarbeid.
06:23.000 --> 06:28.000
De har ikke vært tilregnelige når de har begått en voldelig handling.
06:28.000 --> 06:34.000
Så tenker man at de er i behov av hjelp og støtt,
06:34.000 --> 06:36.000
og må være i institusjon,
06:36.000 --> 06:38.000
om man tenker i hvert fall i en periode.
06:38.000 --> 06:42.000
Og så tenker man at de skal ha behandling, ikke straff.
06:42.000 --> 06:44.000
Så de skal ikke i fengsel,
06:44.000 --> 06:47.000
de skal rett og slett ha hjelp og støtte,
06:47.000 --> 06:50.000
og god oppfølging rundt seg.
06:50.000 --> 06:52.000
Sikkerhetspostene brukes til det.
06:52.000 --> 06:57.000
Nemlig så de behandles sammen med pasienter som ikke har gjort noe kriminelt?
06:57.000 --> 07:01.000
Ja, det kan du si.
07:01.000 --> 07:03.000
Vi har jo pasienter som ikke har gjort noe kriminelt,
07:03.000 --> 07:08.000
vi har for eksempel pasienter som bare har vært veldig truende,
07:08.000 --> 07:11.000
uten at de egentlig har gjort noe alvorlig vold.
07:11.000 --> 07:15.000
Og vi har jo som sagt også pasienter som er til fare for seg selv, selvskadret.
07:15.000 --> 07:19.000
Ja, det er jo alle grader av dette her.
07:19.000 --> 07:25.000
Men hovedsaken er jo at de er til en viss fare for seg selv eller andre.
07:26.000 --> 07:30.000
Når en pasient dømmes til behandling,
07:30.000 --> 07:34.000
hvordan jobber man som psykiater med denne pasientgruppa?
07:34.000 --> 07:42.000
For det er jo litt prisgitt at noen har dømt denne personen til et opphold i avdelingen,
07:42.000 --> 07:48.000
som er noe ganske annet enn at man vet hvordan den er lagt inn i primært behandlingsøyemedd.
07:48.000 --> 07:50.000
Det er ikke så veldig forskjellig heller,
07:50.000 --> 07:52.000
for når du får en pasient som har dømt til behandling,
07:52.000 --> 07:56.000
så er det behandler for den pasienten på vanlige vis,
07:56.000 --> 08:00.000
men du har jo et ekstra samfunnsansvar.
08:00.000 --> 08:03.000
Du vet at pasienten er dømt til behandling,
08:03.000 --> 08:06.000
og det er slik at hvert tredje år skal det vurderes
08:06.000 --> 08:09.000
hvordan den dommen skal opprettholdes eller ikke.
08:09.000 --> 08:13.000
Så man har jo på en måte en liten opphold,
08:13.000 --> 08:16.000
så man vet hvordan den dommen skal opprettholdes eller ikke.
08:16.000 --> 08:22.000
Så man har jo kontakt med statsadvokater og politiadvokat
08:22.000 --> 08:28.000
om å sende inn en årlig statusrapport på hvordan det går med pasienten
08:28.000 --> 08:32.000
til det som heter Nasjonalkoordineringsenhet for dømt til behandling.
08:32.000 --> 08:36.000
Så det er litt praktiske ekstraoppgaver,
08:36.000 --> 08:41.000
men jeg vil si at veldig mye av jobben er akkurat lik med de som har dømt til behandling,
08:41.000 --> 08:44.000
som med de som er vanlig innlagt på tvang.
08:44.000 --> 08:50.000
Vanligvis har de jo ganske lange innleggelser,
08:50.000 --> 08:55.000
men utgangspunktet er at de ikke trenger å være mer enn noen få uker i posten,
08:55.000 --> 08:59.000
dersom de er såpass fungerende at man tenker at de kan være ute
08:59.000 --> 09:05.000
som andre pasienter som er på tvunget psykisk helseværen uten døgnopphold,
09:05.000 --> 09:10.000
eller at man kan flytte dem til lavere nivåer som ikke er sikkerhetsposter.
09:10.000 --> 09:15.000
De fleste har ganske lange opphold på en sikkerhetspost av de som har dømt til behandling.
09:15.000 --> 09:20.000
Vi trenger å vurdere hvordan de fungerer, vi trenger å optimalisere behandling,
09:20.000 --> 09:24.000
medikamentelt og på andre måter.
09:24.000 --> 09:30.000
Vi driver veldig mye med aktivisering, få dem i aktivitet, trening.
09:30.000 --> 09:35.000
Vi har masse forskjellige tilbud på Gaust for disse pasientene,
09:35.000 --> 09:40.000
og prøver å lage best mulig opplegg for dem mens de er hos oss.
09:40.000 --> 09:43.000
Så de behandles som vanlig?
09:43.000 --> 09:47.000
Man behandler alle pasienter som pasienter, uavhengig av måten man har kommet til dem,
09:47.000 --> 09:52.000
men så er det mer formelt papirarbeid og flere instanser utenom
09:52.000 --> 09:58.000
som må forholde seg i forhold til når de kan slippe ut, eller når de kan skrives ut, heter det vel?
09:58.000 --> 10:04.000
Ja, det vil si det er litt mer papirarbeid, litt mer kontakt med politi og advokater,
10:04.000 --> 10:09.000
enn det er med de andre pasientene, men ellers er oppfølgingen ganske lik.
10:09.000 --> 10:13.000
Men når du da skriver disse, og det tenker jeg som generelt,
10:13.000 --> 10:17.000
at dere har en post med mange pasienter som kan være til fare for seg selv,
10:17.000 --> 10:23.000
hvordan vurderer du at de er friske nok, eller hva som er sikkert ferdigbehandlet hos dere,
10:23.000 --> 10:27.000
og kan gå videre i systemet eller skrives ut? Hva legger du deg vekt på da?
10:27.000 --> 10:34.000
Det er jo alltid litt vanskelig å si om pasienten kan bli enda bedre,
10:34.000 --> 10:40.000
men det vi ofte ser er at når de kommer til oss, så er de gjerne ganske dårlige,
10:40.000 --> 10:46.000
ganske psykotiske, drevet og kan være ganske fientlige.
10:46.000 --> 10:50.000
Fientlighet er jo også et psykosymptom, det må man huske på.
10:50.000 --> 10:58.000
Så gir man dem trygging og støtte og samtaler og trening og alt mulig,
10:58.000 --> 11:04.000
men vi starter jo selvfølgelig med, altså medisiner er en ganske stor del av sikkerhetspsykiatrien,
11:04.000 --> 11:10.000
antipsykotika, og da er det ofte at de ikke har noe innsikt i at de er syke,
11:10.000 --> 11:15.000
de ønsker ikke medisiner, og derfor driver vi jo en god del med tvangsmedisinering.
11:15.000 --> 11:21.000
Vi prøver jo så godt vi kan å unngå det, vi prøver å få dem med på frivillig medisinering,
11:21.000 --> 11:25.000
men det er absolutt mye tvangsmedisinering og mye bruk av sprøyter,
11:25.000 --> 11:29.000
altså det er posprøyter i sikkerhetspsykiatrien.
11:29.000 --> 11:34.000
Og så ser vi jo at de blir bedre, altså de aller fleste blir bedre,
11:34.000 --> 11:40.000
noen blir jo veldig bra, så å si friske på medisin,
11:40.000 --> 11:45.000
at de fungerer helt usykotisk og sånn, men alle blir ikke så fine,
11:45.000 --> 11:47.000
noen har restsymptomer.
11:47.000 --> 11:53.000
Det vi vurderer, vi ser jo hvordan det går, altså når vi har observert dem over noen måneder,
11:53.000 --> 11:57.000
eller kanskje et år, kanskje to år, så ser vi jo hvordan de blir,
11:57.000 --> 12:00.000
og etter hvert så tenker vi jo at, ok, nå er vi kommet dit,
12:00.000 --> 12:03.000
nå tror vi kanskje ikke pasienten blir så veldig mye bedre,
12:03.000 --> 12:08.000
nå er pasienten ganske bra, nå er det på tide å komme videre.
12:09.000 --> 12:16.000
Og da er det jo helt forskjellig, noen pasienter kommer seg da videre til en bemannet bolig,
12:16.000 --> 12:21.000
andre skal videre til en annen institusjon som kanskje er ikke fullt så lukket som sikkerhetsposten,
12:21.000 --> 12:27.000
noen kommer over i mer vanlige boliger da, med oppfølging fra DPS bare.
12:27.000 --> 12:33.000
Så det er på en måte mange utfall, og det tenker jeg jo er, det er jo fint å ha med seg.
12:33.000 --> 12:42.000
Men når man har denne pasientgruppen hos seg, så er det vel også noe med å vurdere voldsrisiko,
12:42.000 --> 12:44.000
hvordan gjør dere det i praksis?
12:44.000 --> 12:49.000
Ja, det er ofte litt av bestillingen til oss da, det er jo å gjøre en såkalt voldsrisiko-vurdering,
12:49.000 --> 12:56.000
og da gjør vi noe som heter HCR20, som er en ganske omfattende voldsrisiko-vurderingsopplegg,
12:56.000 --> 13:00.000
altså så man må gå på kurs for å lære, de kursene heter Vivo,
13:00.000 --> 13:08.000
og et sånt HCR20 skal være tverrfaglig, så det skal være flere involverte da, når det skal gjøres en sånn vurdering.
13:08.000 --> 13:14.000
Og da gjør man det utenfor kjennskap til pasienten, men også et gjennomgang av journal,
13:14.000 --> 13:21.000
et gjennomgang av politirapporter, og etter samtaler med pårørende komparenter,
13:22.000 --> 13:30.000
så det skal være i et mest mulig riktig og godt bilde av hele situasjonen til pasienten.
13:31.000 --> 13:36.000
Og hva er det dere vektlegger da, når dere vurderer den type farligheter?
13:36.000 --> 13:41.000
Men på akuttavdelingene så gjør man jo ofte en rask verisk, som er ti punkter hvor man skårer
13:41.000 --> 13:48.000
akkurat hvordan man opplever pasienten her og nå, med noen historiske elementer og noen aktuelle momenter,
13:48.000 --> 13:51.000
men HCR20, hva vektlegger man i den?
13:51.000 --> 13:56.000
Jo, altså vi kan også bruke verisk 10 innledningsvis noen ganger,
13:56.000 --> 14:02.000
men HCR20 er mer omfattende, det er delt i tre da, det er historiske ledd,
14:02.000 --> 14:07.000
også er det kliniske ledd, og så er det risikohåndteringsledd.
14:07.000 --> 14:12.000
Og de historiske leddene, det er jo fortiden, kliniske ledd er nåtid,
14:12.000 --> 14:17.000
og risikohåndtering blir også at man tenker fremover hva som er risikofaktorene her da.
14:18.000 --> 14:27.000
Og ja, så da når man ser på historikken så går man helt tilbake i tid og ser på hvordan pasienten har fungert før,
14:27.000 --> 14:32.000
hva han har gjort av voldelige handlinger, andre former for kriminelle handlinger kanskje,
14:32.000 --> 14:36.000
hvordan rett og slett fortiden har vært,
14:36.000 --> 14:41.000
også det går jo inn på mer sånn litt personlige ting også,
14:41.000 --> 14:45.000
hva slags relasjoner har pasienten hatt til andre,
14:45.000 --> 14:52.000
hvordan har han fungert, ja, generelt ganske sånn omfattende historisk gjennomgang av historikken til pasienten.
14:52.000 --> 14:55.000
Og så ser vi på klinikken nå, det er kliniske leddene,
14:55.000 --> 15:01.000
altså det er HCRTV, historiske kliniske risikohåndteringsledd, står de bokstavene for.
15:01.000 --> 15:02.000
God huskregel.
15:02.000 --> 15:03.000
God huskregel.
15:03.000 --> 15:08.000
Og da når vi ser på de kliniske leddene så går vi jo mye på, ikke sant, diagnose,
15:08.000 --> 15:14.000
er det bare en psykosediagnose, eller har den kanskje en personlighetsforstyrrelse i tillegg,
15:14.000 --> 15:17.000
kanskje da en dissocialt personlighetsforstyrrelse,
15:17.000 --> 15:24.000
eller en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, eller andre, som vi ser på.
15:24.000 --> 15:30.000
Og så ser vi jo på hvordan pasienten fungerer her og nå, det er liksom de kliniske leddene,
15:30.000 --> 15:33.000
også risikohåndteringsledd, er det hva som kan bli problemerne fremover,
15:33.000 --> 15:37.000
hvor mye støtte vil pasienten få ut av, har han noe pårørende,
15:37.000 --> 15:43.000
er det noe trygghet i jobbsammenhengelig aktivitet,
15:43.000 --> 15:48.000
er det noe som holder pasienten på plass der ute, hva slags bolig skal vedkommende til,
15:48.000 --> 15:54.000
er det mye rus der, ja, se på alle mulige risikofaktorer for fremtidig vold.
15:54.000 --> 16:02.000
Så da gjør du denne type ganske sånn omfattende karakteriseringen for å best mulig,
16:02.000 --> 16:04.000
eller systematisk mulig da, kanskje, å få oversikt over alt.
16:04.000 --> 16:08.000
Men det henger bare med på det du sa, på de kliniske variablene,
16:08.000 --> 16:15.000
at psykoselidelse, som er noe som øker voldsrisikoen,
16:15.000 --> 16:19.000
så tok du også frem et par personlighetsforstyrrelser,
16:19.000 --> 16:27.000
dyssosial personlighetsforstyrrelse og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse,
16:27.000 --> 16:32.000
er det også med å øke risikoen for voldelighet?
16:32.000 --> 16:37.000
Ja, så særlig den dyssosial personlighetsforstyrrelsen gjør jo det,
16:37.000 --> 16:41.000
og da har man jo forskjellige grader av det.
16:41.000 --> 16:52.000
Du kan jo ha en dyssosial personlighetsforstyrrelse som fører til at du har lite respekt for lover og regler,
16:52.000 --> 16:59.000
og at du, ikke sant, man gjør gjerne en skid 2 for å vurdere det.
16:59.000 --> 17:06.000
Det man egentlig vurderer med skid 2, det er jo antisocial personlighetsforstyrrelse.
17:06.000 --> 17:13.000
Det ligner jo ganske mye på dyssosial personlighetsforstyrrelse, som er den diagnosen som står i CD 10.
17:13.000 --> 17:18.000
Men da går man jo tilbake i tid og ser på hva gjorde pasienten i oppveksten.
17:18.000 --> 17:26.000
Skulket skolen, rømte hjemme fra stjal, gjorde innbrudd, var slem mot andre,
17:26.000 --> 17:32.000
mobbet, altså hva man har gjort i oppveksten, og når man er voksen.
17:32.000 --> 17:35.000
Så det går veldig på adferd, den diagnosen der.
17:35.000 --> 17:44.000
Så har vi også de som er veldig dyssosiale, som går over til å være rett og slett psykopatiske,
17:44.000 --> 17:48.000
og skåre høyt på psykopatisk skåre.
17:48.000 --> 17:51.000
Men da bruker vi et annet instrument igjen.
17:51.000 --> 17:56.000
Ja, og dette er jo psykopati. Det tenker jeg var fint du touchet inn på nå,
17:56.000 --> 17:59.000
for det er jo lettere du også jobber med i doktorgradsprosjektet ditt,
17:59.000 --> 18:04.000
hvor du jobber litt med komorbiditet mellom antisocialitet og psykopati og psykose.
18:05.000 --> 18:09.000
I denne gruppa med voldelige psykosepasienter.
18:11.000 --> 18:18.000
Og i media og rundt oss er jo psykopati noe som vi hører mye og ofte.
18:20.000 --> 18:27.000
Men i medisinen er ikke det en diagnos som vi setter ut fra de diagnosesystemene vi har nå.
18:27.000 --> 18:32.000
Kan du fortelle litt hva er psykopati, og hvordan måler man det?
18:33.000 --> 18:41.000
I Norge snakker vi ikke særlig om psykopati, i hvert fall ikke om psykiatrien i det daglige.
18:41.000 --> 18:44.000
Det er jo ikke noen diagnoser enda.
18:46.000 --> 18:49.000
Men i USA brukes det veldig mye mer,
18:49.000 --> 18:55.000
og det ser ut til at det kommer mye mer med nå i DSM-5,
18:55.000 --> 19:05.000
som et tillegg til å forklare en mer alvorlig grad av dystocialitet.
19:07.000 --> 19:17.000
Det som er med psykopati, det måles via det som heter PCLR,
19:17.000 --> 19:19.000
altså Psychopathy Checklist.
19:20.000 --> 19:26.000
Det er en liste med 20 LED, hvor man går inn og ser på pasienten.
19:26.000 --> 19:34.000
Men hovedsaken er jo mangelende empati, at man ikke har så mye medfølgsel med andre.
19:34.000 --> 19:40.000
Man opplever litt anger for ting man gjør.
19:40.000 --> 19:45.000
Man er gjerne beregnet og kalkulert, gjerne litt grandios.
19:45.000 --> 19:49.000
Man har litt overfladiske relasjoner til andre.
19:50.000 --> 19:53.000
Litt samvittighetsløs og kald, egentlig.
19:53.000 --> 19:59.000
Og da er det jo også litt sånn tendens til å kjede seg, eller spenningsøkende.
19:59.000 --> 20:01.000
Det er mange forskjellige ting her,
20:01.000 --> 20:05.000
men det som gjør at det øker i stor grad risikoen for vold,
20:05.000 --> 20:10.000
når man er litt samvittighetsløs og ikke frykter konsekvenser,
20:10.000 --> 20:12.000
og egentlig ikke bryr seg så mye om andre.
20:13.000 --> 20:16.000
Så det kan bli veldig alvorlig.
20:16.000 --> 20:22.000
Det er noe man ser litt i når man gjør HCR20.
20:22.000 --> 20:24.000
Det blir som en del av disse trekkene.
20:24.000 --> 20:27.000
Inngår de i HCR20, eller er det noe som kommer på siden?
20:27.000 --> 20:30.000
Ja, man vil legge til det hvis det er høy grad av psykopati,
20:30.000 --> 20:33.000
så vil man beskrive det også inn i den HCR20.
20:33.000 --> 20:38.000
Når man har skrevet litt om alle disse H-ledene, C-ledene og R-ledene,
20:38.000 --> 20:42.000
så vil man prøve å se for seg noen scenarier.
20:42.000 --> 20:45.000
Man kaller det bestefallsscenario og verstefallsscenario.
20:45.000 --> 20:51.000
Hvis pasienten får støtteoppfølging, aktivitet og medisinering,
20:51.000 --> 20:54.000
og alt går etter planen, da har man et bestefallsscenario.
20:54.000 --> 20:57.000
Da regner man med at pasienten vil fungere sånn og sånn.
20:57.000 --> 20:59.000
Så skal man se for seg et verstefallsscenario,
20:59.000 --> 21:02.000
at ting ikke fungerer, pasienten samarbeider ikke,
21:02.000 --> 21:06.000
kanskje ikke tar medisiner, gjerne begynner å ruse seg igjen,
21:06.000 --> 21:10.000
hvis det har vært et rusproblem der, og at ting ikke går bra,
21:10.000 --> 21:12.000
hva som faktisk kan skje i verste fall.
21:12.000 --> 21:14.000
Det er også en del av HCR20.
21:14.000 --> 21:20.000
Til slutt lister man opp en slags håndteringsplan,
21:20.000 --> 21:25.000
med hvordan vi tenker at denne pasienten best mulig skal håndteres,
21:25.000 --> 21:31.000
for å lage et godt opplegg for de som skal følge pasienten videre.
21:31.000 --> 21:35.000
Det er en ganske omfattende og stor sak, HCR20.
21:35.000 --> 21:37.000
Vi bruker veldig mye tid på å gjøre det.
21:37.000 --> 21:41.000
Vi har mange møter, sitter og diskuterer og skriver disse så godt vi kan.
21:41.000 --> 21:44.000
Det virker som det legger mange føringer for hvordan dere tenker rundt,
21:44.000 --> 21:49.000
at det du ser inn i denne, er så mye av hvordan man tenker rundt behandling
21:49.000 --> 21:52.000
i en sikkerhetspsykiatrisk post, med å dempe psykosesymptomer,
21:52.000 --> 21:57.000
med å kartlegge eventuell komorbiditet med andre uheldige personlighetstrekk
21:57.000 --> 21:59.000
og rus, som du snakket om,
21:59.000 --> 22:05.000
og de type sosiale strukturer vi ser ved så mange psykiske lidelser,
22:05.000 --> 22:08.000
at det er bedre å ha et godt sosialt nettverk,
22:08.000 --> 22:11.000
en jobb å gå tilbake til og en bolig å bo i, enn å ikke ha det.
22:11.000 --> 22:14.000
Det er det som er så trist for disse pasientene,
22:14.000 --> 22:18.000
for mange har ødelagt nettverket sitt fordi de har vært så syke.
22:18.000 --> 22:20.000
Det er trist.
22:20.000 --> 22:23.000
Det er mange som ikke får noe besøk i det hele tatt,
22:23.000 --> 22:27.000
og som har veldig redusert nettverk der ute.
22:27.000 --> 22:31.000
Da prøver vi å hjelpe litt så godt vi kan med trett oppfølging
22:31.000 --> 22:35.000
fra forskjellige faktimmer, DPS og ruskonsulenter,
22:35.000 --> 22:41.000
og vi prøver gjerne å koble på støttekontakter og forskjellig aktiv på dagtid.
22:41.000 --> 22:48.000
Det er forskjellige steder hvor de kan gå og ha noen jobb-lignende aktivitet.
22:48.000 --> 22:52.000
Vi prøver å lage litt nettverk for disse som ikke har det.
22:53.000 --> 22:58.000
Det kan være leit at mange har ødelagt nettverket sitt,
22:58.000 --> 23:01.000
eller kanskje aldri har hatt det.
23:01.000 --> 23:09.000
Det er et fint sted å begynne å avrunde det med at sikkerhetspsykiatrien er en litt sånn...
23:09.000 --> 23:12.000
Hva skal man si?
23:12.000 --> 23:19.000
Den mest alvorlige psykiatriske subspesialiteten vi har,
23:19.000 --> 23:23.000
er at vi har mye pasienter med farlighetsproblematikk,
23:23.000 --> 23:27.000
men at sikkerhetspsykiatrien ikke jobber alene.
23:27.000 --> 23:31.000
Man jobber tett opp mot alle mulige andre instanser i psykisk helseværen,
23:31.000 --> 23:36.000
og ute i kommunene og ellers, og domstolene i de tilfellene hvor det er relevant.
23:36.000 --> 23:43.000
Det er ikke sånn at sikkerhetspsykiatrisk post er en slags endestasjon,
23:43.000 --> 23:46.000
men at det som alle andre poster jobbes med,
23:46.000 --> 23:53.000
at pasienten skal komme ut og leve de best mulige livene de kan leve.
23:53.000 --> 23:57.000
Absolutt. Rehabilitering og å prøve å forberede pasienten på et liv utenfor,
23:57.000 --> 24:01.000
er en stor del av det vi driver med.
24:01.000 --> 24:05.000
Da vil jeg si tusen takk for at du kom hit i studio i dag, Kristina Bell,
24:05.000 --> 24:10.000
og delte erfaringer fra livet som overlege i sikkerhetspsykiatri.
24:10.000 --> 24:15.000
Og så vil jeg takke Martin Skoglund ved seksjonen for medisinsk informatikk,
24:15.000 --> 24:18.000
for at han styrer teknikken for oss.
24:18.000 --> 24:21.000
Og takk til deg som lytter. Vi høres igjen.
24:21.000 --> 24:22.000
Takk.